Sirkelformet fordypning i bakken. Svært lite synlig p.g.a. sterk bevoksning av mjødurt. Ganske klart markert av store stein og en jordvoll. Hullet er dypest i sentrum og skråner oppover mot kantene. Ytre diam. ca. 11 m, indre diam. ca. 9 m, dybde ca. 0,5 m.
Gravhaugen, som vert kalla Nausthaugen, ligg på ei naturleg høgd i terrenget. Han er 14 m i tverrmål og kring 1,5 m høg. Han verkar avflata på toppen. Haugen er heilt grasvaksen. Kring haugen veks det no nokre store kirsebærtre. Haugen er relativt uklårt markert, då skiljet mellom den naturlege kulen og gravhaugen er vanskeleg å avgjera. Høgdemålet på gravhaugen blir derfor ikkje heilt utan tvil. Men staden er i alle høve godt synleg i lendet.
Fornminne 1-6: Strandvollgraver. Feltet består av 6 røyser. Tegner seg kun som tydelig forsenkninger i det mosegrodde kuppelsteinsområde på strandvollens NNØ-ligste del. Diam. ca. 1-3 m, dybde ca. 0,3-0,7 m.
Lengst i N og på høyeste punkt på den N-ligste odden: Fornminne 1: Sterkt beskadiget rundrøys, bygget av bruddstein. Noe bevokst med lyng og gress. I røysas N-kant en "bauta"; bruddstein Lengde 0,65 m, bredde 0,23 x 0,15 m, noe smalere mot toppen, tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Diam. 5 m, høyde inntil 0,5 m. På toppen av NV-SØ gående knaus 30 m ØSØ for 1: Fornminne 2: Gravrøys, tilnærmet rund. Uklart markert. Består av bruddstein av ujevn størrelse. Sterkt omrotet og utglidd. Bevokst med gress og lyng, en del synlige stein. Diam. 7 m, høyde opptil 1 m. 30 m SSV for 2: Fornminne 3: Sterkt rasert og dårlig markert rundrøys. Tydelig i terrenget. Bygget av til dels stor bruddstein, delvis overtrovet og lyngbevokst. Røysas S-halvdel er sterkt utrotet med mye stein i dagen. Her kan en se N-langvegg av en hellekiste lengde 2 m og helle, som muligens kan ha vært brukt til de andre veggene. Diam. ca. 7 m, høyde ca. 1 m. 30 m S for 3: Fornminne 4: Rundrøys, godt synlig oppå en knaus. Svært dårlig markert pga. mye utkastin i SV, V og N. Bygd av stein av ujevn størrelse noe overgrodd av stein og mose mest i Ø der røys ikke er utkastet. Diam. 8 m, høyde 2 m.
Fornminne: Klart markert nausttuft, orientert NØ-SV. Innskåret i bakken. Tuftas bunn ligger inntil 1,5 m under det øvringe terreng. SV-vollen er avrundet. Tufta er helt gressbevokst. Åpning i NØ, ca. 0,7 m høyere enn, og ca. 15 m fra vannkanten. Tuftas lengde 18 m, bredde 5 m, ytre mål. Ca. 40 m Ø for tufta ligger muren etter en nyere hustuft, orientert N-S. Tuftas lengde 9 m, bredde 5 m.
Røysa måler kring 13 m i tverrmål. Ho ligg på ein naturleg kul i lendet og tykkjest difor høgare enn ho venteleg er. Høgda i S er 2 - 2,5 m. Røysa er bygd av steinar/blokker, 0,15 - 0,6 m store. Steinane/blokkene ligg dels nakne i dagen, dels er dei dekte av eit tynt moselag. Frå nordaustre kant går det inn eit omlag 3 m langt og opptil 2 m breitt søkk, orientert NO-SV. Djupna er kring 0,7 m. Røysa har og fleire andre sår og merke etter herjingar, såleis eit omlag 2 m vidt og kring 0,8 m djupt søkk i SO og eit heller grunt, kring 1 m vidt innhogg i SV. Like V for røysa ligg nokre utkasta steinar/blokker. På og ikring røysa veks det nokre store furutre. Røysa er klårt markert og syner godt i lendet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ved opprensking med maskin av ei båtstø i august 1978. Ble det funnet treskrukturer nede i sanda. Det ble tatt opp en stokk ca. 3,5 m lang og med diam. ca. 30 cm. Det var hugd ut hakk i overflata av stokken og i begge ender satt kraftige treplugger. Det ble også tatt opp flere mindre stokker 1-2 m lange og med diam. 10-15 cm. Ingen av disse hadde spor etter tilhugging. Vansklig å kunne peke på noen direkte parallell, ut fra funnomstendighetene er det rimligst å anta at det dreier seg om en flåte eller en brukonstruksjon. Treverket virker "fersk" men det forhold at jernnaglene ikke har vært brukt tyder på en viss alder. Se tegning på Øk.reg. arket.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnet i 1978 og undersøkt av Tromsø Museum (Dag Nævestad) i 1981. C14-prøver av de første tømmerstokkene som dukket opp i 1978 ble datert til 1000-1100 AD. I 1981 ble tre røyser av kampestein på tvers av hverandre over strømmen undersøkt, hvorav to hadde funn av tømmerstokker. Fjerning av løsmasse avdekket flere tømmerstokker og tverrliggere, som vitnet om en bro. Konstruksjonen er enkel og velkjent, og består av firkantede laftede kasser, oftest bare grovt sammentømret, med tverrbjelker over det undersrte bjelkelaget som holder fyllmassen, i dette tilfellet kampesteiner, på plass. Denne konstruksjonen, "bjelkekar", er tidligere kjent bl.a. fra de eldste delene av Bryggen i Bergen, fra midten av 1100-tallet, og har vært brukt i kaier, brygger og broer langt inn i dette århundre.
Fornminne 1-4: Gravhauger og tufter. I skillet mellom eiendommene ligger to hauger, begge overpløyd og en del skadd i overflata. Begge har diameter ca 4 m, den nordligste er nærmere 1 m høy, den sørligste ca 0,5 m høy. Uklart markert, men godt synlige. Øst fra skillet inne på 25/4 ligger det to svakt markerte ovale hustufter, begge oreintert Ø-V og ca 10 m lange og 8 m brede. Ingen synlig åpning. Østligst i området er det en svært utydelig markert oval voll som kan være hustuft. Den ligger i eiendomsskillet og er best synlig inne på 25/10.
Samling med 3 gammetufter av grunnfjordtype registrert av H.D. Bratrein 21.05.1983. Ved kontrollregistreringen 25.10.2011 ble den nordligste tufta gjenfunnet/beskrevet/kartfestet. De øvrige tuftene er nylig tildekket og/eller fjernet ved anleggelse av en parkeringsplass og arrondering av masse inntil skjæring.
Fornminne: Mulig røys, oval N-S. Klart markert. Tydelig i terrenget. I SV-kant gravd et firkantet hull, ca. 3 x 3 m, hvor det ligger en del stein. En NØ-SV gående sti ca. 2 m NV for haugen. Haugen synes urørt. Små og store stein under. Lyng og mosebevokst. Lengde ca. 5 m, bredde ca. 4 m, høyde ca. 0,5 m.