Beskrivelse fra lokalitet:
Denne gruva har vært knyttet til havet med taubane se 99908-1. Den ligger i en fjellskråning som er vestvendt med god oversikt til Finneset.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gruve med tipp Orientert mot Vest, i fjellskråning Øst og litt Sør for Finneset. Bratt terreng. Nedrast gruveinngang med tørrmurte vegger i ytre parti. Takbærende stolper synlig ved innslaget, hvor nedrasingen begynner. Fram til dette er bakken plan og mosebevokst. Smal inngang, sammenpresset av nedrasing. 1,5 meter bred ved front og 1 meter ved innslaget. Murhøyde indre 90 cm ytre 20 cm. Fra start nedrasing til bakre del av inngang 7,20 meter Tverrmål nedrasing 5,5 meter Bakre del inngang ¿ front inngang 6 meter Bakre del inngang ¿ front tipp 8,4 meter Tippen er liten og trekker seg fra Nord side av inngang til ca 5 meter nordover.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gruva ligger i en bratt fjellskråning. Nord for Viftehuset til Kontraktsgruva og rett Øst (ovenfor) et nyere russisk innslag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gruve med tipp. Beliggende i fjellskråning S for 99909-1 og NØ for moderne tipp, rett Sør for elv som kommer ned fra Grønnfjordfjellet. Inngang orientert mot NV. Nedrast gruveinngang, relativt bred åpning, plant gulv, mosebevokst. Noe tømmer og plank synlig i ytre gulvparti. Inngang Ytre del 1,9 meter, indre del 1,2 meter. ' Fra start nedrasing til bakre del av inngang 8,6 meter Tverrmål nedrasing 4 meter Bakre del inngang ¿ front inngang 6 meter Bakre del inngagn ¿ front tipp 9,7 meter Tippen er i front av inngang, den har en relativt vid vifteform.
3-4m Ø for brinken av terrassen: Langhaug, orientert NNØ-SSV. Nokså uklart markert. Bygd av sandjord og stein. I S-delen grunn forsenkning, d 1m, dybde 0,3m. N-lige del noe avflatet. I NØ-kanten en inngravning, 2x1x0,5m. Haugen er bevokst med mose og lyng. L 10m, br 8m. Omkring haugen ligger flere gamle tufter. Gårdens hus skal tidligere haligget oppå terrassen og omkring haugen. Haugen kan være en naturdannelse som har blitt påvirket av tidligere bebyggelse. Det kan se ut som om den har fortsatt mot SSV, men har blitt avskåret for å gi plass til hus.
Beskrivelse fra lokalitet:
Løsfunn av større mengder slått flint fra redskapsproduksjon og funn av en trinnøks på et avgrenset område. Funnområdet av flint strekker seg langsmed hele strandvollen med en klar avgrensning av funnmengden rett nedenfor og ca. 10-15 ovenfor kanten av strandvollen. Ingen bosetningsspor er registrert utenom løsfunnene. Lokaliteten får en utpløyet utstrekning på ca. 15,00 x 80,00 m, avgrenset av nyere tids steingjerder i vest og øst.
Ved AM UiS sin undersøkelse i 2010-2011 ble det åpnet opp tre mål hvor det ble funnet dyrkingslag og stolpehull fra eldre og yngre bronsealder i tillegg til spor fra flere bosetningsfaser i perioden mellommesolitikum til tidligneolitikum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Løsfunn av slått flint og en buttnakket prikkhogget trinnøks på åkeroverflaten. Sannsynligvis en utpløyet boplass som har ligget på strandvollen.
Bratt vestvendt fjell skråning som flater ut med flere gruver og gruverelaterte kulturminner etter den tidlige gruvedrifta i Grønnfjorden. Området er også preget av nyere gruvedrift da det midt i området er ei luftesjakt til en Russisk gruve. Denne aktiviteten har også kommet i berøring av tippen til to av gruvene. Området ligger rett øst for Finneset.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gruve med tipp som ligger rett øst for søppelfylinga i Barentsburg og NØ for Finneset. Et litte stykke opp i en fjellskrent.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gruve med tipp Belliggende i fjellside rett Ø for søppel/asketipp i, Sør for Barentsburg. Fulstendig nedrast gruveinngagn Sunlig som A formet innskjæring i fjellvegg. Plant parti fra front og inn til innrasing denne er mosebevokst. Liten tipp i front av inngang. Fra start nedrasing til bakre del av inngang 3,8 meter. Tverrmål nedrasing 4,6 meter. Bakre del inngang ¿ front inngang 5,3 meter Bakre del inngagn ¿ front tipp 9 meter. Bredde inngang front 3,3 meter.
Grilstad gård ligger øst for Rotvoll og vest for Ranheim.
Av bebyggelse på gården gjenstår i 2019 kun våningshus(tidligere sammenbygd med driftsbygning) og Villa Grilstad, hovedbygning fra 1969. I tillegg er et stort hageanlegg tatt vare på.
I middelalderen tilhørte gården kirken og etter reformasjonen gikk den over i kongens eie. Gården kom i privat eie i 1683. Cancelliråd assessor Jon Bygbal nevnes som eier i 1706. Gården har i lengre tider vært i bruk som lystgård. Overdragelser har ofte vært innen familien og det har vært en rekke fornemme eiere, med etternavn som: Angell, Suhm, Sommer, Rosenvinge og Knudtzon.
Etter at konsul Anton Jenssen kjøpte gården i 1877, har den vært i hans etterslekts eie.
Usikker kartfesting
Flate over Barentsbug ca 15o meter Sør for trapp som går opp på fjellet til sattelitter. Gress og mosebevokst område med en svak helning vestover.
Devle gård ligger på Lade, på en egen høyde 300 m sørøst for Ringve. Hovedbygningen oppført av Just Meincke ca. 1828 er bevart. Den er et H-formet midtsalhus i empirestil, oppført i 1,5 etasjer. Hage i landskapsstil, trolig anlagt på midten av 1800-tallet, helt gjengrodd.
De gamle driftsbygningene er revet og kommunen har bygd alders- og omsorgsboliger (1983) i tre fløyer nord for den gamle hovedbygningen.
Devle er en av de fire store gårdene som tidligere dominerte landskapet på Ladehalvøya. Både Devle, Lade, Leangen og Ringve har vært avls- og lystgårder for velhavende familier i Trondheim på17 - og 1800-tallet, men gårdene har historie som går lenger tilbake.
Devle er nevnt allerede i Sverres saga (1100-tallet). Devle gård tilhørte Bakke kloster i middelalderen og lå senere under Lade gård fram til samme eier av gårdene Lade, Ringve og Devle, Caspar Schøller, døde i 1661. Kjøpmann Jonas Angell kjøpte gården i 1708. Gården ble i familiens eie i over 250 år til 1962. Navnet til han som overtok gården i 1886, Just Wide Meincke Finne, gjenspeiler det meste av familiehistorien på Devle.
Gården har en periode vær dragonkvarter.
Under 2. verdenskrig ble Devle gård beslaglagt av tyskerne og husene ble ramponert. Trondheim kommune kjøpte gården i 1962.