FEIL KARTFESTING! DENNE HØRER TIL VED KVERNBERGET FLYPLASS. Undersøkelse: Fire prøvestikk er regnet med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er tre positive (RLB45-47). Det negative stikket TGB13 avgrenser lokaliteten fra Lok 5 i Ø. RLB46, nær midten av flata, har 24 sikre funn. RLB45, i NØ-utkanten av flata, har to litt usikre funn, mens RLB47, på den lavere lille flata i S, har ett sikkert funn. Det synes rimelig klart at funnkonsentrasjonen ligger sentralt på den øvre flata. Utstrekning: Den øvre flatas areal er ikke på stort mer enn 100m2. I tillegg kommer den lille flata nedenfor skråningen i S, på ca 25m2. Det er ikke usannsynlig at funn her kun er kastet eller rast ned fra flata over. Stratigrafi: RLB46 viser en stratigrafi med ca 13 cm tørr torv over et 10 cm tykt lag med fin, gråhvit sand med innslag av trekull. Funnene ligger hovedsakelig innen dette laget. Under kommer et lag med gråbrun, humusholdig sand, også ca 10 cm tykt, før flatt berg. Også i RLB 45 og 47 finnes funnene i det fine gråhvite sandlaget, som kommer opp i over 20 cm i RLB47. I RLB45 er dette laget 3-7 cm tykt, over et mer orangebrunt lag. Det ser ut til at vi har å gjøre med en vanlig podsol-profil. Det vil si at det lyse laget i toppen ikke er resultat av en deponering av masser, men heller av en utvasking av mineraler fra toppen og nedover i sandmassene, der mineralene igjen er utfelt (anrikningslaget, normalt rødlig, på grunn av jerninnhold i de utfelte mineralene). Podsol-profiler kjennetegner områder (normalt skogbunn) med god naturlig drenering. Tilsvarende profiler ble ikke observert i noen av prøvestikkene tilhørende lok 5. Funn: Foruten et distalfragment av en flekke i RLB46, og en stor bipolar kjerne i RLB47, er funnene i form av avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. Ett avslag er av bergkrystall resten er flint. I RLB46 er ingen funn vannrulla eller patinerte, i markert kontrast til prøvestikk i området ellers. Fire funn er brente.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: 19 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 5 positive (OD14, 27 og 28, RLB33 og 49). De positive stikkene ligger rimelig godt samlet, men OD27, nær midten av funnområdet, har kun ett funn. De andre positive stikkene har 4-6 funn. Det er med andre ord ikke helt klart om det dreier seg om én klar, sammenhengende funnkonsentrasjon. Doble rader med negative prøvestikk mellom funnområdet og gårdsvei/sti i N og S gjør det rimelig klart at disse ikke har forstyrret lokaliteten. Utstrekning: Funnområdet ser ut til å strekke seg innen et område på ca 230 m2. Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. OD14 og 27 har 10-15 cm tørr torv over sterkt humusblanda sand/jord. I de andre positive stikkene finnes et noe mindre humusholdig sandlag mellom torva og dette laget. Trolig er dette en form for utvaskingslag. I RLB33 og 49 er utvaskingslaget spettet med trekull. Undergrunnen er generelt lite steinete. I det negative stikket SEF52 finnes et markert 1-2 cm tykt kullag (blanda med sand) med 5 cm utvaskingslag både over og under. Rett under kullaget lå også en middels stor stein. Det er ikke umulig at vi kan ha en struktur (ildsted?) her. Også i OD28 fantes et tynt kullag, mellom det sterkt humusblanda laget/jordlaget og mer steril brun sand. I OD27 støtte vi på berg ca 25 cm under torva. Funn ble funnet fra bøttelag 1, t.o.m. bøttelag 4. I OD28 ble funn kun gjort i bøttelag 3 og 4, i RLB 33 ble de kun gjort i bøttelag 1 og 2. Funn: Foruten en bipolar kjerne i OD14 og en ubestemt kjerne i RLB33, består alle funn av avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. To avslag/fragment fra RLB33 har mulig retusj eller bruksspor. Alle funn er av flint. 