"Gaarden Høie i Øslebø Sogn opryddedes, siger Sagnet, af en Mand, der havde mange Træler. Husene skulde staa syd ved Vandet. Tømmeret til disse skulde tages af Træerne, der stod paa Sletten, som nu udgjør den egentlige Gaard. De største Furutræer stod i den øvre Kant af Sletten, paa den Del, som senere kaldtes Furuvoldene, og nu almindelig benævnes "Vollansægraa" eller blot "Vollan". Træerne maatte bæres frem af Trælerne. Øks maatte ikke anvendes ved Fældningen af Furuerne; alle skulde slides op, saa at baade Grene, Stamme og Rod hang sammen. I Øst nåeede Høie til Stallemo i Øvrebø Sogn. Byttet med denne Gaard bestemtes paa samme Maade som med Fuglestvedt. Byttet blev dog langt nærmere Stallemo end Høie."
"Gaarden Sangesland tæt østenfor Øvrebø skal i gamle Dage paa Grund af de mange store Træer, der omgav den, havde dannet en eneste stor Lund. I denne Lund samledes de hedenske Nordmænd for at ofre paa det store Offeralter. Men da man ved slige ofringer pleiede at synge, saa kaldte man Stedet Sanglund, der igjen er blevet til Sangesland."
"Midt over for Gjyrasstol paa den anden Side af Topdalsfjorden er et svært høit Fjeld, der er steilt lige ned til Vandet. En Mand skal engang have sprunget udover det. Det fortælles saaledes: Ude i Skogen boede en Mand ved Navn Grøm. Han havde hele sin Familie hos sig, og han ernærede sig ved at stjæle paa Gaardene rundtomkring. Derfor var Folk meget vrede paa ham. Det blev da besluttet, at man skulde skyde ham, hvis man kunde faa gjort det; thi paa anden Maade kunde man ikke faa fat i ham. Tidlig en Morgen hørte Folkene paa Aalefjær, at en Hane gol oppe i Skogen; det var nemlig en Hane, som han havde stjaalet nede paa en af Gaardene. De satte afsted med sine Rifler paa Nakken; thi deroppe maatte Grøm være. Hans Kone og hans Børn blev skudte; men selv fik han rømt. Hans Fiender satte imidlertid efter ham, indtil det omtalte høie Fjeld; her styrtede han sig ud, for om muligt at svømme over til den anden Bred. Men da han var kommen midt i Fjorden, løftede han den ene Haand op over Vandet, og da hang der en Mængde "Haa" paa den. Disse blev altsaa hans Banemænd. Fjeldet kaldes endnu "Grømsspranget"."
Sagnet forteller at troll hadde tilhold i Trollsåsen i Vågsbygda. En gang var Våjetrollet, Auglandstrollet og Kjosetrollet blitt uenige om hvem som skulle ha Bragdøya. De møttes på Trollsåsen og ble enige om at den som kunne kaste en stein lengst, han skulle ha øya. Først kastet Auglandstrollet. Steinen landet ved Storenes og ble siden kalt for Krabbeskjær. Våjetrollet kastet litt lenger, og den steinen ble senere kalt for Kaga. Men det var Kjosetrollet som vant. Han kastet nesten til Bragdøya, og steinen kalles i dag for Kjoseneven. En variant av sagnet forteller at Vågsbygdtrollet og trollet i Randesund lå i strid med hverandre. Vågsbygdtrollet tok en stor stein og kastet mot Randesund. Men steinen var for stor, og den nådde ikke lenger enn til Steinsundet. Sjøen ¿braga¿ opp da den tunge steinen landet, og da solen i det samme viste seg på himmelen, så stivnet den bølgen og ble til en øy ¿ Bragdøya. Steinen ble senere kalt for Kjoseneven, og den ligger der ennå.
Sagnet forteller at troll hadde tilhold i Trollsåsen i Vågsbygda. En gang var Våjetrollet, Auglandstrollet og Kjosetrollet blitt uenige om hvem som skulle ha Bragdøya. De møttes på Trollsåsen og ble enige om at den som kunne kaste en stein lengst, han skulle ha øya. Først kastet Auglandstrollet. Steinen landet ved Storenes og ble siden kalt for Krabbeskjær. Våjetrollet kastet litt lenger, og den steinen ble senere kalt for Kaga. Men det var Kjosetrollet som vant. Han kastet nesten til Bragdøya, og steinen kalles i dag for Kjoseneven. En variant av sagnet forteller at Vågsbygdtrollet og trollet i Randesund lå i strid med hverandre. Vågsbygdtrollet tok en stor stein og kastet mot Randesund. Men steinen var for stor, og den nådde ikke lenger enn til Steinsundet. Sjøen "braga" opp da den tunge steinen landet, og da solen i det samme viste seg på himmelen, så stivnet den bølgen og ble til en øy "Bragdøya". Steinen ble senere kalt for Kjoseneven, og den ligger der ennå.
Sagnet forteller at troll hadde tilhold i Trollsåsen i Vågsbygda. En gang var Våjetrollet, Auglandstrollet og Kjosetrollet blitt uenige om hvem som skulle ha Bragdøya. De møttes på Trollsåsen og ble enige om at den som kunne kaste en stein lengst, han skulle ha øya. Først kastet Auglandstrollet. Steinen landet ved Storenes og ble siden kalt for Krabbeskjær. Våjetrollet kastet litt lenger, og den steinen ble senere kalt for Kaga. Men det var Kjosetrollet som vant. Han kastet nesten til Bragdøya, og steinen kalles i dag for Kjoseneven. En variant av sagnet forteller at Vågsbygdtrollet og trollet i Randesund lå i strid med hverandre. Vågsbygdtrollet tok en stor stein og kastet mot Randesund. Men steinen var for stor, og den nådde ikke lenger enn til Steinsundet. Sjøen ¿braga¿ opp da den tunge steinen landet, og da solen i det samme viste seg på himmelen, så stivnet den bølgen og ble til en øy ¿ Bragdøya. Steinen ble senere kalt for Kjoseneven, og den ligger der ennå.
"I Heien nordenfor Gaarden Mjaaland, Løvdals Sogn i Mandalen, findes en liden Dal, der kaldes Baustedalen. Der holdt sig engang en Røver ved Navn Thore Bauste, og efter ham fik Dalen Navn. Han levede især af at stjæle Kvæg, og hans Tilholdssted kunde man længe ikke finde. Men en Juleaften drak han sig fuld og lagde saa dygtig paa Ilden, at man fra Mjaaland saa Røgen. Folk samlede sig da, gik afsted og tog Thore tilfange."
"I Fuglestvedts Skog, Øslebø, er en Heller der kaldes Røverhelleren eller "Tjovehelleren". Et kjær tæt ved kaldes "Tjovekjærret". Her holdt sig engang i gamle Dage endel Røvere, der inde i Uren ved Helleren endog havde indrettet sig en "Stue". De levede især af at røve Kvæg. "Stuen" er senere raset sammen." Kartfestinga er unøyaktig.