1965: 1. Rund røys, noe uklart markert, men likevel meget tydelig. Bygget dels av jevnstor rundkamp, dels av bruddstein. I midten er det et avlangt krater, l ca 2m, br 1m, dybde 0,5m. Røysa er bevokst med enkelte furutrær og einerbusker, lyng og tiriltunge. D ca 8m, h ca 1,4m. Under steinene er det hugget inn et kors som markerer eiendomsgrensen mellom gårdene Haugen, Kviberg og Ophus. Opplyst 1965 av Jakob Olsen på Storhaug. 3m SV for 1: 2. Rundrøys, spor etter. Utydelig markert, kan være utkastet stein fra 1 og 3. Jevnstor rundkamp i ett lag, tildels skjult av røsslyng. D ca 8m, h ca 1,4m. 4m VSV for 2: 3. Rundrøys, forholdsvis tydelig markert, bygget av jevnstor rundkamp i ett lag. En del utrotet. Bevokst med einerbusker i N, ellers lyng, lav og mose. D ca 7m, h 0,6m.
2023: Gravfelt. Tidligere registrert 3 gravhauger, men kun 2 ble gjenfunnet. Den N-ligste haugen (enk.1) er kraftig forstyrret av plyndringsgrop og haugen er benytten som eiendomsmarkør. Enk.2 ble ikke gjenfunnet, og i 1965-bekskrivelse skal den ligge 3 m SV for enk.1, men kanskje være utkast. Den er likevel beskrevet som 7 m i d. Den sørligste røysa (enk.3) virker forstyrret, men tydelig markert. Gravfeltet er bevokst med lyng og spredt furutrær.
Beskrivelse fra lokalitet:
Handelsstedet på sørsiden av Løkta, med hovedbygninger, sjøbuer, butikk og fjøs, anlagt i 1780-årene, brant i 1930. Det eneste synlige etter bebyggelsen er to steinkjellere som tilhørte handelsstedets uttun.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hagen som tilhørte handelsstedet var på ca 6 dekar og lå et stykke fra bygningene. Den var omgitt av en steingard som nå er fjernet. Hagen berømt for lund av store trær, ask, alm, hestkastanje, parklind mv. Dessuten busker som gullregn, roser, syrin mv. Et våningshus fra 1930 ligger i hagen, fraflyttet i 1983. Hagen gjengrodd. Plan og enkel planteliste. Verneverdi: regionalt - 1-2. Tilstand: ca 1960 - 1-2; 1983 - 1-2.
Gropa (nr. 19 i registreringsrapport) ligg på ei opa flate med tett,låg bjørkeskog rundt. Ho ligg 5 m sørvest for kant der terrenget heller nedover i sørvestleg retning. Gropa er rektangulær, orientert aust-vest, 1,90m x 1,40m, 20 cm djup. Svært uklar nedskjæring.
Utgraving 2007:
Gropa verka å være oval og bolleforma. Diameteren var om lag 140x100 cm, og djupna (frå dagens markoverflate til botn av gropa) om lag 60 cm. Massane i gropa besto øverst av eit kolblanda torvlag, medan botnen besto av eit lag med kolblanda sand/jord med skjørbrent stein. I den halvdelen av kokegropa som blei gravd vekk ved snittiga var det 60 liter/93,5 kg neve- til hovudstor stein. Det kunne ikkje skiljast ut fleire bruksfasar av gropa. Ein kolprøve tatt ut i profilen til
gropa blei vedarsbestemt til bjørk og datert til 220-440 og 490-520 e. Kr., og indikerer bruk i sein romartid eller folkevandringstid.
43 100 m x 50 m felt med bosettningspor fra jernalder bestående av: F1 Sirkulær kokegrop Klart avgrenset kokegrop, 1.2 meter i diameter. Inneholder skjørbrent stein, trekull, og rødbrent sand. Det er tatt kullprøve. F2 Rektangulær kokegrop Klart avgrenset kokegrop, 1 m x 2 m. Inneholder skjørbrent stein og trekull. Orientert øst-vest, kokegropen er delvis utpløyd mot vest. Det er tatt kullprøve. F3 Kulturlag Et klart avgrenset 5 m x 2,5 m stor kulturlag bestående av et mørk, organisk trekulblandet lag, som inneholder store mengder stein og skjørbrent stein. Jordsmonnet er ellers steinfattig leire. Det er tatt kullprøve. F4 Brannflekk 0,4 m i diameter, bestående av trekull og rødbrent sand.
100 m x 20 m felt med bosettningspor fra jernalder bestående av: F10 Brannflekk 2m x 2,5 m brannflekk bestående av trekull og noe skjørbrent stein. F11a og F11 b Kulturlag Nedgravd organisk lag, 0,6 m under pløyelaget og opptil 0,4 m dyp, som består av svart, fettinnholdig organisk materiale.