7 av totalt 17 sikre funn er patinerte. Ett funn fra OD14 er brent.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vi har ikke annet enn høyde over havet å gå på i forhold til dateringsforslag. Ut fra strandlinjekurven kan lokaliteten være så gammel som fra rundt 9300 BP, fra siste del av tidligmesolitikum. Seinere dateringer kan ikke utelukkes. Den (i hvert fall delvis) neolittiske lok 5 ligger på omtrent samme høyde, rett over bekken i N. Vurdering: Lokaliteten ser ikke ut til å være spesielt funnrik, men den ser ut til å være forholdsvis uforstyrret, med mulighet for bevarte strukturer. Funnene er delvis preget av mekanisk slitasje.
Undersøkelse: 12 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er sju positive. Ingen av de positive stikkene ligger mer enn 3 m unna stien. De ytterste positive prøvestikkene, RLB56 og TGB83 i Ø, OD53 i V, har kun ett funn hver. Det sentrale stikket TGB39 er det mest funnrike, med sju sikre funn. TGB80 og OD52 har fire funn hver. TGB82, rett ved kanten mot myr/gammel kulp, har bare to flintfunn, men biter av det vi har tolket som ovnsforing ble funnet i bøttelag 1 og 2. Vi observerte ikke synlige strukturer av noe slag i området, men som nevnt er deler av området krattbevokst og ulendt. Utstrekning: De positive prøvestikkene strekker seg over et område på ca 40x8 m (320m2). Prøvestikkene med mer enn ett funn ligger innen et område på ca 14x8 m (112m2). Stratigrafi: Alle de positive stikkene i området ser ut til å ha podsol-profil. Torv/humuslaget er 6-15 cm tykt. Det lyse/grå utvaskingslaget er kullblanda (mulig i forbindelse med skogbrann), og varierer i tykkelse fra 4 til 15 cm. Det brunoransje anrikningslaget er inntil 40 cm dypt, med varierende innslag av småstein. Generelt lite steinete undergrunn. I noen stikk finnes spredte kullbiter et godt stykke ned i anrikningslaget også. Den vertikale funnspredningen varierer. I de fleste stikkene er bøttelag 1 og 2 de mest funnrike. I TGB80 var det funn kun i bøttelag 4 og 5. Alle fire funn fra dette stikket var vannrulla eller patinerte. Stikket ligger også tett ved skråning i N, og masser fra skråninga kan kanskje ha rast ned over opprinnelig overflate. Funn: Funnliste: Vedlegg 1. Vi har til sammen 22 flintfunn fra lokaliteten, hvorav 19 rimelig sikre. I tillegg kommer flere biter av det vi tolker som mulig ovnsforing fra prøvestikk TGB82. Det dreier seg om sterkt brente stykker av leire, der et par av bitene har en svart, glassaktig/sintra side. Temperaturer høye nok til å skape slike overflater oppnås ikke i et åpent ildsted. Enkelte av de mindre bitene kan tenkes å være smieslagg, men er ikke utpreget jernholdige. Det er uklart hva slags aktivitet bitene kan skrive seg fra, og hva slags ovn det eventuelt har væt snakk om. Det kan godt dreie seg om forhistorisk aktivitet, uavhengig av steinalderlokaliteten. Fem av de rimelig sikre flintfunnene er vannrulla. Tre er patinerte. I TGB39, TGB82 og OD52 fantes brent flint. Kun avslag, mikroavslag og ubestemte fragment/biter er representert. Retusj eller bruksspor ble ikke observert på noen av flintfunnene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Da vi begynte prøvestikkinga på flata, viste seg raskt at den var mindre egnet som boflate enn førsteinntrykket tilsa. Mange steder finnes ingen løsmasser mellom torv og berg. Andre steder er det kraftig vanninnsig i prøvestikkene. Det var rett og slett vanskelig å finne egnede steder å sette spaden i jorda. Funn ble imidlertid gjort i prøvestikkene SEF33 og SEF34, med ca 10 m avstand. Forsøk på avgrensing av dette funnområdet ga ett positivt prøvestikk V