Beskrivelse fra lokalitet:
Sjakt N er orientert nord-sør. Den strekker seg over tre små flater i terrenget. Sjakten viste seg å inneholde 7 kokegroper og det ble tatt ut kullprøve fra samtlige. I nordenden ble det funnet mulige ardspor som botanikere tok prøver av. Helt øverst i sjakten er det mye stein som deretter går over i grus. Fra midten av sjakten består undergrunnen av grålig sand. Undergrunnen i sørenden består av rød og lysebrun fin sand og det ble derfor gravd en testegrøft for å se om dette kunne være en strandsand (flyvesand) som hadde lagt seg ovenpå et mulig kulturlag. Det ble gravd 40cm ned i selve sanden (torv 25cm), til sammen 65cm, profilen viser ingen tegn på lagdeling. Det ble sjaktet flere steder på dyrka mark og tre sjakter i selve kløften som er utmark/myr. Samtlige var negative. Sjakt S er orientert nord-sør. undergrunnen bestod av fin grålig sand. Torvlaget er 30cm tykt. Det ble funnet en kokegrop A9. Herfra ble det tatt ut en kullprøve. Det ble funnet flint i sjakten (trolig naturlig). Sjakt R ligger rett nordvest for sjakt S og tett inntil sjakt N. Torvlaget er på ca 20-30cm. Sjakten ligger orientert nordøst - sørvest. Ble funnet en kokegrop A8. Ble tatt kullprøve. De tre sjaktene med kokegroper må sees i sammenheng. Det er ikke uvanlig at en i en helling finner mange kokegroper. Kokegropene og leirkarskåret burde tilsi at det også fantes et hus i nærheten, men dette klarte vi ikke å lokalisere. Området avgrenses av veien i sørøst som fører ut til småbåthavnen og i nordvest av Håhaugen og nabohaugen. En kullprøve fra kokegrop A2 i sjakt N ble sendt inn til datering. Prøven ga resultat 1580+-80 BP (t-15748), dvs yngre romertid/folkevandrignstid. Kullprøven fra sjakt S er datert til 1790+-75 BP (T-15749).
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 30.06-01.08 og 21.-31.10.2003. Det ble samlet inn 27 funn - flint, keramikk og spinnehjul i kleber. Det ble undersøkt 52 strukturer; 34 kokegroper, 4 ildsteder, 10 stolpehull, dyrkingsspor og 1 gravhaug/-røys. De eldste aktivitetssporene på lokaliteten kan dateres til MM. Hovedtyngden av de påviste sporene er imidlertid fra jernalder, og ut fra daterte strukturer ser det ut til at lokalitetetsområdet har endret funksjon i løpet av denne perioden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bosetnings- og dyrkingsspor fra førromersk jernalder - yngre jernalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 56 kan bare delvis betraktes som avgrenset. Ved en total undersøkelse i området vil våre tolkninger av hus og huskonstruksjoner sannsynligvis endres. undergrunnen på forhøyningen består av mørk brun sandholdig jord med noe humus og som drenerer meget godt. Et randskår av asbestkeramikk fra sjakten er av stor interesse. Det kan tyde på en eldre datering, muligens bronsealder. Det finnes ikke noe klart hus med bakgrunn i de strukturene som er funnet. Hustolkning 1: Strukturene A5, A6 og A7 ligger på rekke, orientert NNV-SSØ. Dette kan være et toskipet hus, dvs. en rekke med takbærende stolper. Hustolkning 2: Et treskipet hus. Hus 2 ligger orientert NØ-SV. Stolpene A8 og A10 utgjør et stolpepar, A11 og A12 par to, A14 og A15 tredje par og A17 og A19 et fjerde stolpepar. Midt mellom stolperekkene ligger det to strukturer. Den ene strukturen er tolket som et mulig ildsted (A13). Den andre strukturen (A9) er tolket som stolpe. Sjakt F ligger sør for dreneringsgrøften som strekker seg mellom Solvoll og Fredly. Sjakten ligger 145 m fra gårdshuset på Fredly og 5m fra en bergknaus i sør.Sjakten er lagt nordøst - sørvest langs bergknausen. I dag er det en del trær på denne siden av dreneringsgrøften. Undergrunnen virker godt drenert. To kokegroper A1 og A2 ligger godt i le ved bergknausen. Like vest for sjakt F ble steinalderlokalitet 54 funnet ved maskinell flateavdekking. Det ble sendt in en kullprøve fra A1 i sjakt F. Dateringen ble 2540+-80 BP (T-15750), dvs overgangen yngre bronselader og førromersk jernalder.
