"Paa Rafos fandt en mand omkring 1850 ved utgravning av en gammel haug nogen lerkrukker med aske, hvorav en var hel. Den blev efter mandens meddelelse til min hjemmelsmand imidlertid anvendt "te bodnan te ho gjekk sund" til et øiemed, om hvilket min hjemmelsmand bruker uttrykket "minxit in patrios cineres"."
"I Litleåna er den største Egelandsfossene, 80 a 90 m fald, et par klm. ovenfor Liknes kirkebygd. Den er, som den nu ligger, meget interessant med en massiv og naturlig bro over elven og mægtige jettegryter i den den av fossen som kalles Dvergfossen. Det var nmlig en dverg som laget jettegrytene, fortæller folkesagnet, men han døde før han blev ferdig (en av grytene ser ut som paabegyndt, men ufærdig). Fra en av dem, som aaen styrter ut i og hvirvler sig rundt i, fører der fra bunden en aapning ut, gjennem hvilken elven strømmer videre og danner nye fald. Ved lav vandstand ser man derfor nedenfra elven strømme like ut av fjeldet, uten at man ser dens øvre løp."
Her var rettersted i eldre tid. Den siste henrettelsen fant sted her i 1691. Det var Beintein og Bodil som da ble henrettet som straff for å ha drept kona til husbonden på bestilling fra han, slik at han kunne gifte seg med en utenomekteskapelig kjæreste. Husbonden selv rømte og frøs i hjel. Jfr. Samuel Lauen: "Soga om Salve".
Faye: "I det høie Haaberg ved Øidnevandet i Valle boede i fordums Dage et Bjergtrold eller en Gubbe, der tvert over Vandet lod sætte et Gjerde af Jern, som hindrede Laxen i at komme længere op. Naar man derfor paa nogen av de ovenfor liggende Gaarde fik en Lax, blev det anseet som et Forvarsel paa, at En maatte være feig. Engang kom St. Olaf ridende til dette Vand. Da han ei vilde ride omkring, satte han med Hesten i et Spring over Vandet, hvor det er smalest. End seer man i Fjeldet Spor af Hestens vældige Fødder. Der hvor der dristige Spring skede er Vandet omtrnet 300 Skridt bredt, og Klipperne paa begge Sider steile. Bergstøl: "Ein gong Olav den hellige kom ridande vestantil mot Øydnevanne, hoppte hesten frå Undelandsliå til Øydneskleivbergan. Det stenne spor etter hestehøvan ennå." På odden på utsida av årstal-steinen er der eit naturleg merke i berget som om hoven på den venstre framfoten har grave seg noko ned for å få fotfeste. Der er også merke etter den høgre framfoten, men det ser meir ut som ei naturleg renne i berget. Bakføtene landa vel nede i vatnet. Geometrien er endra i 2016. Det tidlegare ID 92375 er stroke fordi det var det same som ID 103774.
Faye: "I det høie Haaberg ved Øidnevandet i Valle boede i fordums Dage et Bjergtrold eller en Gubbe, der tvert over Vandet lod sætte et Gjerde af Jern, som hindrede Laxen i at komme længere op. Naar man derfor paa nogen av de ovenfor liggende Gaarde fik en Lax, blev det anseet som et Forvarsel paa, at En maatte være feig. Engang kom St. Olaf ridende til dette Vand. Da han ei vilde ride omkring, satte han med Hesten i et Spring over Vandet, hvor det er smalest. End seer man i Fjeldet Spor af Hestens vældige Fødder. Der hvor der dristige Spring skede er Vandet omtrnet 300 Skridt bredt, og Klipperne paa begge Sider steile. Bergstøl: "Ein gong Olav den hellige kom ridande vestantil mot Øydnevanne, hoppte hesten frå Undelandsliå til Øydneskleivbergan. Det stenne spor etter hestehøvan ennå."