Beskrivelse fra lokalitet:
2 av 8 prøvestikk inneholdt flintavslag. Flaten måler 13x9,5 m, og er naturlig avgrenset av en bergknaus i nordvest og den fortsettende åssiden i sydøst.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokaliteten ligger på en flate i åssiden sydøst for Nebba brygge. Det ble tatt åtte prøvestikk på denne flaten, hvor av to var positive. Flaten er naturlig avgrenset av en bergknaus i nordvest og den fortsettende åssiden i sydøst. Videre ble lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk i nordøst og sydvest. På bakgrunn av dette er lokaliteten anslått til å være 13 meter lang og 9,5 meter bred. Flaten smalner noe mot nordvest, hvor bredden kun er 3,5 meter. De to positive prøvestikkene ligger midt på flaten med en halv meters mellomrom.
BESKRIVELSE/MÅL: Ytre diameter ca 7,5m dybde ca 0,5 m.Gropa var merket med en hvitmalt pinne, hvilket innebærer at den tidligere er registrert av utmarksprosjektet, men at den er plassert feil på kartet. RV 611 har fjernet vollen og litt av vestsiden av gropa, i tillegg til at gropa er noe gjenfylt.
Utstrekning: Neppe mer enn 100 m2, uansett om HH 6 er positiv. Mest sannsynlig nærmere 50 m2. Stratigrafi: SEF 6 har 25 ¿ 38 cm torv over middels grov, mørk brun sand med noe stein og grus. Sikre funn ble gjort i bøttelag 1. Mulige funn (evt. naturflint) i bøttelag 2, samt i bøttelag 3 i HH 6. Torvtykkelsen på flata er sterkt varierende, fra 15 cm (SEF 7) ¿ >100 cm. SEF 7 (negativt), ble tatt i sandlomme over partiet med svaberg. Det er det eneste stikket i området med podsolprofil. Mellom utvaskings- og anrikningslag fantes et 1-3 cm tykt kullag som kan tenkes å kunne knyttes til menneskelig aktivitet, selv om det ikke skulle ha noe direkte med steinalderlokaliteten å gjøre. Funn: Funnliste: De sikre funna er ett avslag og ett mikroavslag av flint, begge patinerte. Vurdering: Lok 16 representerer trolig det som må være den vanligste kulturminnetypen i området: En aktivitetsplass fra steinalderen med liten utstrekning og lav funntetthet, der funnene har ligget eksponert lenge nok til at de er blitt patinerte eller preget av mekanisk slitasje. Vi må gjøre regning med at mange tilsvarende lokaliteter finnes i området uten at vi har klart å påvise dem med vår prøvestikkundersøkelse. Det er nok begrenset hvor mye informasjon man kan få ut av undersøkelse av en enkelt lokalitet av denne typen, men om man ønsker et mest mulig komplett bilde av fortidsaktiviteten i området, er det likevel nyttig å forsøke finne ut noe mer om hva disse lokalitetene representerer.
6 prøvestikk er tatt med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er bare ett prøvestikk utvetydig positivt (SEF 15), med 3 sikre funn. SEF 12, 4 m unna, inneholdt et par flintbiter som trolig er naturflint. Utstrekning: Neppe mer enn 50 m2. Stratigrafi: SEF 12 har 20 cm torv over fin, gråbrun sand med noe grus. Vanninnsig i bunnen av stikket. Funnene ble gjort i bøttelag 1 og 2. SEF 15 har et 2 cm tykt kull-/ sotlag under 3-4 cm grå sand. Laget kan tenkes å kunne knyttes til menneskelig aktivitet på lokaliteten. Funn: De sikre funnene er 2 avslag (ett patinert, ett vannrulla) og ett mikroavslag (skarpt, av fin gjennomskinnelig flint med cortex).
