Beskrivelse fra lokalitet:
Løsfunn av større mengder slått flint fra redskapsproduksjon og funn av en trinnøks på et avgrenset område. Funnområdet av flint strekker seg langsmed hele strandvollen med en klar avgrensning av funnmengden rett nedenfor og ca. 10-15 ovenfor kanten av strandvollen. Ingen bosetningsspor er registrert utenom løsfunnene. Lokaliteten får en utpløyet utstrekning på ca. 15,00 x 80,00 m, avgrenset av nyere tids steingjerder i vest og øst.
Ved AM UiS sin undersøkelse i 2010-2011 ble det åpnet opp tre mål hvor det ble funnet dyrkingslag og stolpehull fra eldre og yngre bronsealder i tillegg til spor fra flere bosetningsfaser i perioden mellommesolitikum til tidligneolitikum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Løsfunn av slått flint og en buttnakket prikkhogget trinnøks på åkeroverflaten. Sannsynligvis en utpløyet boplass som har ligget på strandvollen.
Bratt vestvendt fjell skråning som flater ut med flere gruver og gruverelaterte kulturminner etter den tidlige gruvedrifta i Grønnfjorden. Området er også preget av nyere gruvedrift da det midt i området er ei luftesjakt til en Russisk gruve. Denne aktiviteten har også kommet i berøring av tippen til to av gruvene. Området ligger rett øst for Finneset.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gruve med tipp som ligger rett øst for søppelfylinga i Barentsburg og NØ for Finneset. Et litte stykke opp i en fjellskrent.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gruve med tipp Belliggende i fjellside rett Ø for søppel/asketipp i, Sør for Barentsburg. Fulstendig nedrast gruveinngagn Sunlig som A formet innskjæring i fjellvegg. Plant parti fra front og inn til innrasing denne er mosebevokst. Liten tipp i front av inngang. Fra start nedrasing til bakre del av inngang 3,8 meter. Tverrmål nedrasing 4,6 meter. Bakre del inngang ¿ front inngang 5,3 meter Bakre del inngagn ¿ front tipp 9 meter. Bredde inngang front 3,3 meter.
Grilstad gård ligger øst for Rotvoll og vest for Ranheim.
Av bebyggelse på gården gjenstår i 2019 kun våningshus(tidligere sammenbygd med driftsbygning) og Villa Grilstad, hovedbygning fra 1969. I tillegg er et stort hageanlegg tatt vare på.
I middelalderen tilhørte gården kirken og etter reformasjonen gikk den over i kongens eie. Gården kom i privat eie i 1683. Cancelliråd assessor Jon Bygbal nevnes som eier i 1706. Gården har i lengre tider vært i bruk som lystgård. Overdragelser har ofte vært innen familien og det har vært en rekke fornemme eiere, med etternavn som: Angell, Suhm, Sommer, Rosenvinge og Knudtzon.
Etter at konsul Anton Jenssen kjøpte gården i 1877, har den vært i hans etterslekts eie.
Usikker kartfesting
Flate over Barentsbug ca 15o meter Sør for trapp som går opp på fjellet til sattelitter. Gress og mosebevokst område med en svak helning vestover.
Devle gård ligger på Lade, på en egen høyde 300 m sørøst for Ringve. Hovedbygningen oppført av Just Meincke ca. 1828 er bevart. Den er et H-formet midtsalhus i empirestil, oppført i 1,5 etasjer. Hage i landskapsstil, trolig anlagt på midten av 1800-tallet, helt gjengrodd.
De gamle driftsbygningene er revet og kommunen har bygd alders- og omsorgsboliger (1983) i tre fløyer nord for den gamle hovedbygningen.
Devle er en av de fire store gårdene som tidligere dominerte landskapet på Ladehalvøya. Både Devle, Lade, Leangen og Ringve har vært avls- og lystgårder for velhavende familier i Trondheim på17 - og 1800-tallet, men gårdene har historie som går lenger tilbake.
Devle er nevnt allerede i Sverres saga (1100-tallet). Devle gård tilhørte Bakke kloster i middelalderen og lå senere under Lade gård fram til samme eier av gårdene Lade, Ringve og Devle, Caspar Schøller, døde i 1661. Kjøpmann Jonas Angell kjøpte gården i 1708. Gården ble i familiens eie i over 250 år til 1962. Navnet til han som overtok gården i 1886, Just Wide Meincke Finne, gjenspeiler det meste av familiehistorien på Devle.
Gården har en periode vær dragonkvarter.
Under 2. verdenskrig ble Devle gård beslaglagt av tyskerne og husene ble ramponert. Trondheim kommune kjøpte gården i 1962.
Boplassen fra steinbrukende tid ligger på en flate på knappe 6 x 1,5 m, inn mot en østvendt bergvegg (mindre heller) på nordenden av Spissøy. Av to prøvestikk var det kun et i nordre del av flaten som var funnførende. Under et avsviingslag, ble det i et ca. 30 cm tykt lag funnet store mengder knust kvarts (ca. 80 % av den totale steinmassen), der mye var påviselig slått. Laget bestod av rødbrun, humusholdig grus og sand.
Beskrivelse fra lokalitet:
Omådet øst for den bebyggelsen i Barentsburg. I denne fjellskråninga over Barentsburg inn mot Gladalen ligger flere gruveinnslag fra den Nederlanske perioden og muligens tidligere.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gruve med tipp Beliggende i kant av terasse ovenfor Sørlige del av Barentsburg, på linje med Trustens hovedkontor. Orientert mot Vest. Nedrast gruveinngang, bredt inngangsparti med U formet nedrasing i indre del. Synlig tak og vegg bjelker i bakre del. flatt mosebevokst ytre parti. Tipp i front, bred og bratt. bredde inngang front 4,2 meter Fra start nedrasing til bakre del av inngang 8 meter Tverrmål nedrasing 7,5 meter Bakre del inngang ¿ front inngang 6 meter Bakre del inngagn ¿ front tipp 10,3 meter
Inntil en telefonstolpe ble C29226 Rangle av jern funnet i mai 1955. Den lå i en liten steinkiste som opprinnelig har ligget ca 1m under overflaten. Samme sted er det funnet 11 branngraver med brente bein og trekull.