for SEF33 (OD71), men også et negativt stikk mellom SEF33 og SEF34. Prøvestikking videre N på flata ga ett positivt prøvestikk til (SEF63, lok 9B), ca 25 m unna SEF34. Både SEF34 og SEF63 er omringet av negative prøvestikk. De har ett funn hver. SEF34 og OD71 har begge to funn. I funnlista har vi tatt med SEF67 (4 m unna SEF63), og TGB43, på en høyere flate/terrasse Ø for Lok 9. Trolig dreier det seg kun om naturflint i begge disse stikkene. Utstrekning: Ut fra prøvestikkundersøkelsen er det svært vanskelig å avgjøre om det dreier seg om ett større funnområde med svært lav funntetthet, eller små, uavhengige konsentrasjoner. Flatas utstrekning er på rund 50x40m (2000 m2), og rommer 16 negative prøvestikk. De to positive prøvestikkene SEF33 og OD71, med 6 m mellomrom, ligger snarere i skråningen ned mot lok 8 enn oppe på selve flata. Stratigrafi: Undergrunnen er stedvis langt mer steinete på flata med lok 9 og 9B enn på lok 8 nedenfor. SEF33 og SEF63 hadde svære steiner med grå/gråbrun sand imellom. I SEF34 var det berg ca 10 cm under torvbunnen. Torvtykkelsen varierer fra ca 15 cm (SEF34) til 40 cm (SEF63). OD71 var mindre steinete enn de andre positive stikkene. Det er det eneste av de positive stikkene der det ble gravd mer enn to bøttelag. Funnene her ble gjort i bøttelag 2. Funn: Alle funn er av flint. Det dreier seg om avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. Mikroavslaget i SEF33 ser ut til å være i en god flintkvalitet, og minner om et flateretusjeringsavslag. Ett enslig avslag av denne typen er imidlertid for lite til at vi tillater oss å trekke noen klare konklusjoner.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Om flata har ligget ved sjøkanten da den var i bruk, kan steinaldersporene være fra oppimot 9750 BP. Alternativt kan flata ha vært i bruk som utkikkspunkt i seinere perioder. Med noe mindre trær ville det være svært god sikt fra flata mot daldragene i N og S, samt den større dalen i V (der Omsaveien går). Kanskje kan lok 8 og 9 ses i sammenheng, som spor etter ulike deler av en eller flere jaktekspedisjoner i området? Vurdering: Ut fra funntetthet er det ikke mye som skiller lok 9/9B fra det vi har omtalt som ¿funnområder¿ snarere enn lokaliteter (6.3). Grunnen til at vi gir dette området en litt annen status, er først og fremst at det ser ut til å være uforstyrret av seinere tids aktivitet, og at plasseringen i landskapet tross alt er rimelig ¿klassisk¿ i forhold til det vi kjenner til av steinalderens bosetningsmønstre.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Seks prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er to positive (OD13 og 57). De to stikkene ligger med ca 4 m mellomrom, begge mellom stien og myrkanten i S. Stikkene har to rimelig sikre funn hver. Et tredje stikk, OD58, har én vannrulla flintbit som vi tolker som naturflint Utstrekning: Funnområdet ser ut til å være mindre enn 50 m2. Stratigrafi: OD13 har en litt gradvis overgang fra ren humus, via sandblanda humus, til humusblanda sand. Til sammen kommer disse lagene opp i en tykkelse på 30 cm. De to nedre ble såldet, men var uten funn. Under den humusblanda sanda kom grågrønn, tilsynelatende steril sand. Funnene ble gjort i dette laget, i øvre del av bøttelag 4. Det negative stikket OD59, SV for OD13, hadde podsol-profil, med forholdsvis tynn torv, mens stikkene Ø for OD13 hadde tykk myrtorv (opp mot 45 cm i OD58, 25 cm i OD57). Funnene i OD57 ble gjort i bøttelag 1 og øvre del av bøttelag 2. Funn: Fra de positive prøvestikkene har vi totalt to avslag, to mikroavslag og ett funn som enten er en vannrulla, ubestemt kjerne, eller naturflint. Det ene mikroavslaget i OD13 var brent.