BESKRIVELSE/MÅL: Ytre diameter ca 7,5m dybde ca 0,5 m.Gropa var merket med en hvitmalt pinne, hvilket innebærer at den tidligere er registrert av utmarksprosjektet, men at den er plassert feil på kartet. RV 611 har fjernet vollen og litt av vestsiden av gropa, i tillegg til at gropa er noe gjenfylt.
Utstrekning: Neppe mer enn 100 m2, uansett om HH 6 er positiv. Mest sannsynlig nærmere 50 m2. Stratigrafi: SEF 6 har 25 ¿ 38 cm torv over middels grov, mørk brun sand med noe stein og grus. Sikre funn ble gjort i bøttelag 1. Mulige funn (evt. naturflint) i bøttelag 2, samt i bøttelag 3 i HH 6. Torvtykkelsen på flata er sterkt varierende, fra 15 cm (SEF 7) ¿ >100 cm. SEF 7 (negativt), ble tatt i sandlomme over partiet med svaberg. Det er det eneste stikket i området med podsolprofil. Mellom utvaskings- og anrikningslag fantes et 1-3 cm tykt kullag som kan tenkes å kunne knyttes til menneskelig aktivitet, selv om det ikke skulle ha noe direkte med steinalderlokaliteten å gjøre. Funn: Funnliste: De sikre funna er ett avslag og ett mikroavslag av flint, begge patinerte. Vurdering: Lok 16 representerer trolig det som må være den vanligste kulturminnetypen i området: En aktivitetsplass fra steinalderen med liten utstrekning og lav funntetthet, der funnene har ligget eksponert lenge nok til at de er blitt patinerte eller preget av mekanisk slitasje. Vi må gjøre regning med at mange tilsvarende lokaliteter finnes i området uten at vi har klart å påvise dem med vår prøvestikkundersøkelse. Det er nok begrenset hvor mye informasjon man kan få ut av undersøkelse av en enkelt lokalitet av denne typen, men om man ønsker et mest mulig komplett bilde av fortidsaktiviteten i området, er det likevel nyttig å forsøke finne ut noe mer om hva disse lokalitetene representerer.
6 prøvestikk er tatt med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er bare ett prøvestikk utvetydig positivt (SEF 15), med 3 sikre funn. SEF 12, 4 m unna, inneholdt et par flintbiter som trolig er naturflint. Utstrekning: Neppe mer enn 50 m2. Stratigrafi: SEF 12 har 20 cm torv over fin, gråbrun sand med noe grus. Vanninnsig i bunnen av stikket. Funnene ble gjort i bøttelag 1 og 2. SEF 15 har et 2 cm tykt kull-/ sotlag under 3-4 cm grå sand. Laget kan tenkes å kunne knyttes til menneskelig aktivitet på lokaliteten. Funn: De sikre funnene er 2 avslag (ett patinert, ett vannrulla) og ett mikroavslag (skarpt, av fin gjennomskinnelig flint med cortex).
