Lausfunn av koparmynt frå romertid. Funnen i graset på Hestasletto sommaren 1999 av Magnus Hovland Furnes. Heilt nøyaktig funnstad kunne ikkje påvisast. Det har vore gjort mindre terrenginngrep på sletta i aust mellom store steinblokker. Her har det vore grave og danna eit slags "podium" der t.d. songlaget har vore oppstilt. Det kan tenkjast at mynten har komme fram i samband med desse inngrepa.
Beskrivelse fra lokalitet:
Strandfunn nord på Brandsøya i en vik Ø for Pumpehus, vest for Botnastranda.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Strandfunn, avslag av diabas, i vik vest for Botnastranda, øst for Lendinga.
Dei positive stikka er lokalisert til austlege del av draget, som er sydvendt og i le for den verste nordvesten. I sør blei lokaliteten avgrensa av berg, i aust av fall i terrenget. I nord og vest stig terrenget litt, men ikkje så markant. I retning vest er det 11 meter til eit negativt stikk, og i retning nord er det ikkje teke nokon prøvestikk før bergveggen 7,5 meter bakanfor det eine positive stikket. På grunnlag av det ein veit er ikkje lokaliteten større enn 16 meter aust- vest, og 13 meter nord- sør. Truleg er den mindre enn dette.
Beskrivelse fra lokalitet:
Et jernframstillingsanlegg
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Anleggets karakter og utstrekning ukjent da rapport ikke var tilgjengelig ved innlegging i Askeladden
Rektangulær kullgrop, orientert Ø-V. Lave, brede og lite synlige voller. Voll mangler i Ø. Ytre mål: 7,2x5,6m. Indre mål 5,4x4,1m. Dybde 0,7m. Gropa ligger 30m SØ for sti.
2 positive prøvestikk. Prøvestikk 1, lengst S: 2 flintavslag. Største lengde 1,6 cm. Prøvestikk 2 ca. 15 m NNØ for 1: 1 mikroflekkekjerne med 1 plattform, 1 bipolar kjerne. Største lengde 2,3 cm. Tidligere dyrket mark, fet humus. Rødbrun sandgrus i undergrunnen. Lokaliteten er ca. 60 m N-S og 30 m Ø-V. Tidligere dyrket mark. Topografisk avgrenset i Ø; V og S. Ingen funn i dyrket mark N for og inntil lokaliteten.
Lokalitetsflata er avgrensa av ein bergkant i nord og fall ned mot bekkeløpet i sør. I austleg retning var det inga lausmasse å stikke i på same nivå som lokalitetsflata, fordi sonderboret kom rett ned på berg. Vidare austover var det fall i terrenget ned mot det våte bekkeløpet. I vestleg retning blei grunnen meir steinete, og det er litt fall i terrenget. Lokaitetsflata utpregar seg som eit flatare, tørrare og meir ensarta område m.o.t. lausmasse, enn det nærliggende området. Flata er lyngdekt.