Beskrivelse fra lokalitet:
Romantisk park
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hagen/parken ble anlagt i spesiell terreng, tre markerte rygger med dype dalslukter i mellom og bratt skråning nedenfor. Høyderyggene planert på toppen, og på det S platå hovedbygning og parterrhage i tre nivåer. Det midtre platået utformet som oval danseplass, omgitt av gress og granhekker. I nedre ende en 8-kantet paviljong med symmetriske trær. På den N platå en paviljong i midten med tregrupper og slyngveier. Skråningene gresskledde og i dalsluktene bekkefar. Kineseriinspirasjon? Det opprinnelige anlegg vanskelig å spore. Ingen planteliste. Verneverdi: reg. - 1-2. Tilstand: ca 1960 og 1885 - 1.
Rund gammetuft, 4,5 m i diameter. Synes som en grop/avsats. Tufta er overgrodd. Uregelmessig voll i N/Ø halvdel. Vollen er torvkledt og mosebevokst. Vollens bredde er ca 0,5 m og høyden 0,1-0,5 m. Mulig åpning i SØ-delen. I V-delen ar tufta gravd ned i terrenget og veggen er murt/synlig stein i bakveggen. Ingen voll. Bakveggen er 0,6 -0,7 m høy. Inne i tufta er det lagt noe stein og stokker. Det vokser hundekjeks, brennesle, surgras, geiterams, engsoleie og skogsstorkenebb i tufta.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys. Røysa ligger på brinken mot NØ, der terrenget begynner å skråne mot N og NØ. Den er tydelig i terrenget, men uklart markert. Formen er ujevn spesielt i V, SV og NV, ellers tilnærmet rund. Røysa er svært utkastet og består i dag av 1-3 lag bruddstein. Mål: 9 m. N-S. 7 m. Ø-V. Høyde: 0,2-0,4 m. Den er overgrodd av lyng og mose. Det ligger en ansamling bruddstein et par meter SV for røysa. Dette er trolig stein som tilhører røysa, men som er flyttet i nyere tid. Diameter på denne ansamlingen er 3 meter. Det finnes også stein Ø og V for røysa.
Rotvoll nedre eller Nedre Rotvoll ligger øst for Leangen og vest for Grillstad. Da staten kjøpte Rotvoll nedre i 1867 for å bygge asyl for sinnslidende, ble den eksisterende landbruksbebyggelsen erstattet av nye driftsbygninger. Gårdsdriften fortsatte som en del av behandlingen av de syke, samtidig som det gav egenprodusert mat til asylet. I 1934 hadde Rotvoll Asyl 84 storfe, 12 hester og 133 griser. Avlingen var 20 tonn bygg, 12 tonn havre, 930 kilo hvete og 106 tonn poteter. Det ble brukt 15 dekar til grønnsaker. I haven var det 100 frukttrær, 500 bærbusker og 1000 bringebærplanter. I tre drivhus ble det dyrket tomater, agurker og potteplanter. 40 dekar var park og prydhage.
Den eldste omtalen av Rotvoll er i Aslak Bolts jordebok(1400-tallet) som Rotwala. Fra 1500-tallet er det nevnt to Rotvoll-gårder; Øvre Rotvold tilhørte Bakke kloster og Nedre Rotvold tilhørte Domkirkens gods. I tillegg til vanlig gårdsdrift har Rotvoll vært omtalt som postgård i jordebøker. Det har også vært et større brennevinsbrenneri på gården og et teglverk på tomta, i bukta mellom Rotvoll og Leangen.
Rotvoll ble etterhvert lystgård for byborgere, adels- og embedsmenn. Fra 1711 ble Øvre og Nedre R. samlet til en gård av assessor Jens Hansen Collin. I 1718 brente Armfeldt og hans svenske soldater ned bebyggelsen på Rotvoll, men gården ble bygget opp igjen. Lagmann og stiftsamtmann Hans Ulrik Møllmann kjøpte gården i 1757. Møllmann bodde i sitt palé, senere tatt i bruk av Harmonien, ved torvet i Trondheim. Paléet i byen var den største bygningen i Trondheim, fram til Stiftsgården sto ferdig noen år senere. Rotvoll ble brukt som landsted og drevet som mønsterbruk. På gården oppførte Møllmann en stor hovedbygning i to etasjer. Da han døde i 1778, arvet hans svigersønn gården. Det var oberst, senere general, riksgreve Carl Jakob Waldemar Schmettow.
Møllmann hadde anlagt en stor park på Rotvoll og forbedret jordbruket på gården. Schmettow fortsatte å videreutvikle og berike både hage, parkanlegg og jordbruk. Gården hadde over 800 dekar dyrket mark. Han var kjent for å være den mest kyndige og iherdige jordbruker i distriktet. Den cirka 3 km km lange, snorrette alléen han anla, førte i sin tid helt opp til Stokkan gård. Alléen kalles Grev von Schmettows allé. I dag (2019) heter deler av den gjenværende alléen Arkitekt Ebbels veg. Gården var også kjent for de overdådige selskapene som ble holdt der. Ved Schmettows død i 1821 ble eiendommen delt mellom to svigersønner. Greve F.C. Trampe overtok Rotvoll nedre mens hoffråd Hans Collin overtok Rotvoll øvre.
Rektangulær hustuft, 7 x 3,5 m. Orientert N-S. Synes som en fordypning i terrenget. Ikke godt synlig. Overgrodd. Fordypningen er ca 0,1 - 0,2 m dyp. Synes å være en svak forhøyning i midten av tufta slik at det virker å ha vært to rom i tufta. Det vokser mye løvetann, engsyre og gress inne i tufta. Noe kukål og ryllik og langs kantene vokser det engsoleie. I NV-hjørnet er det en flat stein, ca 1,0 x 0,5 m, såvidt synlig og overgrodd av mose og gress.