Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke, uskikker beliggenhet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Århus ligger på ei flate i sørenden av Flatsjø der denne går over i Vallaråi, kort vei nord for Seljord kirke og sør for Flatdal kirke. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til (dagens gnr. 60) Århus med (61) Prestårhus også (55) Eisand, (56) Kåsa og (57) Tveiten kunne regnes til en opphavsgård i tiden da en kirke ble reist på Århus. Øvrige kirke-/prestrelaterte navn under opphavsgården er (61/2) Prestholt, (61/5) Prestholt, Prestneset (under 56/1) og Tempelen (under 56/1,2). Ifølge Wille (1786:23), med referanse til et brev fra 1362, skulle navnet Prestårhus skyldes at denne (del av) gården ble gitt presten i bøter for drap. Rygh trekker fram en innberetning fra 1361 (DN XI:51) om drap i Seljord, men som der anført inneholder ikke dette noe om dommen og kan således ikke være det brevet Wille refererer. I tillegg er det også andre vansker med å kunne relatere dette brevet til Willes beretning (NG 330). Eldste skriftlige belegg for Århus er i 1590-årene, for Præste-Aarhus øde i 1723 (NG 330). På 1570-tallet lå ingen skyldpart i Aarhuss eller de andre gårdene til mensa ved Seljord hovedkirke (St. 213), og som kunne indikert et tidligere prestebol til en kirke på Århus. Det Wille refererer fra 1665 matrikkelen: ¿Aarhuus, præsten bruger, er i Wand-Magt og hidindtil været skatfri¿, kan likevel ses som en antydning om at et bruk av Århus tidligere har vært prestebol og deretter blitt drevet fra Seljord prestegård. (Opplyst av Jan Brendalsmo)
Ved registreringa vart det gjort funn over eit område på omlag 1000 m2. Innafor dette området var det minst tre funnkonsentrasjonar. En valde å konsentrera seg om funnkonsentrasjonen lengst i S. Eit område på 200 m2 vart avtorva maskinelt, og omlag 65 m2 vart gravd for hand. Lokaliteten er avgrensa ved bergnabbar eller tomme prøvestikk. Totalt vart det registrert 15 strukturar: 1 eldstad, 1 rydda flate og resten fargeflekkar. Det vart gjort 5916 funn på lokaliteten. Flint utgjorde over 50% av funntilfanget. Dei funnkategoriane som er daterande peikar eintydig mot seinmesolitikum. Lokaliteten representerer truleg ein bruksfase nytta i ein kort periode.
Ettersom det under registreringen var funnførende prøvestikk over hele flaten, ble hele området mellom kollene avtorvet med gravemaskin og undersøkt. Det utgjorde omlag 280 - 300 m2. Funnene lå hovedsakelig konsentrert oppe på den øverste terrassen. En del funn ble gjort i strukturene, men en del lå like utenfor og altså mellom dem. Det ble funnet i alt 11 lave, små hauger tolket som gravhauger eller gravminner. De var i hovedsak bygget opp av porøs sand med kull og litt funn i lagene. Strukturene på lok. 13 var karakteristiske og iøynefallende, men synlige først etter avtorving. Enkelte var synlige først etter gravning av det første laget. Materialsammensetningen var typisk for boplasser fra senmesolittisk tid. Særlig gjelder dette funn i haugene som lå oppe på den øverste terrassen lengst i V. Det ble funnet mikroflekker, kjerner og små slipte grønnsteinsøkser. C14-dateringene viser en konsentrasjon omkring mellomneolittisk B-fase.
Til sammen ble det gravd 7 prøvestikk, der 2 var funnførende. Det er uvisst hvor stort det funnførende området er, så kartfestingen her er kun omtrentlig. Avstanden mellom de to funnførende prøvestikkene er 25 m og det er 2 funntomme prøvestikk mellom disse. Funnmaterialet er lite. Lokaliteten er ikke utgravd.
Av 11 prøvestikk var 5 funnførende. Det funnførende området antas å være ca. 200 m2. Det ble observert en del trekull både i torvlaget og i de underliggende sandlagene. Ingen kulturlag eller andre strukturer ble observert. Funnene ble gjort fra underkanten av torvlaget og ned til ca. 50 cm under overflaten. Lokaliteten er ikke utgravd.
To prøvestikk ble tatt på en myrflate N for en lav bergrygg. Det ene var funnførende. Utstrekningen av lokaliteten er uviss. Lokaliteten er ikke utgravd.
På lokalitetsflaten er det i alt tatt 15 prøvestikk hvorav 11 var funnførende. Det funnførende arealet er totalt på ca. 500 m2. Lokaliteten kan på grunnlag av landskap og funnfordeling inndeles i fire områder. Lok. 19 er en forholdsvis stor steinalderlokalitet med en funnfrekvens på 7 funn pr. prøvestikk. Lokaliteten lå i direkte konflikt med veiplanene og ble frigitt.
Ved registreringa vart det funnførande området vurdert til å vera omlag 1000 m2. Det vart avtorva ca. 300 m2 maskinelt, og ca. 100 m2 vart gravd for hand. Det var jevnt med funn over heile flata, med unntak av ein større funnkonsentrasjon i søraustområdet. Her vart også lag 2 og 3 gravd, tilsaman omlag 65 m2. I tillegg vart to grøfter gravd, begge gjennom strukturar. Det vart funne 11 strukturar på lokaliteten: 5 stolpehol, 1 mogleg veggvoll, 1 kokegrop, 1 sandhaug, 1 kolkonsentrasjon, 1 mogleg eldstad og 1 telt/hyttekonstruksjon. Lok. 20 har ein stor funnførande flate med spor etter aktivitet frå fleire tidsrom; seinmesolitikum, eldre jernalder (veggvollen) og vikingtid (teltringen).