Lokalitet 56 og 57 fra registreringene ble integrert i 1 lokalitet under utgravningene til NTNU Vitenskapsmuseet på grunnlag av de topografiske forholdene. De arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna ble gjennomført mai-juli 2003. Det ble samlet inn 47 funn; flint, keramikk, skår av kleberkar. Det ble avdekket 83 strukturer; 3 hus, spredte stolpehull, 2 dyrkingsspor og 28 kokegroper. Lokaliteten er bosetnings- og dyrkingsspor fra bronsealder og førromersk jernalder. De eldste sporene skriver seg fra tidlig MM. Hovedtyngden av de påviste bosetningssporene kan imidlertid dateres til BA-FRJA. Det har også vært dyrket i området i MVT, men det ikke noe i det arkeologiske materialet som tyder på bosetning etter kr.f.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datering på bakgrunn av typologi, strandlinjer og C-14.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 57 kan ikke regnes som avgrenset. Sjakt E ligger på dyrket mark øst for Håsanden og vest for gården Fredly som i dag benyttes som fritidsbolig. Sjakten inneholdt en kokegrop A1. A1 ligger lengst nord i sjakten ved innkjørselen til gården Fredly. Midt langs innkjørselen står det en stolpe og avstanden fra stolpen til kokegropen A1 er 16m. Kokegropen ligger 160grader sør for stolpen. Avstanden fra A1 til veien som går ut til småbåthavna er ca 15m. Undergrunnen i sjakten skifter mellom gulbrun - grå og rødlig sand iblandet noe humus og er selvdrenerende selv med mye nedbør. Terrenget stiger mot sør og ender på en liten flate. Før flaten er det en liten rest av et kulturlag hvor det er funn av flint. Fra flaten faller så terrenget ned mot elva. Undergrunnen i skråningen mot elva er våtere og førte til at sjakten ble avsluttet. Et mulig flintavslag er påvist i sjakten. Kokegropen er sannsynlgvis en av flere og må klart sees i sammenheng med den øvrige aktiviteten i området. Sjakten ble ikke utvidet for å teste ut relasjonsforholdet mellom de ulike lokaliltetene.
Lokalitet 56 og 57 fra registreringene ble integrert i 1 lokalitet under utgravningene til NTNU Vitenskapsmuseet på grunnlag av de topografiske forholdene. De arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna ble gjennomført mai-juli 2003. Det ble samlet inn 47 funn; flint, keramikk, skår av kleberkar. Det ble avdekket 83 strukturer; 3 hus, spredte stolpehull, 2 dyrkingsspor og 28 kokegroper. Lokaliteten er bosetnings- og dyrkingsspor fra bronsealder og førromersk jernalder. De eldste sporene skriver seg fra tidlig MM. Hovedtyngden av de påviste bosetningssporene kan imidlertid dateres til BA-FRJA. Det har også vært dyrket i området i MVT, men det ikke noe i det arkeologiske materialet som tyder på bosetning etter kr.f.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegropen er sannsynligvis en av flere og må klart sees i sammenheng til den øvrige aktiviteten i området. (lok 56 og 58) Sjakten ble ikke utvidet for å teste ut relasjonsforholdet mellom de ulike lokalitetene.