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datering: Lokaliteten ligger nesten på høyde med lok 9, og kan, i likhet med denne, være fra første halvdel av tidligmesolitikum. I likhet med lok 8 og 9 kan den imidlertid også tenkes å være spor etter jaktekspedisjoner i området i seinere perioder. Vurdering: Lokaliteten ser ut til å være blant de minste vi har påvist i området, både i forhold til utstrekning og funnmengder. Vi kan tenke oss at det kan finnes en rekke tilsvarende, eller enda mindre, lokaliteter i området som vi ikke har klart å fange opp. Sånn sett vil en undersøkelse kunne være med å fylle ut et bilde av fortidsaktivitet som normalt blir skjevt, i og med et uunngåelig fokus på større lokaliteter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Vi presenterer lok 11 og 12 sammen, fordi det ut fra topografi virker rimelig å se dem i sammenheng. Prøvestikkundersøkelsen i området peker imidlertid mot at det dreier seg om atskilte funnområder. Totalt kan vi regne 35 prøvestikk med i avgrensinga av de to lokalitetene. Fem negative prøvestikk ligger i området mellom dem. Her ligger i tillegg en rund liten bergknatt, så et visst topografisk skille kan også sies å være tilstede. Sju positive prøvestikke er regnet med til lok 11 (SEF53, 56 og 58, TGB85, 86 og 90, RLB65). Også innen lok 11 er det litt uklart om vi har med ett sammenhengende funnområde å gjøre. Det negative stikket RLB88 ser ut til å bryte sammenhengen mellom de positive stikkene på den myrlendte flata i S, og stikkene på den mer skjermede og tørre delen av flata i N. Om vi i tillegg tar i betraktning at RLB65 og TGB86 kun har usikre artefakter, og at SEF58 og TGB90 bare har ett funn hver, ender vi opp med en liten konsentrasjon med tyngdepunkt N for den runde bergknatten mellom lok 11 og 12 (SEF53: 4 sikre og 6 mulige funn. SEF56: 8 sikre og ett mulig funn), og en mulig konsentrasjon med tyngdepunkt nær det litt enslige stikket TGB85 (3 sikre og ett mulig funn) i S-enden av lokaliteten, ca 35 m unna. Det er imidlertid verdt å merke seg at det på den myrlendte flata N for TGB85 finnes et ganske stort område der det ikke ble vurdert som hensiktsmessig å prøvestikke med spade, pga. tykk, våt torv. Det kan tenkes å være funn også i dette området. Seks positive prøvestikk er regnet med til lok 12. Fire av stikkene ligger mindre enn 3 m fra myrkanten. De ligger med forholdsvis jevn avstand innen et belte med lengde ca 35 m. De to siste ligger hhv. 8 og 10 m unna myra, i den slake skråninga opp mot flere små bergrygger i SØ. Ingen av prøvestikkene på lok 12 har mer enn 2 sikre funn. Utstrekning: Ser vi lok 11 og 12 i sammenheng, ligger alle positive prøvestikk innen et område på ca 1500m2. Om lokalitetene hører hjemme i første del av tidligmesolitikum, slik beliggenhet og høyde indikerer, er det vel så sannsynlig at de sporene vi finner er etter mange korte enkeltopphold, som at det dreier seg om én ekstensivt brukt lokalitet. Det kan godt være snakk om enda flere avgrensede konsentrasjoner enn vår prøvestikkundersøkelse antyder. Det mest naturlige utgangspunktet i forhold til en eventuell undersøkelse/utgravning vil vel likevel være å se området med lok 11 og 12 som én enhet. Stratigrafi: SEF53 og 56, N på lok 11, har en god del vitra stein og grus i grovt sandlag rett under/dels i torva. Grov brun sand, mer eller mindre steinholdig, er funnførende lag for de fleste stikkene på lokaliteten. I TGB86 og 90 finnes et tynt kullblanda lag i bunnen av torva, før den grove sanda. I TGB90 kommer torvtykkelsen opp i 50 cm. Ellers på lok 11 ligger torvtykkelsen mellom 10 og 20 cm. Funn finnes t.o.m. bøttelag 3. I SEF56 ble det første funnet gjort helt