Masteskodet skal ha fått navnet sitt fordi Olav den hellige en gang han ville bygge seg et skip inne i Trysfjorden, støtte treet som skulle brukes til mast, ned her. Jfr. tradisjonslokalitetene Kjølskodet, Mastereisinga og Skipshols i samme område. En annen variant av sagnet sier at det var Olav Tryggvason som bygde Ormen Lange i Trysfjorden. Det er mulig at en tradisjon om et historisk skipsbyggeri her har flytt sammen med et vandremotiv. Peder Claussøn Friis forteller nemlig i sin Agdesidens beskrivelse at marineskipet St. Oluff ble bygd i Trysfjorden ca. 1570.
Kjølskodet skal ha fått navnet sitt fordi Olav den hellige en gang han ville bygge seg et skip inne i Trysfjorden, støtte treet som skulle brukes til kjøl, ned her. Jfr. tradisjonslokalitetene Masteskodet, Mastereisinga og Skipshols i samme område. En annen variant av sagnet sier at det var Olav Tryggvason som bygde Ormen Lange i Trysfjorden. Det er mulig at en tradisjon om et historisk skipsbyggeri her har flytt sammen med et vandremotiv. Peder Claussøn Friis forteller nemlig i sin Agdesidens beskrivelse at marineskipet St. Oluff ble bygd i Trysfjorden ca. 1570.
Langsmalt søkk i markoverflaten, fra sjøkanten og mot nordvest. Nå delvis gjenfylt. Oppr. anslagsvis 20-25 m langt og 5 m bredt, og med dybde inntil 1 m. Ut fra topografiske forhold, navn og tradisjon dreier det seg trolig om en nausttuft. Skibshola skal ha fått navnet sitt fordi Olav den hellige en gang bygde et skip her. Jfr. tradisjonslokalitetene Kjølskodet, Mastereisinga og Masteskodet i samme område. En annen variant av sagnet sier at det var Olav Tryggvason som bygde Ormen Lange i Trysfjorden. Det er mulig at en tradisjon om et historisk skipsbyggeri her har flytt sammen med et vandremotiv. Peder Claussøn Friis forteller nemlig i sin Agdesidens beskrivelse at marineskipet St. Oluff ble bygd i Trysfjorden ca. 1570. Kulturminnet fremstår som lite markant i lendet i dag; i V-kanten er det fylt ut i Skibshola ifm veibygging i nyere tid.
Her, midt i det gamle tunet på Øvre Øya, låg Tinghaugen, ein stor rund gravhaug, over 3m høg, med ei rund steinsetjing på toppen (sjå Arentz si teikning frå 1805). Der stod 12 bautasteinar i ring og 1 bautastein i midten (men Jens Kraft skriv at der stod 14 steinar i ein sirkel og i midten eit dommarsete). Namnet Tinghaugen kjem vel av vandresegna om tingmenn som sat på kvar sin stein, men det rette er at det var Feda som var tingstaden. Tinghaugen på Øvre Øya blei "undersøkt" i 1833, og i søre kanten av gravhaugen støytte dei på ei steinkiste som var 1,9m lang, 0,6m brei og 0,8m høg. Ho låg vend N-S. Det var tetta med never mellom hellesteinane. Steinkista inneheldt ei rikt utstyrd kvinnegrav med 7 leirkar, 3 trefat med sleiv, fleire draktspenner, eit sylvsmykke og ei hårflette. Rundt 1840 blei bautasteinane og gravhaugen fjerna; under midtsteinen fann dei ei leirkrukke med brende bein i og dessutan bek frå tetting av tre-kar. Her var altså både ei jordfestegrav og ei branngrav i same gravhaugen. Lenge låg det ei grov etter Tinghaugen, den såkalla "Tinggrova". Men no er alt utsletta.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten er et eller flere lag med gammelåker som kan følges uavbrutt ca 25 m mot sør. Videre sørover er det partier med lommer av gammelåker, ofte bare en tynn horisont over undergrunnen. Enkelte har utstrekning på nærmere 4 meter. Et par steder lå gammelåkerlommene bevart i naturlige fordypninger i terrenget. Den totale utsrekningen fra nord til syd er ca 60 m. I de nordligste 25 meterne er laget massivt og opp til 8 cm tykt. På motsatt side av veien, i nordenden av den dyrkede marken, var det et tynt eldre åkerlag under pløyelaget. Utstrekningen var ca 4 m. Dyrkingslaget er bare avgrenset mot sør. Hele laget, eller i hvert fall den underste delen av laget er tolket som forhistorisk. Det ble funnet et skår av leirkar og observert brent leire, men ikke funnet recent materiale i laget. Leirkarskåret antyder at det neppe er langt til forhistoriske bosettingsområder. Gammelåkerlommene i sør kan være del av samme dyrkingslag eller spor etter annen dyrking.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lag av gråbrun, humus og trekullholdig gammelåker med funn av forhistorisk leirkarskår. Enkelte små biter av brent leire observert i laget.
Lokaliteten er definert ut fra to forhistoriske anleggspor, et ildsted og en grop. Anleggene ligger med en innbyrdes avstand på nesten 12 m. Ildstedet ligger lengst nord. Det var bare ca 1-3 tykt og kan være delvis bortdyrket i forhistorisk tid. I gropa ble det funnet flere skår av forhistorisk leirkar. C14-datering NTNU: Ildsted BC 190-AD 60 (lab.ref.: T-19077). Grop BC 330-AD55 (lab.ref.: T-19076).
Sjøsamisk boplassområde med 2 automatisk fredete gammetufter/tufter og 1 mulig gammetuft. Som bildet fra Tromholt viser har det på 1800-tallet stått en rekke bygninger/stabbur i dette området ved Hamnebukt. Det var imidlertid ikke mulig å påvise fler tufter i forbindelse med kontrollbefaringen.