Beskrivelse fra lokalitet:
I skogkanten, kant i kant og Ø for dyrket mark: Rund kullmile. Klart markert i SØ-SV med fotgrøft, br 1m, dybde 0,2m, som i NØ går over i en grop br 1,5-2m, dybde 0,4m. Består av jord med stort innslag av kull. Gjennom SV-delenav milen en NV-SØ-gående forsenkning, 5x1x0,2m. I V har jordekanten skåret seg inn ca 2m i milen. Bevokst med gran, lyng og mose. D 8m, h fra bunnen av grøfta 0,7m. Stammer trolig fra kullbrenning i nyere tid.
Kontrollregistrering 2014: Uendret siden ØK. NB: svært dårlig GPS-signaler under innmålingen, så geometrien kan være noe feilaktig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I skogkanten, kant i kant og Ø for dyrket mark: Rund kullmile. Klart markert i SØ-SV med fotgrøft, br 1m, dybde 0,2m, som i NØ går over i en grop br 1,5-2m, dybde 0,4m. Består av jord med stort innslag av kull. Gjennom SV-delenav milen en NV-SØ-gående forsenkning, 5x1x0,2m. I V har jordekanten skåret seg inn ca 2m i milen. Bevokst med gran, lyng og mose. D 8m, h fra bunnen av grøfta 0,7m. Stammer trolig fra kullbrenning i nyere tid.
Kontrollregistrering 2014: Kulturminnet er uendret siden ØK.
R1: Teltboplass med árran. Dårlig markert og lite synlig i terrenget. Ikke mulig å finne konturene av selve teltet/teltsteiner, men árran med 6-7 steiner ble funnet. Vegetasjonen på kulturminnet består av gress, lyng og mose. Ligger ca 7 m VNV for R2, på ei gresslette ispedt bjørkeskog, 2-3 moh. R2: Teltboplass med árran. Godt synlig og markert for ett trenet øye, da man kan finne antydning til teltsteiner i ytterkanten rundt teltboplassen. Sirkelrund, ca 5 m i diameter. 2-3 árransteiner. Bevokst med gress, lyng og mose. R3: Heller/slahpa. Ligger tett nedenfor steinur. Terrenget stiger bratt opp i SSV mot fjellet. Taket består av en meget stor steinblokk på ca 10 x 10 m, med en høyde på ca 2-3 m. Åpning/inngang mot N, denne er ca 1,3 m høy og 2 m bred. Tydelig oppmurt med stein både i åpningen og innvendig. Innvendig mål: SSV-NNØ 5-6 m. SSØ-NNV 3 m. Max høyde innvendig er 1,2 m ved åpningen. Sandgulv innvendig. Vegetasjon rundt består av mose, lyng og bjørkeskog. Ifølge Åshild og Anders Amundsen m/barn skal de ha bodd i slahpa en periode mens Anders bygde ferdig huset i Bjelka, på begynnelsen av 1930-40-tallet. Det er mulig at det var bosettelse der tidligere.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lappslette, ca 140-150 moh. Vegetasjonen på sletta er gress, blomster og lignende. Slette er godt synlig når man kommer opp fra Rånadalen gjennom et myrområde og har passert høyspentlinja. Dette da den ligger på en gresskledd rygg SV for myrområdet. Sletta er ca 150 x 60-70 m. Muntlig kilde forteller at man hadde rein her. Ble ikke funnet teltboplasser.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slette bevokst med gress, blomster og lignende. Muntlig opplysning om reindrift her. Ingen spor funnet.
R1: Sennegressmyr. Mål 75 x 75 m. Vegetasjonen består av myr og bjørkeskog omkring. Ligger et stykke opp i Rånadalen, ca 90 moh. Terrenget stiger bratt opp mot fjellet i NØ. R2: Sennegressmyr. Mål 100 x 75 m. Vegetasjonen består av myr og bjørkeskog omkring. Myra ligger et stykke opp i Rånadalen, like N for høyspentlinje, ca 150 moh. Terrenget stiger bratt mot fjellet i NØ.
HEMNES ST. OLAV, gnr. 84 Hemnes søndre (Hemnes sogn). Hemnes kirke står i dag på (gnr. 120) Bråte dit kirkestedet ble flyttet i 1865/66. Den Hemnes kirke som ble bygd ca. 1620 stod om lag 1,6 km nordvest for dagens kirke (NK 106ff) på (gnr. 84/6, 8, 15) Hemnes søndre om lag 100 m sørøst for utløpet av Hemneselva og inntil et veikryss (brev fra Bjørn Bergsjø 050503). Dette er etter all sannsynlighet også stedet der middelalderkirken stod (jfr. DN XIII:59, 1403). I 1394 ble prestbolet ført som prestbolet Hæimnæs og med skyldstørrelse (RB 450), rimligvis et bruk av kirkestedsgården, og på 1570-tallet lå Hennes med bygsel til mensa ved Høland hovedkirke (= Løken, St. 121). Dette bruket skal være identisk med dagens Hemnes nordre (Bergsjø 2002:9). Om hvordan Hemnes ble lagt som anneks til Løken kirke, se ovenfor. Prestbolet på Hemnes ble 1403 omtalt som att forno har verett (DN XIII:59). Rett sør for den gamle kirkegården ved nevnte veikryss ligger (84/2) Kirkeby. Navnet er ikke ført hos Rygh, men trolig har det sitt opphav i middelalderen. Ut fra lokaltopografi og navnetyper bør i tillegg til Hemnes søndre med Kirkeby også (dagens gnr. 83) Hemnes nordre, (118) Kollerud, (119) Torp og (120) Bråte kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Hemnes har nok opprinnelig utgjort området mellom Øgderen og Hemnessjøen samt noe av ryggen øst for disse vannene. I 1400 skulle biskopen under visitas ta 2 nattleger firir Løykini og 2 firir Hæimnes, og han tok 7 huder (samlet) i katedratikum for kirkene (RB 562f). 1362 visiterte biskop Halvard på Hemnes (RB 448). Det finnes et kirkeflyttingssagn som knytter Hemnes kirke til en kirke på Evenby (se nedenfor). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)