Følgende funn er gjort av avdøde Arnold Sundby, anslagsvis for 40-50 år siden: 1. Klubbe med skaftfure av mørk brun bergart, dannet av en naturlig rullestein. Et stykke avslått på siden mot den ene enden, ellers godt bevart. Overflaten stedvis glatt, stedvis noe forvitret. Mål: fure, br. 1,7 cm, dybde 0,5 cm. Se ellers skisse M 1:1. 2. Pilespiss av jern, meget forrustet. Se skisse M 1:1. Nærmere når og hvor på eiendommen funnene er gjort, kjenner ikke fru Sundby nærmere til. Oppbevares av fru Sundby, Jaren nedre, 26/39.
Høst 2021: Bautasteinen er flyttet ca. 270 m nordøst og står nå på stien rett ved veien.
Opprinnelig tekst:
Bautastein. Sagnkyrjke (se ID 177768 Vik kyrkjestad).
Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke, svært usikker beliggenhet. Truleg ei forveksling med Berge (lokalitet id 96362), jf. vedlagt dokument signert Olav Momrak-Haugen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På "Gaarden Berthe" ved Birtevatn under (gnr. 16) Tovsli skal det ifølge Lund ha vistes ¿Tomten efter en Kirke, og Rudera af den Muur, som har været om Kirken og Begravelses-Stedet, samt Stene som have været ved Kirke-Porten, hvilke befindes 3 Alen høie¿. Dette ble seinere avvist av J.L. Qvisling, som mente Birte var blitt forvekslet med (gnr. 19) Berge i nedre Birtedalen (NG 400, se nedenfor). Eldste skriftlige omtale av Tofflij er 1585 (NG 387), mens Byrte sammen med tre andre gårder i 1611 ble omtalt som Tovsli Ødegaarde (NG 399). Det lå ingen skyldparter i Tovsli til mensa ved Moland hovedkirke på 1570-tallet (St. 222f), og som kunne indikert et tidligere prestebol til en kirke på Tovsli. Det har høyst trolig vært et helt bygdelag inne på heiene i det som i dag er et utstrakt seterområde. Tovsli er nabogård til (gnr. 20) Vik tvers av fjellet i vest. M.B.Landstad berettet rundt 1850 som følger: ¿I Birtedalen som ligger i den samme fjellstrekningen og som nå hører til Fyresdal, bor det ennå noen mennesker. Men i gamle dager skal det ha vært langt flere mennesker der, slik at dalen utgjorde et eget kirkesogn som hadde sin egen kirke. Den skal også en gang ha sognet til Omblid (Åmli) prestegjeld. I sin ensomhet vet folket her svært lite om hva som foregår i den øvrige verden, og man skal her ennå bruke farkoster som er uthult av en eneste trestamme, i likhet med de ville kanoer¿ (Norby 1996:66). (Opplyst av Jan Brendalsmo)
Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke, usikker beliggenhet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Wille noterte følgende på slutten av 1700-tallet: ¿Ved Sligstul vises endnu Tomten af Kirken, Kirkegaarden, som nu er Ager, og en Mængde Husetomter, som har været Vaaningshuse for Bergsfolket¿¿ (Daae 1882:173f, jfr. NG 400f). Slystøl er en støl i et større stølsområde, rimeligvis et tidligere bygdelag. Eldste skriftlige omtale av Sluffstøffuel er i 1585 (NG 396). Det lå ingen skyldparter i Slystøl til mensa ved Moland hovedkirke på 1570-tallet (St. 222f), og som kunne indikert et tidligere prestebol til en kirke på Slystøl. (Opplyst av Jan Brendalsmo) Lagt til 24.08.2010: Norske Gaardnavne af. O. Rygh 1914 s. 400: Efter Kraft III S. 189 skal der have været Kirke paa Slystøl (GN.76) i Veum Sogn. Hvis dette er rigtig, maa det have været et Kapel for Bergfolkene paa det her i Egnen drevne Kobberværk, det senere Aamdals Værk. Kirken er i ethvert Fald neppe ældre end Reformationen Topografisk - Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge af Jens Kraft: Tredie Deel Christiania 1826. S. 189: ¿Aslestad og Sligstøl. Disse Gaarde, som med et felleds Navn kaldes Fjeldgaardene, da de ligge langt til Fields omtrent 1 ½ Miil fra Sognets Kirke, ere mærkværdige af de herværende Kobbergruber, og ved Sligstøl ere endnu kiendelige Spor af Bygningar og Indretninger hvilke den forhen ommældte Bjergværksdrift har foranlediget. Paa Sligstøl skal ogsaa efter Sagnet have været en Kirke, og her findes tillige Bautastene.¿ (Opplyst av Olav Momrak-Haugan)
Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke, forholdsvis godt belagt beliggende et sted i dette området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ifølge Kraft var det rundt 1800 på (nåværende gnr. 145) Blikom synlig ¿en nedsunken Kirkegaardsmur efter en Kirke, der skal have hedet Oprands Kirke¿. Tilsvarende hos Wille på slutten av 1700-tallet: ¿Ved en Plads, kaldet Paradis, i Skafse Sogn sees Rudera af en Kirke, som skal have hedt Oprans Kirke¿ (Daae 1882:170). Etter matrikkelen av 1723 var Upprann, en gammel gård, da gått inn under Blikom. Seinere på 1800-tallet refererte M.B.Landstad tradisjonen som følger: ¿Ikke langt [fra Blikom og Tingberget] sto Uppbrands kirke, omgitt av en stor bygd som det nå bare er noen få spor tilbake etter. Uppbrand er nå en støl, der en del steiner blir påvist som levninger av kirkegårdsmuren, og i marken rundt som består av skog og myrer, ser man spor av hustufter, åkre og opprydding¿ (Norby 1996:68). Eldste skriftlige omtale av Blegke er i 1585 (NG 414). Betydningen av ordet Upprann er ifølge Rygh ¿et større hus¿ (NG 416), noe som antyder en tidligere storenhet. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Blikom også (dagens gnr. 68=146) Midtgarden og (66=144) Eikeland ha utgjort (det meste av) opphavsgården i tiden da en kirke ble reist. Det lå ingen skyldparter i Blikom til mensa ved Moland hovedkirke på 1570-tallet (St. 222f), og som kunne indikert et tidligere prestebol til en kirke på Blikom. ¿Men i Lårdal kirkestol forfattet i 1688 av sogneprest Hans Povelsen Post og Jacob Jensen Morland (Hein), anføres det at Uppbrand svarer ett fåreskinn til Lårdal kirke¿ (Norby 1996:68). Dette samsvarer med det fåreskinn i Oprand som på 1570-tallet lå til fabrica ved Lårdal hovedkirke (St. 216), men det har ingen relevans mht. spørsmålet om prestebol til kirken på Upprann. Videre er det knyttet to kirkeflyttingssagn til denne kirken: ¿I gammel Tid skal Laardal have sognet til Skafsaa, og Laardølerne maatte reise over Bandak til Opranns Kirke, indtil de blev kjede af denne Kirkevei og flyttede Kirken til Stranden ved [gnr. 21] Eik¿ (NG 417). Eik er belagt som kirkested i middelalderen (se Lårdal hovedkirke). ¿Uppbrands kirke var til før stormannsdøden, blir det sagt. Siden ville man bygge kirken på Sandland hvor det en gang bodde en mektig mann. Der ble også svillene krøkte (hugget til og avrundet), men om natten ble de flyttet derfra til [gnr. 51=129] Seltveit der altså Skafså kirke kom til å stå¿ (Norby 1996:68f). Et område under Eikeland nede ved vestenden av Vråvatn heter Krossli, en mulig antydning om et tidligere kors i friluft. (kartreferanse: BM 032-5-1). Kirken: ¿På en gård i Skafså skal det ha ligget et kalveskinnsbrev som handlet om Uppbrands kirke eller som nevnte den, men nå er det borte og innholdet ukjent¿ (Norby 1996:68) Tjærekjele: ¿Blant annet skal man ha funnet en gryte som man antar at har vært brukt til å koke tjære i når man bredde kirken¿ (Norby 1996:68) Prestegård: ¿Det sies at presten bodde på Paradis, som nå er en husmannsplass under [gnr. 66] Ekeland. Antydninger til en vei fra Bandak og opp til kirken og prestegården, finnes ved klopper i myra, utgravninger i bakkebrautene m.m¿. Men der den begynner ved Bandak er det landingssted som ennå heter Prestestàen. Der la Uppbrandspresten til lands når han kom fra kjøpstaden¿ (Norby 1996:68)(opplyst av Jan Brendalsmo)
