Klassisk fangstgropanlegg. Flere groper er store og tydelige, med voll og traktformet bunnparti, men det er variasjoner mellom gropene.
Fangstgrop 1: Lengde 3,30 m, bredde 2,70 m, dybde 0,80 m.
Fangstgrop 2: Lengde 1,80 m, bredde 1,00 m, dybde 0,35 m.
Fangstgrop 3: Lengde 2,00 m, bredde 1,10 m, dybde 0,35 m.
Fangstgrop 4: Lengde 3,60 m, bredde 2,80 m, dybde 0,95 m.
Fangstgrop 5: Lengde 2,80 m, bredde 2,00 m, dybde 0,50 m.
Fangstgrop 6: Lengde 3,20 m, bredde 2,70 m, dybde 0,80 m.
Fangstgrop 7: Lengde 1,70 m, bredde 1,20 m, dybde 0,30 m.
Fangstgrop 8: Lengde 7 m,bredde fra myr til myr (krysser en tange).
Fangstgrop 9: Lengde 3,60 m, bredde 1,80 m, dybde 1,00 m.
Fangstgrop 10: Lengde 3,60 m, bredde 2,20 m, dybde 0,90 m.
Fangstgrop 11: Lengde 3,30 m, bredde 2,60 m, dybde 0,80 m.
Fangstgrop 12: Lengde 3,60 m, bredde 2,20 m, dybde 0,70 m.
Fangstgrop 13: Lengde 3,15 m, bredde 2,50 m, dybde 0,75 m.
Fangstgrop 14: Lengde 3,70 m, bredde 2,70 m, dybde 0,65 m.
Ca 29 m N fra siste grav; tuft? 2 x 2,8 m, 0,3 m dyp. Jordvoll mot vest.
Mulig dyregrav på andre siden av stien, 1,4 m mot N.
Fangstgrop 15: Lengde 3,15 m, bredde 1,80 m, dybde 0,75 m.
Røysa måler kring 20 m N-S og 18 m O-V. Høgda varierer frå kring 2 m i O til kring 1 m i V. Røysa er heller klårt markert og godt synleg i lendet. Ho er bygd av 0,2-0,7 m store, jordblanda steinar/blokker som er delvis tilvaksne med mose og gras. Langs kantane av røysa veks einer og bjørketre. I sentrum av røysa er det eit 9 x 6,5 m stort og kring 1,5 m djupt krater, orientert NV-SO.
I dette området er det registrert 2 fangstgroper. Den ene ligger innenfor reguleringsplanområdet, mens den andre ligger rett utenfor, øst for reuleringsplangrensen. Fangstgropene ligger på hver sin side av veien der den faller sammen med reguleringsplangrensen. De ligger i system, ca 14 m fra hverandre i Ø-V- retning, og dekker høydedraget. Fangstgropen som ligger innenfor regulerinsplanområdet er ca 4 m i diameter og er tilnærmet sirkulær i form. Det synes som om det har vært en rektangulær kasse i bunnen av grava. Fangstgropa er pr i dag ca. 1,5 m dyp. Fangstgropa som ligger utenfor reguleringsplanområdet er tilnærmet sirkulær i form, ca 3,5x3 m og ca 1,1 m dyp. Også denne virker rektangulær i bunnen.
Stor, vid tjæremile med voll rundt hele. Slak grop i midtpartiet. Renna er anlagt i gropas V-side i hellende terreng, brudd i vollen her. Kull påvist i gropaog i renna (jordbor). Mål: ytre diameter 12 m, forsenkning i midtpartiet ca 4,5 m i diameter. 26.08.2003:Området er blitt hogd, og det er drevet markbredning i hogstfeltet. Markbredninga har skjært ned i torva på tjæremila i fem lange rift. Enkelte steder har også deler av tjæremilas voll blitt berørt. Kull lå flere steder sammen med den avskjærte torva. Mål Ø-V: 10,8 m, mål N-S:11,10 m.
Stor tjæremile med voll rundt hele, grunn og slak grop i midtpartiet. Renna er anlagt i gropas Ø-side i hellende terreng, brudd i vollen her. Kull påvist i gropa og i renna (jordbor). Mål: ytre diameter 10 - 12 m, forsenkning i midtpartiet 3 - 4 m i diameter.