Ovnen og de andre strukturene i sjakt I ligger på en svak forhøyning på sørsiden av en kolle, som gir god ly for vinden. Forhøyningen og den sandete undergrunnen gir god drenering til alle sidene, med unntak av området rundt kollen i nordenden. Undergrunnen veksler mellom lys sand, lys bun sand og brun sand med noe humus. Enkelte steder i sjakten ble det avdekket ardspor. Flaten er drenerende selv ved mye nedbør. Sjakten ble utvidet sørover og vestover etter hvert som de enkelte strukturer viste seg i flaten. De fleste av strukturene er vanskelig å sette inn i større system eller tolke som huskonstruksjoner. Sktrukturene kan derfor foreløpig vurderes om fyllskift/mulig stolpe. I sjakt 5 er det funnet en ovn som er orientert NV-SØ. Ovnen er 221cm lang og ca 150cm på det bredeste. I nordenden og sidene er ovnen bygd opp med kantsatt stein (ovnsfundament?). Ovnen er foret med leire som er blitt rød på farge pga. varmepåvirkning. Den naturlige sanden rundt nedgravningen er også blitt rød som følge av varme. En kan i tillegg ane en svart kullrand rundt hele nedgravingen. I flaten fantes en del mindre skjørbrent stein. Sporadisk kull, brent leire og brent sand kan sees i flaten rundt ovnen. Sørenden av ovnen mangler stein og tolkes som åpning. Kull, varmepåvirket sand og skjørbrent stein i profilen vitner om stor aktivitet i og omkring ovnen. ved utvasking av kullprøver ble det funnet korn som høyst sannsynlig er hvete. På vestsiden av ovnen går det en steinsatt veggrøft (A2) som foreløpig er tolket som en levegg for ovnen og utenfor denne er det trolig et utkast (A3). Leveggen er hele 30cm dyp nærmest ovnen og det kan se ut som det har vært plassert en stolpe her. Også på østsiden av ovnen ligger det en mulig rest etter en veggrøft (A5). Strukturene A9 og A10 minner om gjerdesystemer. A10 buer i sørøstenden, men ser ut til å forsvinne. Grunnen til at det er tolket som gjerdesystem er at det på innsiden, i forhold til buen på struktur A10 ligger en del ardspor. Gjerdet er satt opp for å holde buskapen utenfor dyrkingsområdet og muligens ovnen. En annen tolkning er at A10 er spor etter en torvvegg i en tuft. Et snitt av struktur A10 viser at den er 90cm bred og ca 15cm. Fyllmassen består av mørk humusholdig sand iblandet noe trekull. Det er ingen av fyllskiftene som ser ut til å være stolper til hus. De fleste av fyllskiftene er uregelmessig i form. Massen er grålig, nesten askegrå med små kullbiter i. Området sett under ett ser ut som et aktivitetsområde. Husene ligger trolig i nærheten. Grunnen til at det ligger et aktivitetsområde akkurat her, kan være den gode beskyttelsen kollen gir mot være og vind. Her har vært god tilgang på ferskvann siden Sæterelva munner ut like vest for lokaliteten. Det kommer også en elv sørfra, ned ved gården Bergly som møter Sæterelva. Sjakt J: Evt. hus ligger sannsynligvis ikke østover, langs kollen, fordi her var det stort vannsig og undergrunnen lite drenerende. I sjakt J ble det funnet et kantsatt "ildsted". Men massen var beinhard, torvaktig og de to kantsatte steinene var trolig av kalkstein. Området i sjakt J virker våtere, og her er også mye mer stein i sjakten og langs kanten av kollen. Det kan tenkes at stein har vært ryddet fra aktivitetsområdet i sjakt I og transportert hit. Det ble tatt ut to kullprøver for om mulig å datere ovnen. Inn mot bergkanten i nord er profilen renset, tegnet og fotografert. Kull, varmepåvirket sand og skjørbrent stein i profilen vitner om stor aktivitet i og omkring ovnen. Ved utvasking av kullprøver ble det funnet korn som høyst sannsynlig er hvete. Botanikere har tatt ut en kasseprøve av profilen i lokalitetens bakkant. En C14-prøve herfra ga dateringen 2315+-80. Begge prøvene fra ovnen ble sendt inn til datering. Den første kullrpøven er tatt ut under steinkonstruksjonen i ovnen og gir en førromersk jernalders datering: 2375 +- 80 BP (T-15751). Den andre kullprøven er tatt på overflaten av ovnen og ga også datering til førromersk jernalder, men noe yngre 2110+-70 BP (T-15752).
Lokalitet ble utgravd under de arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 30.06-01.08 og 18.-29.08.2003. Lokaliteten er bosetnings- og dyrkingsspor fra førromersk jernalder og eldre romertid. Det ble samlet inn 16 funn - keramikk, korn og flintartefakter. Det ble avdekket 51 strukturer - 1 hus, dyrkingsspor, 2 ovner, 3 grøfter, 1 rydningsrøys og 9 kokegroper. De spredte flintartefaktene tyder på at det har vært bosetning/aktivitet på lokaliteten i tidlig MM. I tillegg viser de vegetasjonshistoriske undersøkelsene at området har vært dyrket/beitet i en lang periode fra slutten av YBA til høymiddelalderen. Bosetningssporene er imidlertid konsentrert til FRJA og ERT.
