Kolgropa er rund, 1,8 meter i diameter i øvre kant. Djupna er opp mot 0,5 meter. Ingen tydeleg voll. Trekol påvist i botn og sider, ca 5 cm. Umiddelbart kan ein ikkje sjå at kolgropa har samanheng med andre kulturminne i området. Det er over 500 meter til jernvinnene og kolgropene V for Hesjabakkmyrane, men ein kan heller ikkje sjå bort frå at så er tilfelle. Mest truleg er dette ei kolgrop for brenning av trekol til smiebruk på garden.
Forsøkt kontrollregistrert i samband med reguleringsplan Hyttefelt Hesjabakk-Korlevoll i september 2021. Det var då ikkje mogleg å finne kulturminnet på eller i området rundt kartfestinga, truleg er dette eit anlegg med feil kartfesting.
Kolgropa er rund, med indre diameter på om lag 2 meter målt i overkant. Ytre mål er ca 4 meter. Djupna på gropa er 60 - 70 cm og det vart påvist eit 7 - 8 cm tjukt trekollag i botnen. Kolgropa bør sjåast i samanheng med jernvinneanlegget A:54 og tilstøytande kolgroper (A:22, A:24 og A:27) som ligg ca 150 - 175 meter ned mot Hesjabakkmyrane i V.
Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 4 m, indre diameter 2,5 m, dybde 0,6 m. Rund, spissbunnet grop med konvekse vegger. Gropa har lite volum og er dårlig markert i landskapet. Litt voll i V og NV formet som en jevnt buet haug. Gropa ser ut til å strekke seg litt mot N, men her er det meget grunt. Gropa er dekket av lav, på kanten 3 furuer.
Rund i forma, innvendig diameter 2 meter målt i øvre kant A - V. Utvendig mål er 3,5 x 3,5 meter. Trekol i overgangen mellom sider og botnen og i sjølve botnen. Kolgropa er skåren inn i bakken, så den heller ganske mykje mot NNA. 175 meter mot NV ligg A:34 (kolgrop), 125 meter mot N ligg A:46 (kolgrop). Desse kolgropene er nærast Gamlestølen.
Nedre Kvannabakkane; (811-815) på andre siden av Veig, tvers overfor Inste Hadlaskard ligger stølen Nedre Kvannabakkane. Denne stølen tilhørte Fogerli, og det sto lenge strid om den mellom stølsbrukere fra Eidfjord og Sørfjord. Stølen var også plaget med ulv: Ulven blev meget nærgaaende og ødelagde mange Kreaturer for dem. (Olafsen 1910:94) Dette førte til at den i 1750-årene ble forlatt og sto ubrukt i 20 år. Etter dette ble driften tatt opp av folk fra Ulvik, men dette ble upopulært i Sørfjord; og brukeren fra Ulvik ble jaget. Senere ble dette en sak som gikk frem og tilbake i årevis. I 1824 ble det trukket en grense, og da ble det også sagt at beitet i Kvannabakkane skulle være felles for alle og veien hit fri og uhindret. Husene som står her ble bygget i 1832. (ibid.:95)
Støl. Søndre Nordmannsslepa. Strekningen Lofthus Heimste Hadlaskard. Slepa går opp den bratte lia fra Lofthus og til Nosi. Her berøres den av en nyere traktorvei som stedvis skjærer gjennom slepa. I denne lia ligger også Munketreppene gamle trappetrinn som historien forteller ble bygget av munkene fra Lyse kloster som holdt til i Opedal. Slepa fortsetter til Kinsekvelven, til Fogerli og til Veig hvor en må over Kongsbergvadet. Størsteparten av denne slepa brukes i dag som t-sti, og den er godt synlig, ca 30 m bred og 5-10 cm dyp. Et par-tre steder er opptil 5 far synlige. Dette gjelder på sørsiden av Grubbeskarvotni, i østenden av Skinnhovdavatnet og vest for Fogerli. I et parti mellom Kinsekvelven og Gruvleløken er veien hellelagt over ei myr. Den har steinsatte kanter og lagte heller midt i veien. Den ligger 20-30 cm opp fra myra, er 40 m lang og 2,20 m bred. 150 m vest for denne er veien bygd opp på samme vis. Denne traseen er 11 m lang og 2 m bred. Søre Nordmannsslepa passerer på denne strekningen gjennom et stølsområde fra 16- og 1700-tallet. Tre steder skiller t-stien lag med den gamle slepa. Dette er i Peisabotn, i Fagradal og i partiet mellom Fogerli og Veig. Fogerli; (816-835) ... er en gammel støl som ble tatt i bruk rundt 1650-60. Stølen tilhørte oppsittere fra Øvre Børve og Sandstaa. Til stølen hørte vidstrakte og gode beiter, og Olafsen (1910:98) mener det var en av de beste stølene på vidda. I alt kunne det være 170 storfe og 300 sau her. I dag er det mange nye hytter i Fogerli og stedet brukes også til beite for kyr, men her er også mange ruiner etter den gamle stølsdriften. Fra Fogerli går t-stien over Skinfjell og til Inste Hadlaskard, mens Søre Nordmannsslepa fortsatte opp skråningen like ved de 3 nordligste hyttene og gikk i foten av høydedraget her. Etter hvert bøyer den noe østover og går innom Gorrtjønnlægret.
Fantahelleren; (836) består av et markant framspring i fjellet. Det fortelles at helleren har fått navn etter taterfølget som overfalt Gunhilda på Gunhildstøl. De tok tilflukt i denne helleren etter at hun hadde jaget dem fra stølen sin.
Første del av sjakten ligger i et lite dalsøkke, som etter hvert strekker seg opp mot en høydekul. Første del av sjakten gir seg til kjenne med en kompakt sandholdig leire som viser seg nokså dyp. Dypest målte dette området fra sjaktens topp og bunn på 100-110 cm. Det ble etter hvert bestemt å ikke grave sjakten så dyp da strukturer framkom høyere i sjakten. Dette området viser seg i snitt å måle ca. 60 cm fra topp til bunn. Massen kan beskrives som brun/gul sand og grus samt småstein. Like sør for struktur 7 endrer undergrunnsmassen seg og kan hovedsakelig beskrives å bestå av grovere grå grus og sand.. Lengre sør i sjakten framkommer spredte områder med et kompakt sandholdig grått leirlag som videre omgis av gul/brun sand/grus som til tider var noe torvholdig. Like sør for struktur 15 (jf. Kart) består laget av en blanding av mørkere grå/svart-aktig sand/grus som var noe torvholdig, finere lys gråaktig sand/grus, torv, samt spredte områder med et leirelag. Deretter framkommer et tydeligere lysere grått parti av sandholdig leire med flekkvise områder med mørk grå/svart sand. Siste del av sjakt A består av gul/brun sand, grus, småstein og nevestore stein. Det foreligger beskrivelse av 18 strukturer fra sjakt A. Det ble gjort ett løsfunn av en jerngjenstand i denne sjakten. Funnet lå i en masse som var blandet av gul/brun sand/torv, hvor det fantes spredte kullforekomster.