Beskrivelse fra lokalitet:
Vrakrester. Ca 30 murstein, to jernplater og 3 ankerkryss.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ca 30 murstein, to jernplater og tre ankerkryss. Funnet er i en ur på sørsiden av Sparholmskjær. Funnene begynner på 8-9meter ned til 20m hvor sandbunnen starter. Det er også funnet murstein lenger vest i innløpet mellom holmene, ca 28m. en murstein er tatt opp. Oransje-gul med mørk magring. L 19cm, b 8,5cm, h 3,8cm.
Kartfesting basert på funnopplysninger oppgitt til stavanger maritime museum ifb funnmelding.
Beskrivelse fra lokalitet:
Langhaug, 15 m lang, 5 m brei, 1,5 m høg. Det skal ha stått ein bautastein på toppen av haugen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Langhaug, 15 m lang, 5 m brei og 1,5 m høg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tidlegare rundhaug, 14 m i tverrmål og 1,75 m høg. Han blei utgraven i 1930 på grunn av nydyrking. I haugen blei det funne eit lite bryne og brende bein, tidfeste til jernalderen. Ifølge Ola Skeie skal haugen opprinnelig ha vært 30 meter i diameter (tillegg: F.-A. Stylegar, 27. aug. 2009).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tidlegare rundhaug, 14 m i tverrmål, 1,75 m høg, utgraven i 1930 på grunn av nydyrking. I haugen blei det funne eit lite bryne og brende bein, tidfeste til jernalder.
1963: Rester etter 2 rundaktige hauger, jordhauger. Nedpløyet, ingen klar avgrensning. D 5m, h 0,2m. Rundaktige forhøyninger, neppe fornminne.
2024: Mulig gravminne. I følge 1963-beskrivsle skal det ha vært 2 gravhauger ved skogkanten som nå er nedpløyd. På 50-tallet ble området S for hovedbygning nydyrket, og etterhvert en del av et større jordet i V. Det er utfordrende å avgjøre hvor de to gravminne har stått, men det finnes en forhøyning på innsiden av skogkanten. Denne er lav, og det kan skimtes noen bruddstein i og ved forhøyningen. Usikker om dette er et gravminne, men kartfestingen ble flyttet ca. 30m til nåværende forhøyning. Tildekket av barnåler og blader. Bevokst med flere høye grantrær. Jf. 1963-beskrivelse, passer beskrivelse godt, men trolig noe større diameter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Denne gravhaugen var ein stor rundhaug som for det meste bestod av rullestein. Bonden køyrde bort gravhaugen i 1883, derfor er kartfestinga omtrentleg, men bruket heiter enno "Med hauan". Då bonden køyrde bort gravhaugen, kom han til ei diger hellekiste som var 2 1/2 m lang, 80cm brei og 50cm høg. Bonden fann mykje gods i haugen, men han mindest ikkje korleis godset låg. Bonden la funna på loftet, og mange funn kom bort. Ein lærar kjøpte funna og kontakta museet i Bergen. Funna var to krukker av leire, noko av eit kar av bronse, ei spenne av bronse, 3 spelebrikker, ei perle av grønt glas, eit tvieggja sverd av jern og ein knapp av bronse dekorert med andletsmasker. (Denne bronseknappen var klinka til skaftet på sverdet; bronseknappen viser fire mannehovud og liknar på slike ein har funne i Danmark).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tidlegare rundhaug. Inni hadde han eit gravkammer. Gravfunn: Delar av eit rusta sverd, ein bronseknapp som har høyrt til hjaltet (dekorert med fleire andlet), to krukker, bitar av bronsekar, bronsespenne, spelebrikker og ei grøn glasperle. Nokre av funna ligg på Historisk Museum i Bergen. Gravhaugen blei jamna ut i 1883. I 1908 blei det funne ei branngrav med ein bit av ei leirkrukke frå folkevandringstida.
Beskrivelse fra lokalitet:
To halvmeter høge bautasteinar, ein ved hovud-enden og ein ved fot-enden av ei grav. Dei står 1,5m frå einannan. Ei segn fortel dette: Ein mann stal sylv i Åseral kyrkje, rømde til vestsida av Øre der fjellet heng utover vatnet, rømde deretter til ein heller her i Landalen, blei oppdaga etter ei tid, blei skoten ved helleren, og blei gravlagd på denne odden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
To små bautasteinar, stikk så vidt opp or graset. Segna fortel om ein mann som stal sylv i Åseral kyrkje. Han rømde fyrst til vestsida av Øre, der fjellet heng ut over vatnet. Så rømde han til ein heller i Landalen. Åsdølane kom etter og drap han der, og så gravla dei han på odden mellom Berkjestøbekkjen og Knupebekkjen. Den eine steinen står ved hovud-enden, den andre steinen står ved fot-enden av det gravlagde liket.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under steinblokk, ligg på nedre sida av Landalsvegen (mellom vegen og åna) sørvest for Tjovodden. Ei segn: Det var ein gong ein mann som stal sylv i Åseral kyrkje. Så rømde han til vestsida av Øre, der fjellet heng utover, og så rømde han hit til Tjòveheddaren. Etter ei tid fann åsdølane han her, drap han og gravla han på Tjòvodden like ved.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ligg på nedresida av Landalsvegen, mellom vegen og åna, sørvest for Tjovodden. Heller under steinblokk. Segna seier at ein tjuv ("ein tjòv") stal sylv i Åseral kyrkje, rømde til vestsida av Øre der fjellet heng utover vatnet, rømde vidare hit til Tjòvheddaren, blei fakka og drepen av åsdølar, og blei gravlagd på Tjòvòdden der det står ein stein ved fot-enden og ein annan stein ved hovud-enden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys liggende på en tange med vid utsikt mot Snåsavatnet og Hammerøya.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lengde: 9 m. Bredde 6 m. Høyde: ca 0,5 m. Type: Langrøys. Orientert Ø-V. Attributter: Pl gr. Består av bruddstein i hode- til torsostørrelse. Kammer i midten av røysa. Lengde på dette er 80 cm, bredde 30-40 cm.
Innenfor planområdet ble det registrert forhistoriske kulturminner bestående av kokegroper, ildsteder, stolpehull, et mulig kulturlag, samt noen udefinerte nedgravninger. Anleggene ligger samlet på området vest for Goenveien, og trolig representerer de en eller flere gårdsbosetninger fra bronsealder-jernalder. C14-datering fra et stolpehull (snittet): BC 1620-1520. Kokegrop: BC 760-420. Innenfor planområdet, Ø for Goenveien ble det også registrert andre forhistoriske kulturminner: Se ID.nr 110874, 110889 og 110890.