"på ein flate på Dragøy stod det til 1830-40 ein stor bautastein med 8 mindre steinar rundt om." Kartfestinga er uviss.
Ghattas Sayej (AFK) befarte område sammen med SNO den 29. mai 2024. Vi kunne ikke finne spor av bautasteinen. Det er mest sannsynlig at den ble gjenbrukt i forbindelse med andre aktiviteter i dalen. Det er å bregne lokaliteten som tapt.
Fraflyttet gård, i området finnes utallige rydningsrøyser og -borger, murer, gjerder, tufter, brygger, støer, setehusmur, uthusmur, bakstehusmur, og flere jordeplekjeller med takhvelving.
Digre steinblokker med eit samansurium av holrom og gangar under. Liggjeplass til 5, fordelde på ulike stader. Her løynde folk seg når findtlege skip nærma seg land under Napoleonskrigen. Rundt 1820 kom eit russisk skip inn te Rasvåg. To fangar lurte seg i land, og Rasvåg-folk synte dei Storsteinsdalshelleren der dei fekk løyna seg. Gunnkjerstina Hummarås bar ut mat til dei, men i to veker laut dei svelta, for russarane var ute og leitte etter dei, og russarane hadde lovt dusør til den som kunne finna dei. Då russarane seilte vidare, fekk dei to rømlingane fritt leide med ein annan båt til Holland.
Laurids Eriksson nevner i Grannen 3-1933 en "kongegrav" på "fjellet Mac Koda" (Mågefjell?) under Gilskar (Jelskar): "Segni fotalde at hovdingen som kvilde der budde på Hornburås, og at han rådde heile austre øyna. Rasvåg var strondi hans, Veisdal vegen hans, bukkane hadde han på Bukstad, hestane på Hestad, marene på Marstad og kalvane på Kalven."
I dette området skal Fjotlandgården en gang ha ligget. Grannen: "Men då kyrkja kom, totte dei det var ugodsleg å ha kyrkjegarden så nær, og so flutte dei husi "der heim".
"Millom Hellestøl og Store Eigås i Gyland er der eit vatn som heiter Torjevatnet. Ei segn fortel at det hev fenge namn etter ein mann som drukna i vatnet ein gong for lenge sidan. Denne mannen heitte Torje og var frå ein av gardane i nærleiken. ..."