Lokalitetens avgrensing følger platåets naturlige utstrekning med en lav knausforhøyning i nord, nordøst. I nordvest ender platået/berghyllen i et bratt fall ned til en flate, ca. 10moh. I øst er platået avgrenset av en ca 4m høy steil bergvegg. I sørøst heller terrenget ganske bratt ned mot flaten nedenfor ca 12-10moh. I denne retningen er ikke lokaliteten godt avgrenset, men det er kraftig nedgang i funnfrekvens. Antatt utstrekning på lokaliteten er ca 225m2.Det ble påvist kulturlag i 4 prøvestikk, alle disse lå sentralt på platået. Stratigrafien i disse stikkene består gjennomgående av torv som varierer mellom 25-45cm, deretter fulgte et lag bestående av lys sandgrus med trekullbiter og endel stein (5-10cm i diameter). Dette laget varierer mellom 10-20cm, deretter følger et kulturlag som i mektighet er 5-20cm. Undergrunnen består av auraktig sandgrus med store stein. Det ble gjort funn fra like under torven til helt ned i aurlaget. Det var mye funn i det lyse sandgruslaget som ligger over det bevarte kulturlaget, og det kan virke som dette er et utvasket kulturlag. De resterende prøvestikkene fra denne lokaliteten ble tatt i den sørøstlige skråningen ned mot flaten nedenfor. Disse var avgrensende for lokaliteten og viste en kraftig nedgang i funnfrekvens, samt mangel på kulturlag. Stratigrafien i disse stikkene var gjennomgående 30-70cm med torv, 10-25cm sandgruslag med endel stein (5-10cm i diameter) og med noe trekull like under torven. I bunn store steiner. Funnene lå i de første 10cm av sandgrusen rett under torven. Det ble gjort til sammen 196 funn på lokaliteten. Av disse var det 150 flintavslag, 25 avslag av bergkrystall og 6 kvartsavslag. Av redskaper ble det funnet 1 mulig knakkestein, 1 bor, 1 skraper og en sandsteinskniv. Ellers var det funn av 5 bipolare kjerner, 2 smalflekker, 2 mikroflekker og 2 avslag med retusj. Funnmaterialet indikerer en senmesolittisk datering av lokaliteten. Små slipte sandsteinskniver uten rett egg er vanlig å finne på seinmesolitiske lokaliteter. Bruk av bipolare kjerner kan også være et diagnostisernede trekk.. En slik datering underbygges også av råstoffsammensetningen på lokaliteten. Bergkrystall utgjør en stor andel av funnmaterialet, og det er total mangel på skifer. Lokalitetens høyde i forhold til strandlinjekukrven passer også med materialets datering. En C14 prøve fra TBO16 bygger opp om den typologsike antagelsen, denne gav 6145+-135 BP (T-15399).
Lokaliteten ligger like øst for lok 3, inn mot en bergknaus i vest. I sør er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk og i øst av et vått myrområde. I nord er ikke lokaliteten godt avgrenset mot lok 5, men det er ikke kontinuitet i utbredelsen av kulturlag mellom de to lokalitetene. Lokalitetens utstrekning er ca 250m2. Stratigrafien bestod gjennomgående av et torvlag fra 30-60cm tykt, 2-5cm tykt kullag i underkant av torven, deretter et sand/siltholdig lag (10-15cm) med en del trekullbiter, og noen mindre stein (2-5cm i dm) I bunn var det sandgrus med mye stein (10-30cm i dm). Det tynne kullaget rett under torven er trolig rester etter et avsviingslag. Sentralt på lokalitetsflaten ble det tatt et prøvestikk som skiller seg stratigrafisk fra de andre. I dette stikket ble det påvist et mulig kulturlag som lå under et sand/siltholdige lag. Prøvestikkene lengst i nord mot lok 5 hadde langt færre funn enn de som lå sentralt på lokalitetsflaten, og det ble heller ikke påvist kontinuitet i det mulige kulturlaget i denne retning. På grunnlag av disse observasjoner ble lok 4 avgrenset fra lok 5. Det er gjort til sammen 176 funn på lokaliteten, og av disse er 170 flintavslag og 2 avslag av bergkrystall. Av redskap ble det funnet 1 fragment av enskiferpilespiss. Ellers var det funn av 2 bipolare kjerner og 4 avslag med retusj. Det er få diagnostiske funn fra lokaliteten, men funn av en skiferspiss. Det er få diagnostiske funn fra lokaliteten, men funn av et midtfragment av en skiferspiss indikerer en neolittisk datering av lokaliteten. Tversnittet på fragmentet er avrundet rombisk og sidekantene er rette. Dette kan bety en datering til TN-MNA. Ut i frå strandlinjekurven kan en slik datering stemme med lokalitetens høyde. Lokaliteten er ikke C14-datert.
