I SV-kant av åpen glenne: Rektangulær dyregrav med noe skrånende jordvegger. Overgrodd, men klart markert og lett synlig. Noe utrast i N. Bevokst med lyng og mose samt bjørketre i Ø-kant. L Ø-V 2m, br 1,5m, dybde 0,6m. 1m V for hjørnet av våningshuset på gården var det en dyregrav. Ble utjevnet ca 1935. 20m NNØ for samme hus var enda en dyregrav. Denne ble utjevnet samtidig med den ovennevnte. 225m SSØ for driftsbygningen på gården i et nybrott som ble påbegynt i 1971, var det 3 til 4 dyregraver, alle tilnærmet rektangulære og endel utraste. På motsatt side av Åfeta, 600m V og SV for gården, i skogen til 113/3 skal det finnes flere, sterkt overgrodde dyregraver. De ligger på NV-SØ-gående morenerygg, i lia ned mot Åfeta.
Veien gjennom Kesten deler tunet i to deler. Den gamle bebyggelsen består av våningshus og ei bu. Det har tilkommet flere andre bygninger på senere tid som er av karakteren av enkle uthus, noen med bølgeblikkplater til vegger.
Gården Per (Klemmetsbråten og Mellembråten) er den nest sydligste bruket i Mellombråten. Bruket er det største bruket i Mellombråten. Gården består idag av våningshus, stabbur, vedskjul, vedskjul, låve/stallåve, fjøs og ei løe. Det meste av innmarka har nå grott igjen.
GRUE JOHANNES DØPEREN/STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 15 Grue prestegård (Grue sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 22) Kirkenær, hos Rygh betegnet Voll, ca. 2,7 km sørsørøst for det gamle kirkestedet. Middelalderkirken stod på (15) Grue prestgård. Dedikasjonen er etter sogneprest Hammer 1743: ”Grue hovedkirke har været kaldet St Mariæ kirke, og annexkirken er kaldet Guds Aasiuns kirke” (Røgeberg 2004:95). I 1774 het det at prestegården da var nesten ødelagt av elvebrudd (NG 250), og lokaliteten for middelalderkirken regnes å ha gått i elva. Av hensyn til elvebrudd er lokaliteten for kirken flyttet minst to ganger, i 1794 og etter at nykirken brant i 1822 (NG 248). I 1394 ble prestbolet ført som alla Grofw med skyldstørrelse og presten skulle gjøre åbud hver tredje vinter (RB 457, 554). Helt klart var prestbolet da et bruk steint og reint av en kirkestedsgård som trolig het Grue. Utfra lokaltopografi, navnetyper og gårdsgrenseløp i området bør så vel Prestegården som (dagens gnr. 13) Skulstad og (16. 17) By vestre og østre, samt muligens (18) Sander og (19) Hornbekk, kunne regnes til en opphavsgård Grue da kirken ble reist. I 1400 skulle biskopen ha 3 nattleger ferir Grow Fyrilunda ok Berghar og han tok (samlet) æi mæir en 6 huder i katedratikum (RB 554). 1426 skulle han ha iij næter a Grofvom (DN IV:829). (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21.
Eldre beskrivelse:
På Skulstad nordre like nord for Grue Prestegård var det middelalderkirke ved Glomma. Den skal ha gått ned i Glomma ved endret vannføring, flom etc. kirken ble siden flyttet to ganger, i 1794 og i 1822 pga flomfare og brann. Grueboka Bind I 1948
Gården ligger oppe i lia mellom Askogsberget og Linna skolekretser. Av det åpne kulturlandskapet er det ikke mye igjen. Langs med veien opp til Nystøga ligger et sommer fjøs, ellers er bygningsmassen samlet kring tunet. Våninghsu, låve, bu og eu hytte. Resten finnes også etter en potetkjeller.
Av gården Mellombråten (Karelius) Mellomsbråten gjenstår det bare rester foruten den bua som står inntill veien som løpen gjennom Mellombråten gårdene. Foruten bua er det under 1940-tallet oppførte våningshuset (oppført i en helt typiskt funkisstil), låve med fjøs som har falt sammen og ytterligere ei bu i bindingsverk som er til nedfalls.