Beskrivelse fra lokalitet:
FRØYSTAUL, gnr. 119/7 Frøystaul (Dal sogn). Sagnkirke, usikker beliggenhet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
"I gamle Dage skal ellers Møe-Stranden have udgiort et Kirke-Sogn eller Annex kaldet Frøe-Sogn og har havt sin egen Kirke, hvoraf findes Levninger paa Frøe-Sæter ½ Miil Sydost fra Gaarden Holvig i Tind. Baade Kirke-Gaarden med sin Muur, nu begroet med Birk, og Rudera af selve Kirken sees der endnu. Tilforn har dette Sted været meget beboet ... " (Wille 1786:32). Frøe-Sæter er identisk med (bnr. 7) Frøystaul under (gnr. 119) Haddeland. Som del av setervollen her finnes to markeringer med rune-R på ØK. Nåværende Frøystaul kapell står noen hundre meter ned/sørøst for setervollen, nede ved elva Måne der denne danner den lille "innsjøen" Fryhøl. Frøystaul/Haddeland ligger i østenden av Møsvatn der Måne starter sitt løp ned mot Tinnsjø. Det lå ingen skyldparter i verken Frøystaul eller Haddeland til mensa ved Atrå (Tinn) eller Vinje hovedkirke på 1570-tallet (St. 228, 219) og som kunne indikerte et prestebol til kirken på Frøystaul. (Opplyst av Jan Brendalsmo)
Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
¿Hulen ligger inde i fjeldet paa Heddersvandets østside. Den er forholdsvis let tilgjængelig baade fra Tuddal og sæteren Svineroi [¿] Naar man gaar fra Gausta og nedover mot Svineroi, ser man tydelig hulen som et mørkt hul i fjeldvæggen ret op for Heddersvand [¿] Hulen gaar ca. 15 m. ind i fjeldet. Som det fremgaar av omstaaende rids av hulen, er den delt i 2, idet der er en liten hule indenfor den store ytre. Den inderste er meget liten, og det er saavidt man kan staa opreist i den. Der er heller ikke plads til mer end 2 i den. Den ytterste hule er derimot adskillig større og bredere. I begge huler var der adskillig vand, som besværliggjorde indgangen til den inderste hule. Indgangen til denne var dessuten saa trang, at vi maatte lægge os paa alle 4 og krype ind, efterat vi paa grund av vandet hadde maattet tage av os vore klær. Av endel visitkort, som fandtes i hulen saaes den at være blit besøkt flere gange, særlig av gjester fra Tuddal sanatorium. Hulen skal i ældre tider efter sagnet være benyttet baade til bolig og til kirke. ¿ Dette er vel noksaa usandsynlig. ¿ Nogen spor efter tidligere avbenyttelse kunde ikke findes¿ (Rhode 1914). I en annen sammenheng blir hula benevnt ¿Huldrehola eller Hedderskjerka¿, og etter tradisjonen ble Hedderskjerka ¿brukt som kirke under kristendomsforfølgelsene¿ (Aarnes 1966-67). Trolig er det denne hulen som oppe i ura på østsiden av Heddersvatn er merket av på ØK under navnet Hulderhola. (Opplyst av Jan Brendalsmo)
Beskrivelse fra lokalitet:
Fjernet middelalderkjeller
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hvelvet kjeller, ca 7,7 x 7,7 m, med sekskantet klebersteinsøyle i midten som bar korshvelv. Dokumentert og fjernet i 1910. Murer funnet også i 1931 i Krambugaten 3. Omfattende anlegg, ikke identifisert.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegrop registrert i forbindelse med reguleringsplanarbeid. På toppen av ravine bestående av leire. Kun en kokegrop påvist.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær kokegrop bestående av skjørbrent stein og trekull. C14 datering ga Cal BC 1290-900. Gitt dispensasjon fra Kulturminnelovens § 8,1 07.11.2002 slik at kokegropen kunne fjernes i forbindese med fylkeskommunens registrering.