Beskrivelse fra lokalitet:
Rydningsrøys ved åker, ved en naturlig liten sadelforma rygg mellom Innervågen og Kvernhusvågen. Registreres grunnet plassering, form og at en langsgående steingard ser ut til å svinge rundt røysa.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rydningsrøys med mistenkelig plassering og enhetlig form. Mulig gravrøys av løftestore og større steiner. 8m. i dm, 1m høy.
Del av gammel hovedvei, den såkalte "byveien" til Oslo over Fetsund, som kan følges i Båstad fra grenseelva Teigsåa i N S-over i soknet. Veiens trasé er fulgt og beskrevet N-fra som 1515 A02 X05 u 140/1 og 145/4 og 1515 B02 X04 u 145/4 og 138/6 til "Folkvang" i Nordre Båstad. Videre S-over kan rester av veien følges over jordene på Pukerudder en smal, opprøyset kant står igjen midt i dyrka mark - telefonstolpene er festet i det tidligere veilegemet som her danner grensen mellom Pukerud vestre, 137/1 som har jordene på Ø-sida og Pukerud østre, 137/3 som har V-sida, i ca 280m's l i SSV-lig retning. Over jordene på Enger, 136/1 og 2, er veien pløyd bort på V-sida av riksveien, men Sverre Enger (eier) kjente godt til hvor den har gått, p.g.a. sanda i jordet nettop der, og mener den har gått nokså rett S-over 150m, til den krysser nåværende riksvei's trasé. På Ø-sida av riksveien kan den følges som utmarksvei over jordene SØ-over ca 120m og i samme retning ca 30m som del av den gamle rodeveien gjennom skogen til Smådal. Den gamle byveien tok imidlertid av fra denne og lar seg følge som et gjengrod far i en svak bue gjennom skogen i SSV-lig retning. S-ligst, ned mot rv 22 er den et helt gjengrodd villniss. Faret kan så gjenfinnes på V-sida av rv 22 gjennom beitemarken på Enger - stedvis tydelig veianlegg, i 375m's l i S-lig retning. Den stiger etterhvert og når fram på Ø-sida av 2 villatomter kloss inntil hagegjerdene. Det S-ligste av husene er"Granheim". Lenger S kan veien dukke fram igjen stykkevis i tettbebyggelsen i Båstad og også S for denne, men den er tydeligst og best kjent i N-re Båstad, som det vil framgå av beskrivelsen 1515 A02 X05 og 1515 B02 X04 u henholdsvis 140/1-145/4 og 145/4-138/6, foruten denne beskrivelsen fram til tettbebyggelsen på Heiås, Båstad sentrum.
Lokaliteten omfatter to strukturer: Bunn av et ildsted og en mulig grav. Begge ble avdekket i samme sjakt i forbindelse med E18-prosjektet sine arkeologiske registreringrer i 2006, Vestfold fylkeskommune (2005/2006). Undergrunnen bestod av brunoransje grus med en del stein, samt grå leire. Lokaliteten ligger på et jorde hvor det like SV ble avdekket kokegrop (Elgesem 77). Området er ellers godt dokumentert med sine mange gravminner. 50 m NØ, i et skogholt ved enden av jordet, er det fra tidligere registrert 2 gravhauger. I N, på motsatt side av E18, finner vi gravfelt med rundt 20 gravhauger og ca. 150 V ligger Tingvollen; et gravfelt med 13 gravhauger, deriblant en skipsformet steinsetting.
Bosetningssporene ble avdekket i et område som fra før er godt dokumentert, for eksempel gravfeltet fra jernalder som ligger ca. 100 m NNØ med sine 20 gravhauger. Lokaliteten ble påvist ved funn av to strukturer, et ildsted og en kokegrop (se enkeltminner). Begge var tilnærmet runde i form, ildstedet med en diameter på 50 cm og kokegropen 140 cm. Undergrunnen i den positive sjakten bestod av rødbrun løs sand med en del stein, preget av moderne forstyrrelser. Det har trolig gått en vei på høyderyggen av feltet, undersøkelsene ga til dels svake indikasjoner om dette, men det ble også delvis bekreftet av folk i nærmiljøet.
Lokaliteten ble påvist i forbindelse med E18-prosjektet sine arkeologiske registreringer i 2006, Vestfold fylkeskommune (2005/2006). Lokaliteten omfatter en positiv sjakt med funn av en struktur, en kokegrop. Undergrunnen besto av brunoransje grus med en del stein, og grå leire. Det var til dels mange forstyrrelser i området i form av grøfter.
Ligger utpå kanten av en terrasse, ca 100 m over veien. Stein synlig gjennom vegetasjonen, jevnstor størrelse, fra 2-4 never. Mulig grøft rundt sidene, med lav voll mot nord, forsvinner I nedre kant.