Funn av en kokegrop, A9 og et fyllskifte, A6.
Kokegrop A9 måler i plan 90x73 cm og har en rund form. Fyllskiftet består av svart og brunsvart grov morene av fin grus og småstein. Kokegropen har en stor stein og en konsentrasjon av kull i vestre del. I nordøstre del er det en stor skjørbrent stein og kullfragmenter. To gule flekker av gul leire befinner seg i nordvestre og nordøstre ytterkant. I profil måler kokegropen 109 cm i bredde og 11 cm i dybde. Profilen har en jevn avrunding med kullrand tydelig i plan og i bunnen av profilen med skjørbrent stein i sørøstre og nordvestre del. Det ble fjernet ca en halv liter skjørbrent stein fra kokegropen under snitting. En kullprøve ble tatt ut under snitting. Denne daterte kokegropen til førromersk jernalder, 350 f.Kr. - 11 e.Kr.
Anlegg (A6). Anlegget ble snittet. Det mulige anlegget var ødelagt av en grøft men hadde en tydelig nedgravning i profil. Det er usikkert om dette anlegget er forhistorisk eller moderne. Anlegget måler i plan 60x45 cm og har halvrund form på grunn av nedgravningene. Fyllskiftet består av mørkbrun grov morene av grus og småstein. Undergrunnen generelt rundt anlegget består av rødbrun grov morene. I profil måler anlegget 35 cm i bredde og 12 cm i dybde. Fyllskiftet består også i profil av mørkbrun grov morene. Prøve ble tatt ut av anlegget men det ble ikke funnet kullfragmenter i prøven.
Kokegropen måler 150x90 cm i plan har en rektangulær form. Kokegropens fyllskifte består av en kullrand rundt hele anlegget og gråbrun sand og småstein innenfor kullranden. I tillegg er det spettvis guloransje brent sand og leire, og skjørbrent stein innenfor kullranden. I profil måler kokegropen 105 cm i lengde og 34 cm i dybde. Kokegropen har en jevnt avrundet form og bunnen av snittet består av mye stein i østre del. Øverste lag i profilen består av en svart kullrand av sand, sterk kull konsentrasjon og skjørbrent stein. I midten helt i toppen av profilen er det et område med guloransje brent leire, sand og skjørbrent stein. Under kullranden består fyllskiftet av gråsvart kullholdig silt- og sandholdig masse. Nederste laget i i profilen består av lys gråbrun silt- og sandholdig masse med enkelte kullfragmenter. Undergrunnen generelt består av gulbrun silt. Fire kullprøver ble tatt ut av kokegropen. En kullrpøve fra hvert lag i profilen og en fra motstående profil.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anleggsspor som tyder på bosetning: 19 stolpehull og 24 kokegroper. Av to innsendte C-14-dateringer gav den ene moderne resultat (forurenset prøve), og den andre en datering til perioden 1460-1670 e. Kr. (kokegrop A10).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I plan måler kokegropen 85 x 40 cm. Fyllmassen består av mørkebrun grus- og sandholdig masse iblandet humus, med store mengder stein. Anlegget ble snittet, og det ble tatt ut to kullprøver fra profilen. Største dybde er 43 cm. Ukalibrert datering er 300 +/- 50 BP.
Frå Per Fett: "Kongaholo" var ein liten og utydeleg haug som for det meste var borte før utgraving 1935 (Olav Espevoll). Nå er her fylt opp med utkast frå husgrunnen. Grav I var ei firkanta kiste av heller, ca. 65 cm i kvar kant, med ei helle i botnen og ei over. Grava var lagd opptil ein låg hamar som går N-S. I grava var 5 cm jord og i den ein spelbrikke og det meste av noko brent bein. O for grava var eit kollag med resten av sakene. B8697. Grav 2 låg 2 m N og der låg nokre jarnsaker.
Beskrivelse fra lokalitet:
I skogkanten: Rester av dyregrav som skråner svakt mot bunnen. Et stort grantre i V-kanten dominerer grava, som ellers er nokså tilgrodd av forskjellige vekster, bl.a. et hyllebærtre. D 4m, dybde 1-1,5m. Folk på gården antar at denne grava har vært ei ulvegrav, i likhet med andre dyregraver i området mot Øyeren. (Jfr dyregravene på Strønes søndre, 49/1).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
PEG: 06.2015:Tatt av løsmasseras.
Fetts fk. 2/1 var ei gravrøys som no er fjerna. Fetts fk. 2/2 - "Storrøysi" - har vore sers stor. Her var eit lite gravrom med B3990 under ei helle. I kjelen var brende bein og mange skor av glasflaske og skål.
13 rydningsrøyser. De fleste lå på kanten av skråningen i øst, mot Langlielva. Røysene kan være rydningsrøyser. Imidlertid ligger de på et høydedrag, og ville vært svært synlige i terrenget før det ble plantet trær på elveterassen. Det kan derfor ikke utelukkes at en eller flere av røysene er gravrøyser.
-----------------
Befaring 01.08.19: Røyser og rydningsstrenger langs erosjonskanten som beskrevet fra registreringen i 2005. Den sørligste registrerte røysen - enkeltminne 13 er mest plausibel som gravrøys. Resten er nok rydning. På flyfoto fra 1947 er flaten på vestsiden av røysene jorde. Lokaliteten blir derfor innskrenket til å gjelde røysene langs kanten.
-----------------
Befaring 16.07.21 ved Marianne Bugge Kræmer etter bekymringsmelding fra beboer i bomvokterboligen ved Åmot i forbindelse med hugstavfall på røysfeltet. Røysene ble igjen vurdert som nyere tids rydningsstreg i forbindelse med jordet man ser på flyfoto fra 1947. Røyser og strenger ble målt inn med CPOS-GNSS-antenne. Ved kartanalyse med flyfoto fra 1947 i ArcGIS viste innmålingene at rydningsrøyser og -streng ligger der det er synlig rydningsstreng langs jordet på flyfotoet.
-----------------
Befaring 03.09.21 ved Susanne Pettersson for en annenmannsvurdering om røysfeltet er fra nyere-tid og ikke fredet. Røysfeltet ble vurdert til nyere tid og beskrevet som: "mycket småsten som mer liknar på en sentida åkerkant."
Feltet er derfor satt med datering "Etterreformatorisk tid" og vernestatus "Ikke fredet."
Lengst i SØ, på høyde 12.6, bare 3 m V for reguleringsgrensa, ligger en jordblandet røys. Den er svært lav, bare 40-50 cm høy på det meste, og måler ca. 4 m N-S og 6 m Ø-V. Røysa er helt dekket av vegetasjon, torv, lyng og små furuplanter. Den består av stein av varierende størrelse (10 - 40 cm i diameter), blandet med er lysebrunt, forholdsvis homogent jord-/steinlag. Under dette laget er det svaberg.
Aktivbitetsområde bestående av 1 kullgrop, 2 røyser som antas å være rydningsrøyser og en tjæremile. Kullgropa og de to røysene ligger på toppen av høydedrag innenfor ca 75 m fra hverandre mens tjæremila ligger 100-150 m på andre siden av vegen inntil dyrka mark S for høydedraget.