Fetts fk. 2/1 var ei gravrøys som no er fjerna. Fetts fk. 2/2 - "Storrøysi" - har vore sers stor. Her var eit lite gravrom med B3990 under ei helle. I kjelen var brende bein og mange skor av glasflaske og skål.
13 rydningsrøyser. De fleste lå på kanten av skråningen i øst, mot Langlielva. Røysene kan være rydningsrøyser. Imidlertid ligger de på et høydedrag, og ville vært svært synlige i terrenget før det ble plantet trær på elveterassen. Det kan derfor ikke utelukkes at en eller flere av røysene er gravrøyser.
-----------------
Befaring 01.08.19: Røyser og rydningsstrenger langs erosjonskanten som beskrevet fra registreringen i 2005. Den sørligste registrerte røysen - enkeltminne 13 er mest plausibel som gravrøys. Resten er nok rydning. På flyfoto fra 1947 er flaten på vestsiden av røysene jorde. Lokaliteten blir derfor innskrenket til å gjelde røysene langs kanten.
-----------------
Befaring 16.07.21 ved Marianne Bugge Kræmer etter bekymringsmelding fra beboer i bomvokterboligen ved Åmot i forbindelse med hugstavfall på røysfeltet. Røysene ble igjen vurdert som nyere tids rydningsstreg i forbindelse med jordet man ser på flyfoto fra 1947. Røyser og strenger ble målt inn med CPOS-GNSS-antenne. Ved kartanalyse med flyfoto fra 1947 i ArcGIS viste innmålingene at rydningsrøyser og -streng ligger der det er synlig rydningsstreng langs jordet på flyfotoet.
-----------------
Befaring 03.09.21 ved Susanne Pettersson for en annenmannsvurdering om røysfeltet er fra nyere-tid og ikke fredet. Røysfeltet ble vurdert til nyere tid og beskrevet som: "mycket småsten som mer liknar på en sentida åkerkant."
Feltet er derfor satt med datering "Etterreformatorisk tid" og vernestatus "Ikke fredet."
Lengst i SØ, på høyde 12.6, bare 3 m V for reguleringsgrensa, ligger en jordblandet røys. Den er svært lav, bare 40-50 cm høy på det meste, og måler ca. 4 m N-S og 6 m Ø-V. Røysa er helt dekket av vegetasjon, torv, lyng og små furuplanter. Den består av stein av varierende størrelse (10 - 40 cm i diameter), blandet med er lysebrunt, forholdsvis homogent jord-/steinlag. Under dette laget er det svaberg.
Aktivbitetsområde bestående av 1 kullgrop, 2 røyser som antas å være rydningsrøyser og en tjæremile. Kullgropa og de to røysene ligger på toppen av høydedrag innenfor ca 75 m fra hverandre mens tjæremila ligger 100-150 m på andre siden av vegen inntil dyrka mark S for høydedraget.
Avskrevet skålgrop.
2006: Enkeltliggende skålgrop, ca. 5 cm i diameter og ca. 1 cm dyp. Den ligger atypisk plassert på en skrånende bergside, og ikke oppe på selve bergflaten. Gropa ser ut som den er slipt, ikke prikkhugget. Bergflaten er noe forvitret, så det kan ha vært flere skålgroper her.
Skålgropa ligger ca. 1,5 m opp for en steinblokk med hulrom på den sida som i dag vender ned mot bakken. Hulrommet er trolig en naturdannelse. Steinblokken har trolig rast ned fra berget ovenfor.
2016: Bergflaten som angivelig har en skålgrop er bratt, forvitret, og dekket med mose. Ikke mulig å gjenfinne skålgropen under kontrollregistrering.
2023: Gropa ligger i tilknytning til en liten berghylle på den SØ-vendte delen av en bergknaus ved eiendomsskillet mellom de tre naboeiendommene 8608/1, 8608/9 og 8562/2. Terrenget skrår ned mot SV og er preget av blandingsskog. Gropa er svært grunn, mangler synlige huggespor og har en diffus avgrensning. Diameter ca. 5 cm. Mest sannsynlig er det kun snakk om en naturlig fordypning i berget.
Like på nedsiden av knausen, 1,7 meter SSØ for gropa, ligger en steinblokk, med et avrundet, naturlig hulrom på undersiden. Steinen måler 80 x 90 cm og er ca. 50 cm høy.
Rundhaug. Klart markert, antagelig steinblandet. I S-kant voll, d 3,5m, h 0,2m, med grop i midten, d 1,5-1,7m, dybde 0,2m. I Ø- og NØ-kant spredte rundkamp i dagen. Fotkjede? I SØ-kanten stikker fjellet frem. Gressbevokst, grantrær utenfor haugen i Ø og NØ. D 7m, h 0,3m.