Undersøkelse: Prøvestikk ble tatt med forholdsvis jevn avstand nedover skaret, på partier som ikke var for våte, og der torvtykkelsen ikke var verre enn at det gikk forholdsvis greit å stikke med spade. Undersøkelsen viser ingen klart avgrenset lokalitet. Av de 6 stikkene som er tatt med på plantegningen av lokaliteten, har vi 2 positive stikk (HH 14 og HH 16), med ett negativt stikk i området imellom (HH 15). Det negative stikket KO 15 ligger mellom HH 14 og det mulig positive stikket KO 14. Utstrekning: Avstanden mellom det positive stikket HH 16 (1 funn) og det mulig positive stikket KO 14 er ca 40 m. Skarets bredde er ca 8 m. Det kan indikere funn over et område på over 300 m2, men det er uklart om det dreier seg om en sammenhengende lokalitet. Stratigrafi: Torvtykkelsen ved HH 16 og HH14 er hhv 55 og 60 cm. Brun grus/sand under torva.Ved KO 14 er den 40 cm, med grå sand/grus under. Funn innen bøttelag 1 og 2. Funn: De sikre funna er 2 avslag og 1 mikroavslag av flint i HH 14, og 1 flintavslag i HH 16. Alle funnene er patinerte eller vannrulla. Vurdering: Det synes rimelig klart at lok 18 ikke er en boplass utnytta til varige opphold. Spørsmålet er om ¿Lok 18¿ i det hele tatt kan regnes som en lokalitet i den forstand at de funnene vi har gjort er lokalisert der de opprinnelig ble deponert. Eventuelt avfall fra flintknakking på bergryggene på siden av skaret kan ha sklidd ned. Vannsiget gjennom skaret kan ha flyttet funn videre nedover. Postdeposisjonell funnforflytning kan eventuelt forklare mangelen på en klar funnkonsentrasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: 8 prøvestikk er tatt med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 2 positive (SEF 19 og SEF 23), og 1 mulig positivt (SEF 21). De positive/mulig positive stikkene ligger samla. Negative stikk avgrenser mot V og Ø. Utstrekning: Ca 60 m2. Stratigrafi: 25-30 cm torv over 10-15 cm grov, grusblanda sand. Laget under dette varierer, men her er ingen funn. Funnene er gjort i bøttelag 1 og 2. Funn: De (rimelig) sikre funna er et flintavslag/fragment fra SEF 19, og 1 mikroavslag av flint fra SEF 23. Begge er patinerte. Lok 19 føyer seg inn blant de mange små og funnfattige lokalitetene i området. Nærheten til den større Lok 21 gjør at den kan tenkes å representere et aktivitetsområde knytta til denne. Lok 21 og 19 (evt. også lok 17) ser ut til å kunne representere det nærmeste vi kommer innlandslokaliteter fra steinalder innen Kristiansund.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten ligger så høyt, og innen en del av landskapet med såpass liten høydevariasjon, at det er vanskelig å se for seg at den på noe tidspunkt skal ha vært strandbundet. Dermed kan vi ikke gi den noen nærmere datering enn innen steinalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
9 prøvestikk er tatt med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er tre stikk utvetydig positive (HH 21, HH 22 og SEF 24). 4 stikk inneholder mulige funn (KO 19, KO 20, KO 21 og HH 23. I HH 23 ble det kun gravd ett bøttelag, på grunn av tykk torv og trerøtter). Det negative stikket SEF 30, som avgrenser lokaliteten mot Ø/NØ, ble gravd med maskinhjelp. Torva her var hele 2 m tykk, noe som viser i hvor stor grad torvvekst kan forvirre inntrykket av landskapet under. Den markerte kanten i Ø-enden av skaret ville trolig forsvinne om all torv ble fjerna. Utstrekning: Om vi tar med de mulig positive stikkene, er utstrekninga på funnområdet ca 50x6 m (300 m2). De sikre positive stikkene ligger innen et område på ca 24x6 m (≈ 150 m2). Stratigrafi: Torvtykkelsen ser ut til å øke kraftig fra de nederste til de øverste prøvestikkene på lokaliteten (8 cm over KO 19, 95 cm over HH 23). Det betyr at lokalitetsflata skråner mindre markert enn torvflata over. Under torva er det grå/gråbrun sand/ grus. Sikre funn er gjort innen bøttelag 1 og 2. Funn: Av de til sammen 29 flintfunna som er samla inn fra lokaliteten, er kun 7 sikre