Rydningsfelt med ca 20-30 rydningsrøyser av jernalder/middelalder-karakter, samt 1 hustuft av nyere dato. Røysene er ca 2-6 m i diameter og fra 0,20 - 0,50 m høye. Består av både nevestor, hodestor og enda større stein. Enkelte av røysene er ryddet rundt en større jordfast stein. Røysene ligger tett i tett i feltet. De fleste røysene er overgrodd av mose og lyng, som tilsvarer undervegetasjonen. Det kan være flere røyser i feltet som ikke er observert fordi de kan være helt overgrodd.
Hustufta er beliggende i SØ-del av feltet. Den måler ca 10 x 10 m og er ca 0,50 - 0,60 m høy. Mye tydelig anlagt stein avgrenser tuftas ytterkant. Konsentrasjon med opplagt stein i tuftas midtparti er sannsynligvis den sammenraste peisen (peisrøys). Enkelte steinheller i tufta er sannsynligvis tildannet. En liten, gravd grop befinner seg like N for tufta. Hustufta avtegner seg tydelig i terrenget og er klart av nyere tids karakter. Ved stikk med jordbor i rydningsrøysfeltet fremkom kullblandet brunjord som klart er fossil åker jord. Ved stikk med jordbor utenfor rydningsrøysfeltet fremkom vanlig skogbunn; podsolprofil.
Kullgrop med kvadratisk bunn. Klart markerte voller SV, SØ og NV. Noe uklar voll i NØ. Vollen er bevokst med bjørk. Ytre mål: 6,2 m. Indre mål: 3,0 m. Dybde: 0,6 m. Noe større stein i innerkant-
Strukturene ligger i overgangen pløyelag - undergrunn, funnet ved arkeologisk sjakting med gravemaskin i åker. Undergrunnen består av gråbrun mot gul silt som stedvis er noe sandholdig ("kvabb"). Strukturene avtegner seg tydelig i dette laget. Ingen av strukturene er snittet og de er godt bevart. Nærmere beskrivelse av de enkelte strukturer;
Ildsted: beliggende i V i sjakta. Om lag 0,95 x 0,55 m i diameter. Rund mot oval form. Kompakt masse med kullkonsentrasjoner og rødbrent sand i ildsted.
Kokegrop nr 1: beliggende om lag 1 m Ø for ildsted. meget stor kokegrop, om lag 2,20 x 1,90 m i diameter målt fra bredeste parti. Noe uregelmessig i formen. Kompakt masse med mange skjørbrente stein og kullkonsentrasjoner.
Kokegrop nr 2: beliggende om lag 1,2 m Ø for kokegrop nr 1. Meget stor kokegrop, om lag 2,40 m i diameter N-S x 1,80 m i diameter Ø-V. Nærmest firkantet i formen. Kompakt masse med mange skjørbrente stein og kullkonsentrasjoner, samt rødbrent sand i ytterkant av gropa, som tyder på høy temperatur ved brenning. For nærmere beskrivelse vises til arkeologisk innberetning og plantegning i M:1:20.
Nykkhedlar er ein stor heller under fast fjell på vestsida av Sirdalsvatnet. Berggrunnen inneheld kleber, både under helleren og i fjellsida til venstre for helleren, og denne mjuke bergarten har i lang tid vore brukt til m.a. fiskesøkkjer av folk på gardane rundt vatnet. Før stod vatnet heilt opp til golvet, men vatnet er blitt lågare på grunn av regulering. --- Rundt 1990 fann Bjørn Ådneram ein kvass-stein (eit bryne av naturstein) under helleren. Brynet er 36,5 cm langt og 3 x 2,5 cm breitt og kjem truleg frå brynesteinsgruva i Eidsborg i Telemark. Brynet var stukke inn i ei røys ved foten av den endestaven som står inne i helleren.
Røysa er om lag 10 x 6 m, orientert O-V og kring 1 m høg. Røysa har opphaveleg vore ei rundrøys, men no er heile søre kanten borte. Det er dessutan eit innbrot frå S inn i nordre del av røysa. Røysa må difor seiast å ha hesteskoform. Kantane som ligg att er heilt dekte med gras- og lyngtorv, men i nordre og austre kant er ho noko avskava slik at røyssteinen syner. Nokre steinar/blokker, 20-50 cm store, ligg lause på kantane. Desse må vere innpåkasta, men kan stamme frå røysa opphaveleg. I nordre kant veks nokre rognetre. Røysa syner godt i lendet, men er heller uklårt markert.Om lag 75 m O for røysa R 4 ligg botnlaget av ei lita røys på eit bakkenes, 10 m N for den gamle buførevegen. Røysa ligg på gnr.142/10. Truleg er dette restar etter ei rydningsrøys, men ein kan ikkje sjå bort frå at det kan ha vore ei gravrøys.