Undersøkelse: Prøvestikk ble tatt med forholdsvis jevn avstand nedover skaret, på partier som ikke var for våte, og der torvtykkelsen ikke var verre enn at det gikk forholdsvis greit å stikke med spade. Undersøkelsen viser ingen klart avgrenset lokalitet. Av de 6 stikkene som er tatt med på plantegningen av lokaliteten, har vi 2 positive stikk (HH 14 og HH 16), med ett negativt stikk i området imellom (HH 15). Det negative stikket KO 15 ligger mellom HH 14 og det mulig positive stikket KO 14. Utstrekning: Avstanden mellom det positive stikket HH 16 (1 funn) og det mulig positive stikket KO 14 er ca 40 m. Skarets bredde er ca 8 m. Det kan indikere funn over et område på over 300 m2, men det er uklart om det dreier seg om en sammenhengende lokalitet. Stratigrafi: Torvtykkelsen ved HH 16 og HH14 er hhv 55 og 60 cm. Brun grus/sand under torva.Ved KO 14 er den 40 cm, med grå sand/grus under. Funn innen bøttelag 1 og 2. Funn: De sikre funna er 2 avslag og 1 mikroavslag av flint i HH 14, og 1 flintavslag i HH 16. Alle funnene er patinerte eller vannrulla. Vurdering: Det synes rimelig klart at lok 18 ikke er en boplass utnytta til varige opphold. Spørsmålet er om ¿Lok 18¿ i det hele tatt kan regnes som en lokalitet i den forstand at de funnene vi har gjort er lokalisert der de opprinnelig ble deponert. Eventuelt avfall fra flintknakking på bergryggene på siden av skaret kan ha sklidd ned. Vannsiget gjennom skaret kan ha flyttet funn videre nedover. Postdeposisjonell funnforflytning kan eventuelt forklare mangelen på en klar funnkonsentrasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: 8 prøvestikk er tatt med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 2 positive (SEF 19 og SEF 23), og 1 mulig positivt (SEF 21). De positive/mulig positive stikkene ligger samla. Negative stikk avgrenser mot V og Ø. Utstrekning: Ca 60 m2. Stratigrafi: 25-30 cm torv over 10-15 cm grov, grusblanda sand. Laget under dette varierer, men her er ingen funn. Funnene er gjort i bøttelag 1 og 2. Funn: De (rimelig) sikre funna er et flintavslag/fragment fra SEF 19, og 1 mikroavslag av flint fra SEF 23. Begge er patinerte. Lok 19 føyer seg inn blant de mange små og funnfattige lokalitetene i området. Nærheten til den større Lok 21 gjør at den kan tenkes å representere et aktivitetsområde knytta til denne. Lok 21 og 19 (evt. også lok 17) ser ut til å kunne representere det nærmeste vi kommer innlandslokaliteter fra steinalder innen Kristiansund.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten ligger så høyt, og innen en del av landskapet med såpass liten høydevariasjon, at det er vanskelig å se for seg at den på noe tidspunkt skal ha vært strandbundet. Dermed kan vi ikke gi den noen nærmere datering enn innen steinalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
9 prøvestikk er tatt med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er tre stikk utvetydig positive (HH 21, HH 22 og SEF 24). 4 stikk inneholder mulige funn (KO 19, KO 20, KO 21 og HH 23. I HH 23 ble det kun gravd ett bøttelag, på grunn av tykk torv og trerøtter). Det negative stikket SEF 30, som avgrenser lokaliteten mot Ø/NØ, ble gravd med maskinhjelp. Torva her var hele 2 m tykk, noe som viser i hvor stor grad torvvekst kan forvirre inntrykket av landskapet under. Den markerte kanten i Ø-enden av skaret ville trolig forsvinne om all torv ble fjerna. Utstrekning: Om vi tar med de mulig positive stikkene, er utstrekninga på funnområdet ca 50x6 m (300 m2). De sikre positive stikkene ligger innen et område på ca 24x6 m (≈ 150 m2). Stratigrafi: Torvtykkelsen ser ut til å øke kraftig fra de nederste til de øverste prøvestikkene på lokaliteten (8 cm over KO 19, 