artefakter. Alle 7 er avslag. Flertallet av funna (sikre og usikre) er patinerte. Ett avslag fra HH 22 har negative avspaltningsarr på forsida som antyder mikroflekketeknikk (T-23264:5). Vurdering: Lok 20 gi inntrykk av å være et reelt, sammenhengende aktivitetsområde i større grad enn Lok 18, på tross av likheten i landskapsplassering. Det store innslaget av flintfunn som mest sannsynlig er naturflint peker imidlertid mot at området kan fungere som et slags naturlig oppsamlingssted for denne flinten. Vi kan ikke utelukke at også artefakter kan ha havnet her uten at det er stedet der de opprinnelig ble deponert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ut fra hoh kan lokaliteten tenkes å være oppimot 10 000 år gammel. Om regulær mikroflekketeknikk faktisk er representert på lokaliteten, er en datering innen mellom- eller seinmesolitikum (9000-5200 BP) mer sannsynlig. I så fall har lokaliteten ikke vært strandbundet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Lok 21 er den eneste lokaliteten innen undersøkelsesområdet der vi hadde maskinhjelp til påvisningen. 11 prøvestikk er tatt med i avgrensinga av lokaliteten. Torva ble fjernet med maskin over alle stikk så nær som KO 28 og 29, begge negative. 4 prøvestikk er utvetydig positive (HH 35 og 36, KO 31, SEF 34). To stikk har usikre flintfunn (SEF 33 0g KO 30). Det ene av disse (SEF 33) har imidlertid så mye som 10 usikre funn. Minst to ulike flinttyper er representert, og stikket ligger i området mellom de positive stikkene KO 31 og HH 36. Ut fra kontekst velger vi å definere SEF 33 som positivt. Utstrekning: 800-1000 m2, forutsatt at det dreier seg om ett sammenhengende funnområde. Stratigrafi: Torvtykkelsen er mellom 60 og 95 cm over de positive stikkene. Undergrunnen er grov sand/grus med noe stein. Sikre funn ble gjort i bøttelag 1-3. Funn: Av de til sammen 34 flintfunnene som er samla inn fra lokaliteten er 11 sikre artefakter. I tillegg til avslag og mikroavslag ble det funnet en bipolar kjerne i HH 35 (T-23265:2). Omtrent halvparten av de sikre funnene er patinerte eller (svakt) vannrulla. Lokalitetens utstekning er langt større enn for de andre lokalitetene ut mot Haltvikmyra, men funntettheten ser ut til å være lav, og funnene er prega av eksponering og mekanisk slitasje. På grunn av det mektige torvdekket har vi stukket mindre tett på Lok 21 en på de fleste andre registrerte lokaliteter i området, noe som gjør det litt vanskelig å vurdere lokalitetens potensial ved en eventuell videre undersøkelse. Det at lokaliteten mest sannsynlig ikke har vart strandbundet, gir den en viss ekstra interesse (sammen med lok 19 og evt. lok 17).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten ligger så høyt, og innen en del av landskapet med såpass liten høydevariasjon, at det er vanskelig å se for seg at den på noe tidspunkt skal ha vært strandbundet. Funnene gir heller ingen klar indikasjon om periode innen steinalder, men bipolar teknikk er langt vanligere på lokaliteter fra og med mellommesolitikum enn på de tidligmesolittiske lokalitetene som er undersøkt innen fylket. Ser vi på våre egne registrerte lokaliteter, er det ingen sikre bipolare kjerner blant de 526 innsamlede funnene fra lok 24, mens det er hele 11 bipolare kjerner/kjernefragment blant de 164 funnene fra Seivika 1, som vi antar hører hjemme i mellom-/seinmesolitikum. Bipolare kjerner er også vanlige gjennom hele neolitikum.