Kokegropen måler 150x90 cm i plan har en rektangulær form. Kokegropens fyllskifte består av en kullrand rundt hele anlegget og gråbrun sand og småstein innenfor kullranden. I tillegg er det spettvis guloransje brent sand og leire, og skjørbrent stein innenfor kullranden. I profil måler kokegropen 105 cm i lengde og 34 cm i dybde. Kokegropen har en jevnt avrundet form og bunnen av snittet består av mye stein i østre del. Øverste lag i profilen består av en svart kullrand av sand, sterk kull konsentrasjon og skjørbrent stein. I midten helt i toppen av profilen er det et område med guloransje brent leire, sand og skjørbrent stein. Under kullranden består fyllskiftet av gråsvart kullholdig silt- og sandholdig masse. Nederste laget i i profilen består av lys gråbrun silt- og sandholdig masse med enkelte kullfragmenter. Undergrunnen generelt består av gulbrun silt. Fire kullprøver ble tatt ut av kokegropen. En kullrpøve fra hvert lag i profilen og en fra motstående profil.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anleggsspor som tyder på bosetning: 19 stolpehull og 24 kokegroper. Av to innsendte C-14-dateringer gav den ene moderne resultat (forurenset prøve), og den andre en datering til perioden 1460-1670 e. Kr. (kokegrop A10).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I plan måler kokegropen 85 x 40 cm. Fyllmassen består av mørkebrun grus- og sandholdig masse iblandet humus, med store mengder stein. Anlegget ble snittet, og det ble tatt ut to kullprøver fra profilen. Største dybde er 43 cm. Ukalibrert datering er 300 +/- 50 BP.
Frå Per Fett: "Kongaholo" var ein liten og utydeleg haug som for det meste var borte før utgraving 1935 (Olav Espevoll). Nå er her fylt opp med utkast frå husgrunnen. Grav I var ei firkanta kiste av heller, ca. 65 cm i kvar kant, med ei helle i botnen og ei over. Grava var lagd opptil ein låg hamar som går N-S. I grava var 5 cm jord og i den ein spelbrikke og det meste av noko brent bein. O for grava var eit kollag med resten av sakene. B8697. Grav 2 låg 2 m N og der låg nokre jarnsaker.
Beskrivelse fra lokalitet:
I skogkanten: Rester av dyregrav som skråner svakt mot bunnen. Et stort grantre i V-kanten dominerer grava, som ellers er nokså tilgrodd av forskjellige vekster, bl.a. et hyllebærtre. D 4m, dybde 1-1,5m. Folk på gården antar at denne grava har vært ei ulvegrav, i likhet med andre dyregraver i området mot Øyeren. (Jfr dyregravene på Strønes søndre, 49/1).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
PEG: 06.2015:Tatt av løsmasseras.
Fetts fk. 2/1 var ei gravrøys som no er fjerna. Fetts fk. 2/2 - "Storrøysi" - har vore sers stor. Her var eit lite gravrom med B3990 under ei helle. I kjelen var brende bein og mange skor av glasflaske og skål.
13 rydningsrøyser. De fleste lå på kanten av skråningen i øst, mot Langlielva. Røysene kan være rydningsrøyser. Imidlertid ligger de på et høydedrag, og ville vært svært synlige i terrenget før det ble plantet trær på elveterassen. Det kan derfor ikke utelukkes at en eller flere av røysene er gravrøyser.
-----------------
Befaring 01.08.19: Røyser og rydningsstrenger langs erosjonskanten som beskrevet fra registreringen i 2005. Den sørligste registrerte røysen - enkeltminne 13 er mest plausibel som gravrøys. Resten er nok rydning. På flyfoto fra 1947 er flaten på vestsiden av røysene jorde. Lokaliteten blir derfor innskrenket til å gjelde røysene langs kanten.
-----------------
Befaring 16.07.21 ved Marianne Bugge Kræmer etter bekymringsmelding fra beboer i bomvokterboligen ved Åmot i forbindelse med hugstavfall på røysfeltet. Røysene ble igjen vurdert som nyere tids rydningsstreg i forbindelse med jordet man ser på flyfoto fra 1947. Røyser og strenger ble målt inn med CPOS-GNSS-antenne. Ved kartanalyse med flyfoto fra 1947 i ArcGIS viste innmålingene at rydningsrøyser og -streng ligger der det er synlig rydningsstreng langs jordet på flyfotoet.
-----------------
Befaring 03.09.21 ved Susanne Pettersson for en annenmannsvurdering om røysfeltet er fra nyere-tid og ikke fredet. Røysfeltet ble vurdert til nyere tid og beskrevet som: "mycket småsten som mer liknar på en sentida åkerkant."
Feltet er derfor satt med datering "Etterreformatorisk tid" og vernestatus "Ikke fredet."
Lengst i SØ, på høyde 12.6, bare 3 m V for reguleringsgrensa, ligger en jordblandet røys. Den er svært lav, bare 40-50 cm høy på det meste, og måler ca. 4 m N-S og 6 m Ø-V. Røysa er helt dekket av vegetasjon, torv, lyng og små furuplanter. Den består av stein av varierende størrelse (10 - 40 cm i diameter), blandet med er lysebrunt, forholdsvis homogent jord-/steinlag. Under dette laget er det svaberg.
Aktivbitetsområde bestående av 1 kullgrop, 2 røyser som antas å være rydningsrøyser og en tjæremile. Kullgropa og de to røysene ligger på toppen av høydedrag innenfor ca 75 m fra hverandre mens tjæremila ligger 100-150 m på andre siden av vegen inntil dyrka mark S for høydedraget.