På lite, flatt platå på toppen: Røys av middels rundkamp, utkastet og uten klar markering. Steinene hviler direkte på berget. Tverrmål 7m.
2024: Lokaliteten ble befart i forbindelse med planlegging av VA-anlegg for hyttene. Gravrøysen ble målt inn på nytt, men problemer med kartfilene gjorde at det fremdeles er gammel geometri som synes i kartet. Imidlertid er opprinnelig kartfesting ganske god, om ikke helt nøyaktig. Opprinnelig beskrivelse stemmer også godt med situasjonen i 2024. En strømmast er plassert like i utkanten av røysen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av spredte strukturer knyttet til bosetning, som har fått dateringer fra førromersk jernalder og frem til senmiddelalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Ukjent funksjon Langstrakt, nærmest rektangulær form, 290 x 90 cm. Orientert øst-vest. Forholdsvis klart avgrenset mot steril lys, gulgrå leire. Består av kompakt hummusblandet leire med endel trekullbiter i den vestlige delen ligger en del stein i dimensjonen 35 cm i diameter i ytterkant av strukturen. Det ligger også et par stein av samme størrelse omlag i sentrum av strukturen. Steinen virker ubrent. Det er lite stein i området generellt, men rundt F1 og F2 er det i et sirkulært område på omlag 7 meter i diameter spredt endel større ubrent stein. F2 Mulig veggrøft med stolpehull Langstrakt form, med utydlig avgrensning, ca. 110 x 45 cm. Orientert øst-vest. Ligger mer eller mindre parallellt til F1, i en avstand av omlag 1 meter. Fyllmassen består av noe hummusblandet leire med trekullbiter. I strukturen skiller det seg ut tre kullkonsentrasjoner hvorav den østligste ligner ett rundt stolpehull med en diameter på 30 cm. I ytterkant av strukturen ligger et par ubrente steiner. F3 Kokegrop Rektangulær form med avrundede hjørner, 90 x 60 cm. Består av brun noe hummusblandet leire, med noen spredte biter av trekull, antydning til kullrand i østre del. Det ligger endel skjørbrent stein rett øst for nedgravningen. Svært liten fargekontrast til undergrunnen, klar form, men uklar markering.
Området vart kartlagd i 2001 av Paul Johan Undheim ifm. bygging av en veg.
Tradisjonsopplysninger fortel at det eldste tunet skal ha vært her oppe. Staden vart påvist saman med Jan Rune Dyrhaug, som hadde fått opplysningane frå sine besteforeldre. Ved gardsdelinga i 1657 skal den nye parten ha bygd tun noko lenger ned, men det gamle kan ha blitt brukt lenger.
Kartlegginga påviste tufter etter minst tre hus, kor to av husa vart datert til mellomalder.
Mange tufter her er registrerte i 1989 i samband med Sefrak. Mål, bilete, beskrivingar og himmelretningar stemmer ikkje over eins. Det er difor særs usikkert hva som er kva i dette området. Tunet bør i høgste grad kontrollregistrerast. Det står der at den gamle kyrkjevegen gjekk like nedanfor tuftene, og at de er ei gamal bru inne i skogen.
Røysen er også overvokst, men kuppelstein synlig. Røysen er rund, ca. 7-8m i diameter, men det er vanskelig å bestemme den nøyaktig da den er sterkt utkastet, helt til bunns, i en dybde av ca. 1,25m og virker som et stort krater i terrenget, og må ansees som fullstendig rasert. Nede i krateret ligger en steinhelle, 1,25m lang, 0,5m bred og ca. 18-20cm tykk. Den skriver seg sannsynligvis fra gravkammeret. (dekkhelle?). Lars L. Harnes opplyste at i hans barndom og ungdom hadde røysen ennå vært temmelig flat, uten det store krateret, så vidt han nå erindrer det. Utkastingen syntes forøvrig å være av noe eldre dato, så overvokst det hele nå var. Røysen er ikke omtalt tidligere, men er også blitt registrert av Petter O. Dyrkorn 11.2.1967. Han angir avstanden fra den tyske peilestasjonen til ca. 100m og har ellers en kort beskrivelse av røysen .