oppe i torvbunnen. RLB65 skiller seg ut stratigrafisk på lok 11 ved å ha noe som minner om en podsol-profil, med et sterkt kull- og humusblanda grått lag med sand/silt over oransjebrun sand. Det samme grå kull- og humusblanda sand-/siltlaget ser ut til å finnes i RLB74, 76 og 78 på lok 12. RLB78 har en litt spesiell stratigrafi, med funn først i 3. bøttelag, der det også fantes en tynn kullinse (ca 20 cm under torvbunnen). De andre positive stikkene på lok 12 har sikre funn kun i bøttelag 1 og 2. OD61 og 62 har omtrent samme stratigrafi som TGB86 og TGB90 på lok 11. Torvtykkelsen på lok 12 ligger mellom 10 og 25 cm. I hele området er torva rimelig kompakt (myrtorv), stedvis med innslag av sand/silt mot bunnen. Funn: 23 av 28 innsamla funn fra lok 11 er vannrulla og /eller patinerte. 10 må regnes som usikre funn. Funnene er stort sett avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. Det mest påfallende funnet fra lokaliteten er et stort, sterkt patinert flintstykke (største mål 6,3 cm), som kan være en form for kjerne (fra torvbunnen i SEF56). På lok 12 er samtlige 13 innsamla funn patinerte og/eller vannrulla. 5 funn må regnes som usikre. I RLB74 fantes et fragment av en mikroflekke. Ellers er alle funn avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 11 og 12 er de høyestliggende lokalitetene vi har innen undersøkelsesområdet. De kan faktisk tenkes å være blant de aller eldste lokalitetene vi har i landet, forutsatt at de har vært strandbundne. Det svært sterke innslaget av vannrulla og patinert flint kan kanskje tyde på at lokalitetene har ligget helt i strandsonen. Rundt 10 000 BP har strandlinja i området ligget på ca 42,5 m. Det er minst 1 m lavere enn de lavestliggende funnene vi har fra området. Lokalitetene kan ha vært i bruk allerede på denne tida. Vurdering: Lokalitetenes klassiske plassering, kombinert med potensialet for høy alder, gjør at vi har høye forventninger til en eventuell undersøkelse, til tross for lav funntetthet, og en betydelig grad av mekanisk slitasje på funnene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Vi presenterer lok 11 og 12 sammen, fordi det ut fra topografi virker rimelig å se dem i sammenheng. Prøvestikkundersøkelsen i området peker imidlertid mot at det dreier seg om atskilte funnområder. Totalt kan vi regne 35 prøvestikk med i avgrensinga av de to lokalitetene. Fem negative prøvestikk ligger i området mellom dem. Her ligger i tillegg en rund liten bergknatt, så et visst topografisk skille kan også sies å være tilstede. Sju positive prøvestikk er regnet med til lok 11 (SEF53, 56 og 58, TGB85, 86 og 90, RLB65). Også innen lok 11 er det litt uklart om vi har med ett sammenhengende funnområde å gjøre. Det negative stikket RLB88 ser ut til å bryte sammenhengen mellom de positive stikkene på den myrlendte flata i S, og stikkene på den mer skjermede og tørre delen av flata i N. Om vi i tillegg tar i betraktning at RLB65 og TGB86 kun har usikre artefakter, og at SEF58 og TGB90 bare har ett funn hver, ender vi opp med en liten konsentrasjon med tyngdepunkt N for den runde bergknatten mellom lok 11 og 12 (SEF53: 4 sikre og 6 mulige funn. SEF56: 8 sikre og ett mulig funn), og en mulig konsentrasjon med tyngdepunkt nær det litt enslige stikket TGB85 (3 sikre og ett mulig funn) i S-enden av lokaliteten, ca 35 m unna. Det er imidlertid verdt å merke seg at det på den myrlendte flata N for TGB85 finnes et ganske stort område der det ikke ble vurdert som hensiktsmessig å prøvestikke med spade, pga. tykk, våt torv. Det kan tenkes å være funn også i dette området. Seks positive prøvestikk er regnet med til lok 12. Fire av stikkene ligger mindre enn 3 m fra