Lokaliteten er avgrenset naturlig av bergknauser i nord, øst og vest. Det er ingen klar avgrensing i sør mot lok 4. I sørvest heller terrenget ned mot et våtere myrområde. I denne retningen er lok 5 avgrenset av negative prøvestikk. Lokalitetens antatte utstrekning er ca 160m2. Stratigrafien består gjennomgående av 25-30cm med torv, 2-3cm tykt kullag, mørk, trekullblandet sand med en del stein (5-10cm i dm) og sandgrus med mye stein (5-20 cm i dm) i bunn. Det tynne kullsjiktet like under torven er antakelig del av det samme avsviingslaget som ble funnet på lok 4. Kulturlag ble påvist. Kulturlaget er funnet like under det tynne kullaget i underkant av torven. Det er vanskelig å avgjøre hvor dypt kulturlaget går på grunn av mye stein og den diffuse karakteren laget har. Ble funnet trekullkonsentrasjon, 37-57cm fra overflaten, og denne er mest sannsynlig rester etter ildsted. Totalt ble det funnet 249 funn på lokaliteten, og av disse var det 238 flintavslag og 4 kvartsavslag.Det ble ikke funnet noen redskaper, men 2 bipolare kjerner og et avslag med retusj. Det er ingen klare diagnostiske funn fra lokaliteten. Strandlinjekurven antyder en alder til mellommesolitikum eller tidligneolitikum. Avslagsmaterialet er svært likt det som ble funnet på lok4 som ligger på samme flaten. En C14-daterign fra den mulige strukturen i GS10 ga imdlertid en noe yngre datering enn antatt: 3600+-85 BP (T-15500).
Lokaliteten er naturlig avgrenset av bergknauser i nord. I vest heller platået ut på et lite nes og her er lokaliteten avgrenset av negativ søkesjakt. Antatt utstrekning er ca 45m2. Det er bare 1 positivt prøvestikk på lokaliteten. Stratigrafien i dette stikket består av 47cm med torv, 1cm tykt kullag, 15 cm med siltsand og i bunn et gruslag, 7cm ned på berg. Det var ikke spor etter kulturlag. Funnet lå like under det tynne kullaget. Kullaget er mest sannsynlig rester etter det samme avsviingslaget som er funnet på lok 3, 4 og 5. Funn: et mikroavslag i flint. Funnet som er gjort stammer mest sannsynlig fra et korttidsopphold, og det er tvilsomt at det representerer spor etter en regulær boplass. Lokalitetens høyde antyder ut fra strandlinjekurven en datering til eldre steinalder.
Lokaliteten er naturlig avgrenset av berg i nord, sør og vest, i øst er avgrensingen en bratt skråning ned mot havet. I sørvest er lokaliteten avgrenset av negativ søkesjakt. Lokalitetens utstrekning antas å være liten, ca 35m2. Et positivt prøvestikk er gjort på lokaliteten. Stikkets stratigrafi består av 40cm med torv, 47cm med sandsilt og ca 8cm med grus ned på berg eller stor stein. Undergrunnen er steinete, med mye stor stein. Det ble ikke påvist kulturlag. Funnene er gjort fra topp til bunn i sandsilten. Til sammen er det 25 funn i det positive prøvestikket. Av disse var det 21 flintavslag og 1 kvartsavslag. Ingen redskaper ble påvist, men det ble gjort funn av en bipolar kjerne i bergkrystall, en mikroflekke og et avslag med retusj. Ut i fra lokalitetens høyde antyder strandlinjekurven en datering enten til tidlig- eller seinmesolitikum. Det ble ikke gjort noen klare diagnostiske funn på lokaliteten, men funn av en liten bipolar kjerne og en mikroflekke, gjør en senmesolittisk datering mest sannsynlig.