Hele haugen var overvokst med gress. Stein fra haugen er brukt til låven. En bautastein som hadde stått på haugen befant seg nå i hovedbygningens østside, oppdelt i forskjellige deler. Steinene (fargen) skiller seg tydelig ut fra de andre grunnsteinmurene. Slik denne haugen ligger idag (1993)ser den ut som en naturformasjon og er neppe noen gravhaug (en grundig vurdering ble ikke foretatt i dette tilfellet). Stedet kalles "haugen", det høyeste punktet på øya og er tidligere (Ziegler og Saxlund 1906) oppfattet som en bergknaus eller haug. De nevner en mur omkring denne haugen (nå fjernet på overflaten) som omtales slik (befestningsmur?). Ziegler og Saxlund ser denne haugen og de topografiske forhold på/omkring Tautra i sammenheng med opplysningene i Magnus Erlingsøns saga når de hevder at dette var Haakon Herdebreis observasjonspunkt for hærsamlingen forut for slaget ved Sekken. I registreringen (1967) opplyses det at en bautastein har stått på haugen. Jeg tviler på denne beskrivelsen idet man henviser til Petersen som uttrykkelig sier at bautasteinen lå "omveltet mellom husene på søndre Tautra (Må være bruket Haugen) ikke langt fra den store gravhaug som her ligger op øysens høyeste punkt." Henvisningen til at denne nå sønderskutte bautasteinen skal befinnes seg i grunnmuren "i hovedbygningens østside" , dvs. på dette bruket (40/3) stemmer heller ikke. Derimot er grunnmuren avbildet (side 28) helt i henhold til østsiden av grunnmuren til hovedbygningen på bruket Nordigarden (39/1). På grunnlag av opplysningen om en mur omkring haugen, arkivopplysninger benevner denne haugen som "Lendemannshaugen" (Reidar Tautra navnga den som Tautra borg ved registreringen), samt en sannsynlig tilknytning til omstendighetene omkring slaget ved Sekken er lokaliteten et fornminne selv om haugen i seg selv sannsynligvis er en naturformasjon.
Rundrøys. Klart markert. Bygd av middels rundkamp, noen mindre bruddstein. Litt jordblandet. Jevnt avrundet, toppet. Urørt. Gressbevokst, stein i dagen på N-siden. 3 større rogn. D 4m, h 1m. Inntil 50m SØ for røysa og inntil 20m NV: Ca 10 røyser av samme materiale som forannevnte, uklart markerte, ujevn form, urørte. Noe mose- og gressbevokste. Noe mindre lauvkratt. D 3-6m, h 0,5-0,7m. Trolig rydningsrøyser.
Nr 19 måler 10 x 12 m. Det kan se ut som det er en lang haug, som tydelig er delt på midten. Rasert, og innsøkk var tydelig å se. Overgrodd med einer, lyng og ormegress. (Parelius, 1966). Røysa måler 12m N-S og 12m Ø-V og ble oppfattet som rund. Røysa er ca 1,4m høg og bygget av rullestein med største mål mellom 20-40cm. Rullestein ligger godt synlig i dagen i midten og i søndre halvdel. I midten av røysa er det to utkastede områder. Det lengst i vest måler 1,6 x 2m, 90cm dypt. Det østre utkastede området måler 2,5 x 3m, 90cm dypt. Rett utenfor haugfoten i Ø er et krater, som muligens tilsvarer Parelius røys nr 20. Krateret var overvokst, men neppe noen røys slik jeg så det ved registreringen. En traktorveg går helt inntil vestre kant av røysa. Ved befaringen av røys 19 kunne jeg konstatere at det relativt nylig er "rotet" i overflatevegetasjonen på røysa nærmest traktorvegen. Dette ser ikke ut til å ha skadet røysa, selv om det kan defineres som "et mindre inngrep" i et fredet kulturminne. Jeg er også kritisk til bruken av traktorvegen idet denne har medført inngrep innenfor 5 meterssonen omkring røysa, samt at traktorvegen delvis går over røysfoten i V. (de topografiske forhold begrenser imidlertid alternativ motorisert ferdsel forbi røysa). (Lars Erik Narmo, 1993).
Feltet består av 20-30 flate rundrøyser eller steinlegninger. 3av røysene i feltets Ø-ligste og høyeste del og nærmest et trigpkt er temmelig sikre gravrøyser. Likeledes en røys på toppen av en lavere rygg lenger i V og kloss i delet til hytten "Venhaug". De øvrige som hovedsakelig ligger i den bratte hellingen av ryggen, kan skyldes rydning og er derfor usikre som fornminner. Dette gjelder også for to på "Venhaugs" grunn Ø for selve hytten. De sikre fornminnene og resten av de usikre ligger på 25/45. De sikre røysene er klart markerte og tydelig i terrenget. Bygget av middels stor rundkamp. De er urørte og bevokst med gress og lyng. D 4-6m, h 0,2-0,5m. De øvrige røysene går mer i ett med terrenget. Er bare overtorvet i kantene og består av stein av mer varierende størrelse enn de foregående. For noens vedkommende er kanten noe uregelmessig. De aller fleste er bygget inntil eller omkring en større blokk. Den V-ligste og laveste som er temmelig sikker gravrøys, er markert med en fotkjede av inntil 0,5m store rundkamp. Alle virker urørte. D 4-5m, h 0,2-0,3m unntatt den V-ligste som er 10m i d, h 0,3-0,4m.
Nr 39, den østligste, ligger ca. 30 meter opp fra sjøen. Den måler 9 x 8 m. Den var tydelig utkastet, og det var umulig å finne noe kammer. Mye stein synlig, ellers var den overgrodd med lyng og einer i kantene.