myrkanten. De ligger med forholdsvis jevn avstand innen et belte med lengde ca 35 m. De to siste ligger hhv. 8 og 10 m unna myra, i den slake skråninga opp mot flere små bergrygger i SØ. Ingen av prøvestikkene på lok 12 har mer enn 2 sikre funn. Utstrekning: Ser vi lok 11 og 12 i sammenheng, ligger alle positive prøvestikk innen et område på ca 1500m2. Om lokalitetene hører hjemme i første del av tidligmesolitikum, slik beliggenhet og høyde indikerer, er det vel så sannsynlig at de sporene vi finner er etter mange korte enkeltopphold, som at det dreier seg om én ekstensivt brukt lokalitet. Det kan godt være snakk om enda flere avgrensede konsentrasjoner enn vår prøvestikkundersøkelse antyder. Det mest naturlige utgangspunktet i forhold til en eventuell undersøkelse/utgravning vil vel likevel være å se området med lok 11 og 12 som én enhet. Stratigrafi: SEF53 og 56, N på lok 11, har en god del vitra stein og grus i grovt sandlag rett under/dels i torva. Grov brun sand, mer eller mindre steinholdig, er funnførende lag for de fleste stikkene på lokaliteten. I TGB86 og 90 finnes et tynt kullblanda lag i bunnen av torva, før den grove sanda. I TGB90 kommer torvtykkelsen opp i 50 cm. Ellers på lok 11 ligger torvtykkelsen mellom 10 og 20 cm. Funn finnes t.o.m. bøttelag 3. I SEF56 ble det første funnet gjort helt oppe i torvbunnen. RLB65 skiller seg ut stratigrafisk på lok 11 ved å ha noe som minner om en podsol-profil, med et sterkt kull- og humusblanda grått lag med sand/silt over oransjebrun sand. Det samme grå kull- og humusblanda sand-/siltlaget ser ut til å finnes i RLB74, 76 og 78 på lok 12. RLB78 har en litt spesiell stratigrafi, med funn først i 3. bøttelag, der det også fantes en tynn kullinse (ca 20 cm under torvbunnen). De andre positive stikkene på lok 12 har sikre funn kun i bøttelag 1 og 2. OD61 og 62 har omtrent samme stratigrafi som TGB86 og TGB90 på lok 11. Torvtykkelsen på lok 12 ligger mellom 10 og 25 cm. I hele området er torva rimelig kompakt (myrtorv), stedvis med innslag av sand/silt mot bunnen. Funn: 23 av 28 innsamla funn fra lok 11 er vannrulla og /eller patinerte. 10 må regnes som usikre funn. Funnene er stort sett avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. Det mest påfallende funnet fra lokaliteten er et stort, sterkt patinert flintstykke (største mål 6,3 cm), som kan være en form for kjerne (fra torvbunnen i SEF56). På lok 12 er samtlige 13 innsamla funn patinerte og/eller vannrulla. 5 funn må regnes som usikre. I RLB74 fantes et fragment av en mikroflekke. Ellers er alle funn avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datering: Lok 11 og 12 er de høyestliggende lokalitetene vi har innen undersøkelsesområdet. De kan faktisk tenkes å være blant de aller eldste lokalitetene vi har i landet, forutsatt at de har vært strandbundne. Det svært sterke innslaget av vannrulla og patinert flint kan kanskje tyde på at lokalitetene har ligget helt i strandsonen. Rundt 10 000 BP har strandlinja i området ligget på ca 42,5 m. Det er minst 1 m lavere enn de lavestliggende funnene vi har fra området. Lokalitetene kan ha vært i bruk allerede på denne tida. Vurdering: Lokalitetenes klassiske plassering, kombinert med potensialet for høy alder, gjør at vi har høye forventninger til en eventuell undersøkelse, til tross for lav funntetthet, og en betydelig grad av mekanisk slitasje på funnene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: To negative prøvestikk ligger i området mellom lokalitetene/ funnkonsentrasjonene. I tillegg til disse, er åtte prøvestikk med i avgrensinga av lok 13. Av disse er fem prøvestikk positive (SEF24 og 26, OD10 og 74, RLB88). På lok 14 er til sammen