Feltid.3, mulig st.a.lok. på kant av terasse 10 - 15 m over Lågen. Totalt tatt 9 prøvestikk, funn av kull i flere. Funn av enkelte mulig bearbeida kvartsittbiter, men ingen sikre. Fornminnet må bedømmes som tvilsom.
Lokaliteten består av 17 kokegroper, 13 stolpehull, 13 nedgravninger, 1 kullflekk, et område med flere kokegroper som ligger veldig tett og et mulig ildsted. På lokaliteten ble det registrert en stolperekke, som høyst sannsylig inngår i en huskonstruksjon. Det ble sendt inn kullprøve fra et mulig ildsted innenfor stolperekken, og denne viste at huset er fra folkevandringstid.
Skansen jernbanebro ble tatt i bruk for jernbanetrafikk 22. mars 1918, og var den første av sin type her i landet. Broen ble bygd som klaffebro etter system Strauss. Denne type klaffebro har en kontravekt opphengt i et stangparallellogram, samt motorer og tannhjul for å løfte og senke klaffen på broen. Designeren, Joseph Baermann Strauss (1870-1938), var en kjent amerikansk ingeniør og konstruktør. Hans mest berømte arbeid er som ansvarlig for oppføringen av Golden Gate-broen i San Francisco, California.
For manøvrering av Skansen jernbanebro benyttes elektrisk drivkraft, transformert i en egen transformatorstasjon. Broens løftemaskineri er anbrakt i et maskinhus oppe i tårnet. Kraften overføres gjennom transmisjonsanlegg til drev ute ved bæreveggene. Drevene virker på tannstenger anbrakt i opereringsstenger som i den andre enden er dreibart festet til broklaffen på samme tapp som forbindelsesstengene mellom broklaffen og kontravektens fagverk. Kontravekten er av armert betong og støpt om et tetraedrisk romfagverk som overfører betongvekten til bæreveggene. Broen manøvreres fra operatørhuset som er bygd på fjordsiden av tårnkonstruksjonen. Transformatoren er plassert i et mindre, separat sidebygg på samme side.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdstun med 4 gamle hus og en nyere låve. Våningshuset er tømra opp etter jordskifte rundt 1893 med noe gjenbruk av gamle materialer, snekkerbod i reisverk fra 1893, middelalderstabbur fra 1528 og stabbur med sjeltersval trolig fra 1700-tallet
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabbur i en etasje. Stabburet har bare ett rom og det er ikke sval eller overbygning foran inngangsdøra i vestgavlen. Stabburet står på trestabber med skiferheller på toppen for å bekytte stabburet mot mus. Lafteverket har såkalt Misværlaft, en hoggemåte som vi så langt bare kjenner fra Salten i årene fram mot 1650. Stabburet på Engesbakk er årringsdatert til 1528. Det er reparert ca. 2006 og har nevertekt torvtak
Fangstgropanlegg med 21 groper, hovedsaklig for reinsdyrfangst. Både vanlige jordgroper og i steinsatt versjon. Noe ulik forfallsgrad. Fangstanleggets lengde er drøyt 1.5 km langs en Ø - V akse, som har sperret viltets trekkvei i N-S retning. Både setervoll(Åkeråsetra) og veianlegg til Mefurua er anlagt omtrent midtveis i fangstgroptraseen(mellom grop 12 og 13). Det er sannsynlig at det opprinnelig kan ha vært flere groper i dette området.
Fk. 1/3 (Ross 6a): Røys, ligg delvis under det gamle bøgjerdet. Ho er svært overgrodd, men kan sjåast som ei svak forhøgning i terrenget, der stein stikk opp av bakken. Av den nordlege delen av røysa er vel 3 m synleg. Ho har truleg vore oppimot 7 m i tverrmål. Det er tatt ein del stein til steingjerdet som skjer tvert over røysa. Røysa ligg mykje nedgrodd inne i ei klyngje med lauvtre. Fk. 1/4 (Ross 6b): Lita røys tett N for fk 1/3. Røysa er svært overgrodd og berre eit fåtal stein stikk opp gjennom undervegetasjonen. Avgrensing med sonderingsbor viser ei utstrekning på 3 - 4 m i tverrmål. Røysa er svært låg. Fk. 1/5 (Ross 6c): Røys, skal ligga 1 m A-NA for fk 1/3, men her er i dag ikkje råd å finna at røysa. Truleg er den fjerna i samband med bygging av steingjerdet i gamal tid, men det bør undersøkast om røysa ikkje ligg att som ein rest under bakken. Fk. 1/6 (Ross 6d): Røys, skal ligga NA for røys fk. 1/3, men er i dag ikkje synleg og ho er truleg bortrydda. Fk. 1/7 (Ross 6e): Røys, overgrodd med orrekratt og er i dag svært lite synleg. Plasseringa er vel 10 m frå bøgarden. Fett skildrar den som den klaraste røysa. Ho er vel 9 m i tverrmål og elles låg og flat. I dag er berre nokre få steinar synlege. Fk. 1/8 (Ross 6f): Røys, er i dag ikkje råd å påvisa. Den er enten øydelagt av veganlegget opp til Furuhaug, eller så er den så overgrodd at ein ikkje kan påvisa den. Fk. 1/9 (Ross 6g): Røys, skal ligga NV for vegen opp til Furuhaug. Her fortset flaten bortover mot skuleområdet. I dag står det store furutre og steinar i undergrunnen pressa opp av røtene. Det er difor vanskeleg å fastslå ei eksakt plassering av røysa. Fk. 1/10-13 (Ross 6h - l): Røysane låg i området der det i dag står skule. Det er ikkje råd å finna nokre spor, og 6k låg truleg der skulebygninga står i dag.
Tannvordas østside - Mistra - unøyaktig stedfesting
opphav
Innlandet fylkeskommune
informasjon
Fangstgropanlegg med 9 groper som har sperret hele østlia av Tannvorda fra snaufjellet og ned til Mistra i dalbunnen. De aller fleste gropene har tydelig samme byggemetode, dvs. all oppgravd masse er lagt som ei høy "rampe" i tverrendene.