Terrengets art. Utsikt:Forholdsvis flatt høydedrag foran Husebybakkan (17/2). 1) ligger i bjørkeskog, mens 2) ligger på dyrket mark omgitt av bjørkeskog i S, Ø og N. Utsikt i alle retninger, men delvis hindret av skog. Fornminnets art. Utstrekning:Samling fornminner bestående av 1 rundrøys og 1 rundhaug.Utstrekning ca 60 m SSV-NNØ, ca 30 m ØSØ-VNV. Beskrivelse:1.Rundrøys, med jorddekke, trolig med fotkjede. Ikke så tydelig i terrenget, men relativt klart markert. Synlig krater i sentrum (diam 2 m), ellers uskadd. Bevokst med gress og bjørk.Mål: Diam 16 m, h ca 1 m. 15 m SV for 1:2.Rundhaug, overpløyd. Lett synlig i terrenget, men ikke klart markert. Mangler kantmarkering. Ingen synlige skader bortsett fra pløying i overflaten. Ligger muligens på berg. Stein ikke synlig i jordfyllen. Mål: Diam ca 30 m, h 1,5 m.
Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 6,30 m, indre diameter 4,20 m, dybde 1,20 m.Gropa er kvadratisk, med tydelige vollkanter. Det står et stort furutre i sørlige vollkant. Gropa er bevokst med lyng og mose. Rikelig med kull i og rundt gropa.
Beskrivelse fra lokalitet:
Oppmuring, kan henda for å stiga av eller på hesten, eller kan henda for å setja frå seg likkista på det belet berarane kvilde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oppmura firkant like vest for bru-kara etter Bergjebekk-braunè. Kan ha vore brukt til å stå på for å stiga av eller på hesten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Nokså flatt berg, brukt som danseplass under heimturen frå kyrkje.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Snautt berg, vanleg danseplass på heimtur frå kyrkje langs Kvålesheivegen til 1887.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinblokk som det ligg ein bytingstein oppå. Ligg ved toppen av kleiva på sørsida av Kvålesheivegen. Her losna enden av kista så at liket datt ut. Det var då dei var til likferds med ein mann frå Kvåle som var snau (utan hår) på hovudet. Det kan tenkjast at det berre er ei vandresegn. Kvålesheivegen var offentleg rideveg fram til 1887.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tradisjon knyttet til hendelse: Steinblokk som det ligg ein bytingstein oppå. Ligg ved toppen av kleiva på sørsida av Kvålesheivegen. Her datt eit lik ut or kista under ei likferd. Liket var skallete ("skoddute", det vil seia snau på hovudet, utan hår). Kvålesheivegen var i bruk til 1887.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av 1 kokegrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær kokegrop som målte 119x100 cm i plan. ANlegget er snittet, og var 27 cm dypt. Gråbrun grusholdig skallbergsmasse, skjørbrente stein og kullrand. Det er tatt ut kullprøve til datering av anlegget.
Beskrivelse fra lokalitet:
Varpet var ein stad der kvar vegfarande kasta på ein ting, i dette tilfellet helst ein kvist, for her finst ikkje steinar i området. Kvar vegfarande kasta på det fram til 1887 då den offentlege ridevegen (sledevegen), også kalla Kvålesheivegen, blei nedlagd som offentleg veg. Folk kunne minnast at varpet såg ut som ei maurtuve til langt ut på 1900-talet. Under jordskiftet av 1948 blei det sett ein bytingstein i varpet, og denne bytingsteinen vil ein nok finna om ein grev her i yttersvingen. Om ein måler 42 m langs yttersida av vegen herifrå oppover kleiva, vil ein koma til ein tydeleg bytingstein som ligg på ei steinblokk i yttersida av vegen. Staden der denne sistnemnde bytingsteinen ligg, heiter Skodden Kvåle, oppkalla etter ein hårlaus mann som datt ut or kista her då dei skulle bera han som lik til kyrkjegarden, men det er ikkje visst om Skodden Kvåle har noko med Varpet 42 m lenger nede å gjera.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jordtuve så stor som ei mauretuve. Ho har danna seg fordi vegfarande brukte å kasta ein ting kvar på denne staden (ein stein eller ein pinne, vel helst ein pinne i dette området), fordi nokon blei funnen død her. Men ein veit ikkje om det var fordi Skodden Kvåle (ein skallete mann frå Kvåle) datt ut or kista her, jfr. steinblokka Skodden Kvåle med småsteinar på 42 m lenger oppe i kleiva, eller om det var ein annan som døydde ved varpet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den segnvarianten som står i bygdeboka: På 1800-talet reid eit brudefylgje frå Verdal til Eikjen. Brudgomen leidde hesten som bruda sat på. Hesten gleid og ramla med bruda på, ned i hylen (hølen). Det var om vinteren, og hylen fraus til, så dei fann ikkje liket. Det skal ennå liggja brudesylv på botnen. (Denne segnvarianten høyrest utruleg ut, for det er ein svært liten hyl). --- Den segnvarianten som Aanen T. Eiken fortalde: Ei brud og foreldra hennar kom gåande, og så møtte dei brudgomen og far hans. Då miste bruda reisla (ei brudekrone av tøy og stas). Dette tok far til brudgomen som eit varsel om at det ville bli eit vanskeleg ekteskap. Derfor puffa han bruda ut i hylen så at ikkje son hans skulle bli gift med henne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Her miste bruda reisla (hovudstasen) sin. Dette tok far åt brudgomen opp som eit ringt varsel; derfor puffa han den tilkomne svigerdottera ut i hølen for å bli kvitt henne.