ni prøvestikk med i avgrensinga. Av disse er fem prøvestikk positive (TGB31 og 32, SEF28, RLB90 og 91). I tillegg til de to negative stikkene mellom lokalitetene, har SEF26 og RLB88, lengst Ø på lok 13, kun ett funn hver. SEF28, lengst V på lok 14, har to sikre funn (tre usikre). TGB31, videre mot Ø, har kun usikre funn (4 stk.). Hele midtområdet, som i utgangspunktet ser ut som en utmerket lokalitetsflate, ga med andre ord svært sparsomme spor etter steinalderaktivitet. Konsentrasjonen på lok 13 ser ut til å ligge på den lille flata i toppen av skaret, der stikkene SEF24 (4 funn), OD74 (2 sikre, 4 usikre funn) og OD10 (5 funn) ligger. Nær berget S for disse stikkene ligger også det negative stikket SEF25. På lok 14 representerer TGB32 alene den klareste konsentrasjonen (11 funn). Utstrekning: Sett i sammenheng ligger lok 13 og 14 innen et langstrakt, topografisk godt avgrenset område på ca 850 m2. På tross av manglende funn i midtre/nedre del av dette området, vil det ved en eventuell videre undersøkelse/utgravning være urimelig ikke å se de to lokalitetene i sammenheng, eller å avskrive midtområdet uten nærmere undersøkelse. Stratigrafi: I toppen av skaret på lok 13 er undergrunnen under torva steinete. Sanden mellom steinene er rødbrun i de tørre områdene. Det negative stikket SEF25 har myrtorv og vanninnsig. Nedover skråningen mot gårdsveien er det markert mindre steinete. Den løst sammensatte rødlige sanda her er humusblanda, og har også en del trekull. Til å være et område klart utafor tidligere dyrka mark, med typisk skogbunn, er det overraskende mye meitemark i massene. I RLB88 er det berg 15-25 cm under torvbunnen. Ellers støtte vi ikke på berg i prøvestikkene på lok 13. På lok 14, derimot, kommer berg i bunnen av både TGB32, 33, RLB90og 91. I det negative TGB33 kommer berget delvis opp i torvbunnen. Ellers er det stort sett 20-25 cm løsmasser imellom. I TGB32 var undergrunnen steinete, som i den øvre delen av lok 13. Funnene i området ble stort sett gjort i bøttelag 1 og 2. I SEF28 og RLB90 fantes kullkonsentrasjonene et stykke ned i sandmassene. For SEF28 sin del er dette tolket som rester av en brent rot. Funn: 13 av 18 innsamla funn fra lok 13 er vannrulla og /eller patinerte. 5 må regnes som usikre artefakter. Funnene er avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. På lok 14 er 12 av 22 funn vannrulla og / eller patinerte. Sju må regnes som usikre artefakter. I det mest funnrike prøvestikket, TGB32, er ingen av funnene vannrulla, og bare to av 11 funn er patinerte. Blant funnene i TGB32 er en (ikke helt regulær) mikroflekke. Ellers er ale funn avslag, mikroavslag eller ubestemte fragment/biter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datering: Samtlige funn i de to lavestliggende prøvestikkene i området, SEF28 og TGB31, er vannrulla. Det er dermed ikke urimelig å anta at disse kan ha ligget helt nede i strandkanten da lokaliteten var i bruk. Det virker ikke rimelig at det skal ha vært mye gjennomstrømming av ferskvann akkurat her i perioder etter at strandlinja krøp nedover. Ut fra denne antagelsen er det mulig å plassere lokalitetene et sted i første halvdel av tidligmesolitikum, rundt 9750 BP. Vurdering: I likhet med lokalitet 11 og 12, er det først og fremst beliggenhet som gjør at vi vurderer lokalitet 13 og 14 som lovende i forhold til en eventuell videre undersøkelse.
