MUSGJERD, gnr. 23 Musgjerd (Romfo sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Mosegerdt kircke, Thr.R. 69). Kirken sto på (gnr. 23) Musgjerd, ved gårdstunet på sørsida av Driva. Da kirken på (41) Løykja ble nedlagt rundt 1700 som følge av at den var blitt ødelagt av snøskred, ble deler av menigheten overført til Musgjerd. I 1661 ble kirken beskrevet som en liten, rektangulær stavbygning uten takrytter eller spir. På 1680-tallet ble bygningen skordet opp (på nytt?). I 1707 ble kirkestedet nedlagt og flyttet 3 kilometer ned/vest i dalen til nabogården (25) Romfo. Nykirken på Romfo sto ferdig i 1708 (BS 107-5-1), en langkirke i tømmer med tårn, og en del materialer fra Musgjerd ble gjenanvendt. Tidlig på 1800-tallet sto kirken i fare for å bli tatt i elvebrudd, og nåværende kirke ble vigslet i 1821 noe lenger inn (Sande 1981:176ff, 335f). ”I Begyndelsen af det 18de Aarhundrede var Kirken paa Musgjerd, da en liden Stavbygning, saa brøstfældig, at den maatte nedrives. Dens Kirkegaard, der laa midt indimellem Husene, blev benyttet til 1846, da den blev nedlagt og en ny indviet paa Hjellhaugen af Provst Peter Holtermann” (Glükstad 1979:29). I 1589 lå Musgjerd som anneks til hovedkirken på Løykja (Thr.R. 69). Kalvariegruppen som i dag er plassert i Romfo kirke, en sammensetning av figurer fra 1200-, 1300- og tidlig 1600-tallet, er mest trolig medbragt fra Musgjerdkirken. Musgjerd var rimeligvis en gammel høgendeskirke, da den i 1661 dro landskyld av kun èn gård. I sørøst for hovedtunet oppe i fjellsida på sørsida av dalen (BT 107-5-3) heter det Kjerkjebrekkslåa under bnr. 3. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Eldre beskrivelse:
Det eksisterer også en gravplass fra middelalderen på Mugjerd. I tidligere kilder som Lossius og Bendixen, pluss Glükstad, nevner de alle kirken som skulle ha stått på Musgjerd men som ble flyttet derfra. Kirken stod her allerede i 1588 (1979:29), og vi kan anta at det her er snakk om en middelalderkirkegård.
Gravfeltet er ødelagt, og ble i sin tid delvis fjernet av maskiner i forbindelse med dyrking på hjellen. En registrering ble gjort, og senere ble en utgravning gjennomført. Idag er det kun et fåtall graver igjen på stedet. Disse er ikke blitt fjernet. Gravene er nær sagt unselige idag. Gravene er opplyst til ikke å ha vært mye større enn 20cm høye på det meste.
Beskrivelse fra lokalitet:
På NØ-siden av vannet, ca 500 m NV for gården Lillevoll finnes det rester etter en gammel seter. Den lå ca 200 m V for Inndalsbekken, 50-75 m fra vannet på en slette omgitt av skog. Fra sletten hellet terrenget bratt mot vannet. Den skal i følge gårdbruker Sulåmo (Sulåmo, gnr. 45, br.nr. 4) ha vært seter for Inndalen i Verdal.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Restene av husene viste spor etter brann. Vollen var til dels overgrodd av høyt, gress, kratt og bjørk.
Funn fra prøvestikk på steinalderlokalitet 4, Flatøy (Midtmarka), Meland, Hordaland. To av tre prøvestikk var funnførende. De to funnførende prøvestikkene lå 5 m fra hverandre.
1986:Funn fra prøvestikk på steinalderlokalitet 5, Flatøy (Midtmarka), Meland, Hordaland. Av tre prøvestikk var to funnførende. 2008: Det blei teke 6 prøvestikk på terrasseflata, og 3 av desse var funnførande. Funna er konsentrert til den vestlege enden av terrasseflata.
1986: Funn fra prøvestikk på steinalderlokalitet 6, Flatøy (Midtmarka), gnr. 1, bnr. 6, Meland, Hordaland. Et prøvestikk ga funn. 2008:Det blei teke 3 prøvestikk på flata, og alle var funnførande.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den nedlagte seteren Larsvollen
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På Larsvollen strakte det seg to markante voller langs med stranden, ca 6 m inne i vegetasjonsområdet. Vollene gikk i flukt med N- og S-sidene til et hus som var nedrevet. SV for vollene lå en eng. Mellom enga og vollene gikk en grøft. Det gikk også en ca en meter bred grøft mellom de parallelle vollene. NØ for vollene strakte det seg en terrasse 5-6 m bred frem til strandområdet. Vollene gikk NV-over. Vollen værmest enga var 16,30 m lang, og 3,20 m bred og 0,5 m høy. Vollen umiddelbart langs terrassen var 15,90, 1,30 m bred og 30 cm høy. Det var lagt opp steiner noen steder i vollene. Ellers bestod de av grus. Også terrasen bestod av grus. I NV-enden falt terrasen og vollene ned mot et myraktig terreng. Vegetasjonen ellers bestod av einer, bjørk og gran, mose og gress.