Frå Per Fett, 1954: Haug av stein og jord på toppen av ein naturleg haug på Aldalseter eller Øyjordi, ein 450 m o. h., 60-80 m opp og O for stølshusa. Tett tilvaksen med skog og kratt, så det er vanskeleg å gje nøyaktige mål. Er vel ein 15 x 8-10 m O-V, 1 m høg eller vel så det.
I bjerkeskog V for gården ligger: 20 rundhauger og 2 runde, tvilsomme hauger. Flere av haugene er dårlig markert, men godt synlig i terrenget, unntatt de i NV som er overgrodd med brennesle og bringebærkratt. Nesten alle haugene har grop i toppen. 4 er halvt fjernet. Kun et par synes urørte. D 5-22m, h 0,5-1,5m. Ved kontrollregistreringen ble det gjenfunnet 13 gravhauger og to mulige gravhauger. Registreringen var preget av vegetasjon med mye kratt, tildels trær og høyt gress. I V-delen mot bolighuset er det forhøyninger, men ingen klare hauger. Det er mulig at det finnes flere hauger der, som er utgravde og slik forstyrrer bildet. Midtre delen av området er preget av massegraving, stein og jordhauger med rotvelter.
Frå Per Fett, 1954: Røys. Etter Bendixen om lag 12 m i tvm., ligg i ei dalmunning N eller NO for stølshusa. På stølen er fleire stader merke etter gamle åkrar og halvt nedgrodde dyrkingsrøysar. Fine flater og bakkar, litt myrlendt.
Feltet inneheld rydningsrøyser av same type som på Austlandet er datert til førhistorisk tid. Røysene er klårerydningsrøyser som er kasta saman inntil jordfaste steinar.
Denne røysen ligger like S for Fetts fk. 9/1, på den samme kollen. Av størrelse er den like stor som denne, dvs. med en diameter på 12,0 m og en høyde i underkant av 0,5 m. Men denne røysen er mer overgrodd enn fk. 9/1, noe som gjør det mer vanskelig å få inntrykk av røysen. Den ser urørt ut.
Dette er en gresskledt haug, som ligger like ovenfor stølsbygningene (mot N), på åpen gressbakke. Den er ganske vid, men lav. Diameter ca. 10,0 m, høyde ca. 0,5 m. Litt usikker.
Agrare kulturminne av uviss alder. Området inneheld ein liten åker og nokre steingardar av forskjellig alder. Den fossile åkeren ligg A for der traktorvegen endar. Åkeren er avgrensa av ein steingard i V og av ur i S. I A vert åkeren avgrensa av ein steinstreng, dvs ein nedrasa steingard. I N vert åkeren avgrensa av ei åkerrein. I nedkanten av den ligg det to rydningsrøyser. Inne på åkeren ligg det i alt 5 rydningsrøyser og ei naturleg steinsamling som det er kasta noko rydningsstein på. Dette er ein fossil åker som har vore nytta til jordbruk. For å få åkerreiner og rydningsrøyser krevst det at området vert dyrka, ikkje berre slått.
Agrare kulturminne av uviss alder. Området inneheld ein liten åker og nokre steingardar av forskjellig alder. Den fossile åkeren ligg A for der traktorvegen endar. Åkeren er avgrensa av ein steingard i V og av ur i S. I A vert åkeren avgrensa av ein steinstreng, dvs ein nedrasa steingard. I N vert åkeren avgrensa av ei åkerrein. I nedkanten av den ligg det to rydningsrøyser. Inne på åkeren ligg det i alt 5 rydningsrøyser og ei naturleg steinsamling som det er kasta noko rydningsstein på. Dette er ein fossil åker som har vore nytta til jordbruk. For å få åkerreiner og rydningsrøyser krevst det at området vert dyrka, ikkje berre slått.
Rydningsrøysene er av ein type som på Austlandet er datert til førhistorisk tid eller mellomalder. Røysene er såleis truleg automatisk freda. Det er meir usikkert om steinstrengen og den lange åkerreina er automatisk freda kulturminne.
To funnførande sjakter utgjer lok., sjakt 1 og 5. Tre funntome sjakter i A og NAavgrensar lok. den vegen. Funn av ein mogleg gravhaug og ni moglege kokegroper.