95 cm over HH 23). Det betyr at lokalitetsflata skråner mindre markert enn torvflata over. Under torva er det grå/gråbrun sand/ grus. Sikre funn er gjort innen bøttelag 1 og 2. Funn: Av de til sammen 29 flintfunna som er samla inn fra lokaliteten, er kun 7 sikre artefakter. Alle 7 er avslag. Flertallet av funna (sikre og usikre) er patinerte. Ett avslag fra HH 22 har negative avspaltningsarr på forsida som antyder mikroflekketeknikk (T-23264:5). Vurdering: Lok 20 gi inntrykk av å være et reelt, sammenhengende aktivitetsområde i større grad enn Lok 18, på tross av likheten i landskapsplassering. Det store innslaget av flintfunn som mest sannsynlig er naturflint peker imidlertid mot at området kan fungere som et slags naturlig oppsamlingssted for denne flinten. Vi kan ikke utelukke at også artefakter kan ha havnet her uten at det er stedet der de opprinnelig ble deponert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ut fra hoh kan lokaliteten tenkes å være oppimot 10 000 år gammel. Om regulær mikroflekketeknikk faktisk er representert på lokaliteten, er en datering innen mellom- eller seinmesolitikum (9000-5200 BP) mer sannsynlig. I så fall har lokaliteten ikke vært strandbundet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Lok 21 er den eneste lokaliteten innen undersøkelsesområdet der vi hadde maskinhjelp til påvisningen. 11 prøvestikk er tatt med i avgrensinga av lokaliteten. Torva ble fjernet med maskin over alle stikk så nær som KO 28 og 29, begge negative. 4 prøvestikk er utvetydig positive (HH 35 og 36, KO 31, SEF 34). To stikk har usikre flintfunn (SEF 33 0g KO 30). Det ene av disse (SEF 33) har imidlertid så mye som 10 usikre funn. Minst to ulike flinttyper er representert, og stikket ligger i området mellom de positive stikkene KO 31 og HH 36. Ut fra kontekst velger vi å definere SEF 33 som positivt. Utstrekning: 800-1000 m2, forutsatt at det dreier seg om ett sammenhengende funnområde. Stratigrafi: Torvtykkelsen er mellom 60 og 95 cm over de positive stikkene. Undergrunnen er grov sand/grus med noe stein. Sikre funn ble gjort i bøttelag 1-3. Funn: Av de til sammen 34 flintfunnene som er samla inn fra lokaliteten er 11 sikre artefakter. I tillegg til avslag og mikroavslag ble det funnet en bipolar kjerne i HH 35 (T-23265:2). Omtrent halvparten av de sikre funnene er patinerte eller (svakt) vannrulla. Lokalitetens utstekning er langt større enn for de andre lokalitetene ut mot Haltvikmyra, men funntettheten ser ut til å være lav, og funnene er prega av eksponering og mekanisk slitasje. På grunn av det mektige torvdekket har vi stukket mindre tett på Lok 21 en på de fleste andre registrerte lokaliteter i området, noe som gjør det litt vanskelig å vurdere lokalitetens potensial ved en eventuell videre undersøkelse. Det at lokaliteten mest sannsynlig ikke har vart strandbundet, gir den en viss ekstra interesse (sammen med lok 19 og evt. lok 17).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten ligger så høyt, og innen en del av landskapet med såpass liten høydevariasjon, at det er vanskelig å se for seg at den på noe tidspunkt skal ha vært strandbundet. Funnene gir heller ingen klar indikasjon om periode innen steinalder, men bipolar teknikk er langt vanligere på lokaliteter fra og med mellommesolitikum enn på de tidligmesolittiske lokalitetene som er undersøkt innen fylket. Ser vi på våre egne registrerte lokaliteter, er det ingen sikre bipolare kjerner blant de 526 innsamlede funnene fra lok 24, mens det er hele 11 bipolare kjerner/kjernefragment blant de 164 funnene fra Seivika 1, som vi antar hører hjemme i mellom-/seinmesolitikum. Bipolare kjerner er også vanlige gjennom hele neolitikum.