Rund haug. Uklart markert. Sandholdig. Sterkt redusert ved gravning. Gjengrodd sjakt gjennom midten? Meget uregelmessig overflate. Bevokst med lyng og løvkratt. D 7m, h 0,4m. Tillegg 1985: Etterkontroll ved K. Habostad november 1984: I NV-kant en høyspentmast. To barduner festet i fjell i haugens midtparti.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: To negative prøvestikk ligger i området mellom lokalitetene/ funnkonsentrasjonene. I tillegg til disse, er åtte prøvestikk med i avgrensinga av lok 13. Av disse er fem prøvestikk positive (SEF24 og 26, OD10 og 74, RLB88). På lok 14 er til sammen ni prøvestikk med i avgrensinga. Av disse er fem prøvestikk positive (TGB31 og 32, SEF28, RLB90 og 91). I tillegg til de to negative stikkene mellom lokalitetene, har SEF26 og RLB88, lengst Ø på lok 13, kun ett funn hver. SEF28, lengst V på lok 14, har to sikre funn (tre usikre). TGB31, videre mot Ø, har kun usikre funn (4 stk.). Hele midtområdet, som i utgangspunktet ser ut som en utmerket lokalitetsflate, ga med andre ord svært sparsomme spor etter steinalderaktivitet. Konsentrasjonen på lok 13 ser ut til å ligge på den lille flata i toppen av skaret, der stikkene SEF24 (4 funn), OD74 (2 sikre, 4 usikre funn) og OD10 (5 funn) ligger. Nær berget S for disse stikkene ligger også det negative stikket SEF25. På lok 14 representerer TGB32 alene den klareste konsentrasjonen (11 funn). Utstrekning: Sett i sammenheng ligger lok 13 og 14 innen et langstrakt, topografisk godt avgrenset område på ca 850 m2. På tross av manglende funn i midtre/nedre del av dette området, vil det ved en eventuell videre undersøkelse/utgravning være urimelig ikke å se de to lokalitetene i sammenheng, eller å avskrive midtområdet uten nærmere undersøkelse. Stratigrafi: I toppen av skaret på lok 13 er undergrunnen under torva steinete. Sanden mellom steinene er rødbrun i de tørre områdene. Det negative stikket SEF25 har myrtorv og vanninnsig. Nedover skråningen mot gårdsveien er det markert mindre steinete. Den løst sammensatte rødlige sanda her er humusblanda, og har også en del trekull. Til å være et område klart utafor tidligere dyrka mark, med typisk skogbunn, er det overraskende mye meitemark i massene. I RLB88 er det berg 15-25 cm under torvbunnen. Ellers støtte vi ikke på berg i prøvestikkene på lok 13. På lok 14, derimot, kommer berg i bunnen av både TGB32, 33, RLB90og 91. I det negative TGB33 kommer berget delvis opp i torvbunnen. Ellers er det stort sett 20-25 cm løsmasser imellom. I TGB32 var undergrunnen steinete, som i den øvre delen av lok 13. Funnene i området ble stort sett gjort i bøttelag 1 og 2. I SEF28 og RLB90 fantes kullkonsentrasjonene et stykke ned i sandmassene. For SEF28 sin del er dette tolket som rester av en brent rot. Funn: 13 av 18 innsamla funn fra lok 13 er vannrulla og /eller patinerte. 5 må regnes som usikre artefakter. Funnene er avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. På lok 14 er 12 av 22 funn vannrulla og / eller patinerte. Sju må regnes som usikre artefakter. I det mest funnrike prøvestikket, TGB32, er ingen av funnene vannrulla, og bare to av 11 funn er patinerte. Blant funnene i TGB32 er en (ikke helt regulær) mikroflekke. Ellers er ale funn avslag, mikroavslag eller ubestemte fragment/biter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datering: Samtlige funn i de to lavestliggende prøvestikkene i området, SEF28 og TGB31, er vannrulla. Det er dermed ikke urimelig å anta at disse kan ha ligget helt nede i strandkanten da lokaliteten var i bruk. Det virker ikke rimelig at det skal ha vært mye gjennomstrømming av ferskvann akkurat her i perioder etter at strandlinja krøp nedover. Ut fra denne antagelsen er det mulig å plassere lokalitetene et sted i første halvdel av tidligmesolitikum, rundt 9750 BP. Vurdering: I likhet med lokalitet 11 og 12, er det først og fremst beliggenhet som gjør at vi vurderer lokalitet 13 og 14 som lovende i forhold til en eventuell videre undersøkelse.