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: 8 prøvestikk er tatt med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 3 utvetydig positive (KO 23, Ko 24, HH 24), mens 2 inneholdt mulige funn (SEF 25, HH 26). Utstrekning: 250-300 m2. Stratigrafi: 5-20 cm sandblanda gresstorv / skogbunn over grusblanda sand med en del stein. I noen stikk fantes finere sand under dette laget igjen. Sikre funn innen bøttelag 2 og 3. Funn: Av 16 innsamla flintfunn er 5 sikre artefakter (4 mikroavslag, 1 avslag). Alle de sikre funnene er patinerte. Det ene usikre funnet fra SEF 25 har registreringens største mål (9,9 cm). Det dreier seg om en flintknoll i grovkornet flint, med en avspaltning som kan være arr etter et makroavslag. Flinten er i en kvalitet som trolig hadde vært utmerket til skiveøksproduksjon. Vurdering: Lokaliteten ser ut til å være funnfattig, og funnene er prega av eksponering/ mekanisk slitasje. I og med at vi kjenner til flere funnrike lokaliteter på høyere nivå i umiddelbar nærhet, kan man stille spørsmål om funnene på Lok 22 rett og slett kan representere nedsig fra et høyereliggende funnområde, for eksempel fra flata der bolighuset S for lokaliteten ligger (selv om det ikke er registrert noen lokalitet her). Spørsmålet kan imidlertid ikke besvares uten en nærmere undersøkelse.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnene gir ingen indikasjon om periodeplassering innen steinalder. Ut fra hoh kan lokaliteten ha vært i bruk noe før 9500 BP (Vedlegg 13), men vi kan ikke utelukke bruk i seinere perioder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: 7 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokalitet. Av disse er 3 utvetydig positive (SEF 29, KO 34, KO 36), mens 1 inneholdt usikre funn (SEF 36). De tre positive stikkene ligger all tett opptil kanten før skråning mot høyere flate i V/NV. Utstrekning: Avstanden mellom de to positive stikkene som ligger lengst fra hverandre er ca 30 m. Om funn bare finnes tett ved kanten, trenger ikke funnområdet å være stort større enn 50 m2. Stratigrafi: Det var kraftig vanninnsig i stikkene, så det var ikke lett å se prøvestikkprofilene, men stort sett dreier det seg om 28-40 cm (våt) torv over lys grå/grågrønn silt/sand med større eller mindre innslag av stein og grus. Funn ble gjort i bøttelag 1 og 2. I de negative stikkene lenger ute i myra er ikke torva tykkere enn inne ved kanten. Funn: Av 5 innsamla flintfunn regner vi 3 som sikre artefakter (2 avslag, 1 mikroavslag). Det ene avslaget har mulig retusj langs en kort konkav kant (T-23267:1). Gjenstanden er vannrulla. Ett av da andre sikre funnene er patinerte. Vurdering: I enda større grad enn for Lok 22 sin del virker det rimelig å se Lok 23 som resultat av nedsig av funn fra et høyereliggende funnområde (spesifikt: Lok 24?) snarere enn en egentlig lokalitet. Det kan imidlertid også være at funnene er spor etter aktivitet langs strandkanten på et tidspunkt da myra må ha vært en langgrunn liten bukt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnene gir ingen indikasjon om periodeplassering innen steinalder. Om funnene er gjort der de opprinnelig ble deponert, kan lokaliteten (ut fra hoh) ha vært i bruk så tidlig som 9900 BP (Vedlegg 13).
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Vi starta prøvestikkinga inne ved den loddrette bergveggen. Ut fra erfaringa med andre lokaliteter i området, venta vi en snarlig avgrensing mot V, men det viste seg etter hvert at hele den naturlig avgrensa flata var en sammenhengende lokalitet. 19 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 15 utvetydig positive (HH 43-46, 48 og 49, SEF 37-40, KO 38-41). I tillegg ble sikre funn gjort i et lite rotvelt sentralt på lokalitetsflata. Usikre funn ble gjort i ett prøvestikk (HH 42), i skråninga ned mot myra med Lok 23. Negative stikk finnes kun i nedkant eller overkant av selve flata. Utstrekning: Rundt 1250 m2. Stratigrafi: Flertallet av de positive prøvestikkene har 10-30 cm torv over grå/gråbrun sand med grus og noe stein. I et par stikk kom vi ned på berg etter 3-4 bøttelag med sand (bla. SEF 39 og KO 37). Funnene begrenser seg stort sett til bøttelag 1-3. Et markert unntak er SEF 38, der det ble gjort funn fra bøttelag 1 til og med bøttelag 8. De to nederste funnførende bøttelagene ble gravd svært forsiktig, med tanke på å unngå at eventuelle funn fra profilen skulle komme med. Ingen av bøttelagene i stikket har mer enn 5 funn. SEF 38 ligger i nedkant av en markert liten skråning ned fra det svært funnrike stikket HH 44. Begge stikkene ligger tett ved den loddrette bergveggen i Ø. En mulig forklaring på stratigrafien i SEF 38 kan være at man har forsøkt å flate ut/utvide det flate partiet inntil veggen ved å fylle på med løsmasser over opprinnelig overflate. Løsmassene i SEF 38 skiller seg ut fra det vi ellers ser på lokaliteten ved å ha et markert humusinnhold. Spredte kullbiter finnes i bunnen av torva i flere stikk på flata. I det negative stikket KO 43, i skråninga N for den loddrette bergveggen, er det et 5 cm tykt, markert kullag mellom torva og sanda. Det er mulig at det kan knyttes til menneskelig aktivitet, men vi vet ikke om det har noen direkte sammenheng med steinalderlokaliteten. Funn: Av 526 innsamla funn er 505 sikre artefakter. 3 er av bergkrystall, resten er flint. 21 flintfunn er patinerte (inkludert usikre funn). 90 funn er frostsprengte. Små innslag av brent flint finnes i HH 43, HH 44, HH 45, HH46, KO 37 og KO 39. De to mest funnrike prøvestikkene på lokaliteten står til sammen for godt over halvparten av funnene (HH 44 med 144 funn, HH 46 med 187 funn). Disse prøvestikkene ligger i hver sin ende av lokalitetsflata. Funnene er hovedsakelig ubearbeida avslag/mikroavslag. Vi har ingen typologisk daterbare redskaper, men 3 avslag har retusj (T-23268:19, 58, og 78). Ett makroavslag har mulig retusj (T-23268:53) og 3 flekker har bruksspor (T-23268:8, 20 og 35). Flekkematerialet består totalt av 5 vanlige flekker/flekkefragment, 5 mikroflekker (deriblant et nydelig eksemplar i bergkrystall, T-23268:111) og 1 makroflekke / sidefragment av en flekkekjerne (T-23268:107). Vi har ingen hele kjerner fra lokaliteten. To usikre funn kan være fragmenter av bipolare kjerner, mens ett kjernefragment er av en plattformkjerne. I avslagsmaterialet finnes ingen klare tegn på at bipolar teknikk har vært i bruk. Vurdering: Lokaliteten har stor utstrekning, og stedvis svært høy funntetthet. Dette er en lokalitet med både kunnskaps- / forskningspotensial og verneverdi på et svært høyt nivå. Det at lokalitetsflata ligger såpass skjermet, og ikke ser ut til å være preget av andre seinere tids forstyrrelser enn ett og annet rotvelt, gjør det sannsynlig at man vil kunne støte på bevarte strukturer (i første rekke ildsteder, evt. også teltringer) ved en nærmere undersøkelse. Den store variasjonen i funnmengder i prøvestikkene på lokalitetsflata gir assosiasjoner til Lokalitet 48 i Nyhamna, Aukra kommune, der det ble påvist 13 tidligmesolittiske ildsteder med markerte funnkonsentrasjoner rundt hvert ildsted (Waraas 2005). I området mellom disse konsentrasjonene var det nærmest funntomt. Trolig dreier det seg om spor etter gjentatte besøk på en egnet leirplass/fangstplass. Ildstedene på lok 48 i Nyhamna lå innen et undersøkt område på 564 m2. Denne lokaliteten er foreløpig unik i nordisk sammenheng, på grunn av det store antallet påviste tidligmesolittiske strukturer. Dels skyldes nok dette at man i liten grad har undersøkt sammenhengende flater av tilsvarende utstrekning på tidligmesolittiske lokaliteter. En større undersøkelse av Lok 24 ved Kvernberget, Kristiansund burde også kunne bidra med vesentlig og unik kunnskap om den aller tidligste bosetninga langs norskekysten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Selv om vi mangler klare typologisk daterbare fynntyper, gir det samlede funnmaterialet et tidligmesolittisk inntrykk, først og fremst på grunn av flekkematerialet og mangelen på bipolar teknikk. Innslaget av mikroflekker er såpass beskjedent at vi ikke ser det nødvendig å forklare det med aktivitet i mellom-/seinmesolitikum, selv om slik aktivitet naturligvis ikke kan avvises. Strandlinjekurven (Vedlegg 13) viser at lokaliteten kan ha hatt utmerkede havneforhold rundt 10 000 BP, mens den har ligget ca 50 m unna sjøen (luftlinje) allerede rundt 9500 BP. Vi foreslår derfor en datering til aller tidligste del av tidligmesolitikum.