Middelalderkirkegården er i bruk. Fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S, og Ø, anslagsmessig avgrensning i V.
Lokalitetsavgrensing er basert på de arkeologiske undersøkingane, kyrkjegardsmuren og eldre kart.
Vi har nytta kart frå Aurlandsvangen i 1864, jordskiftesak gnr. 12, kartnummer 1450-1961 ( 1961 er feil, det skal vere 1864). På kartet kan vi sjå delar av kyrkjegarden i sør, vest og nord. Det ser ut til at eigedomsgrensene i nord samsvarer med situasjonen i dag. Basert på desse grensane og bygningane på kartet så har vi definert ein grense på mellomalderkyrkjegarden i nord som vi meiner kan stemme.
Ved to undersøkingar på staden (24.04 og 10.-11.08.2022) blei det registrert sju graver totalt. Gravene har ein plassering på kyrkjegarden som viser avvik frå den moderne drifta.
83816-3 er eit kranium med god kontekst i ei grav som vart funne i april. Dette funnet vart gjort utan
arkeolog til stades, men Lars Jølle Berge var raskt på staden og gav stoppordre i påvente av dateringsresultat. Det var då grave 65 cm ned, som også er botn av grava. Med det kunne den allereie eksponerte profilveggen dokumenterast. I august var Berge tilbake saman med Isabel Furesund Berge for å overvake det resterande gravearbeidet. Langs kortsida, aust for koret vart det grøfta tett inn mot kyrkjeveggen. Seks graver vart avdekka i flate, samt ein trekolhaldig struktur. Det opprettast ikkje enkeltminner for desse strukturane, men dei inngår i enkeltminne 83816-2.
Langs sørveggen av kyrkja er det funne fleire steinheller som truleg har hatt ein drenerande effekt.
Sjakt 2 er graven frå nordaustleg hjørne av kyrkja, langs austveggen, langs mot koret. I sjakta vart det funne ein trekolhaldig struktur og seks graver. Ein vassleidning går parallelt med sjakta langs austleg profilkant. Sjakta er grave med ein djupne på 40-45 cm. Undergrunnsmassane er ein fin, porøs og ljos sand. Sidan det er så mange strukturar i denne sjakta, er denne sanden berre unntaksvis synleg. Massane mellom torva og undergrunnen består av jordhaldig sand med nokre nevestor stein innimellom. Det er
store mengder beinmateriale i desse massane, samt i toppen av dei fleste strukturane. Breidda på sjakta er om lag 70 cm.
Den trekolhaldige strukturen har datering til romartid og skiljer seg klart frå gravfeltet.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2007. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, anslagsmessig avgrensning i Ø, V og S.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Funnsted for T 21052 5 splinter av flint. (Tilvekst 1986). Funnene ble gjort ved prøvestikking på en V-vendt flate som mot Ø begrenses av en bergkolle. Flaten er dekket av lyng og gress, den har ikke vært utsatt for erosjon. Undergrunnen består av 10-15 cm torv. Grus under torva. Funnene ble gjort i grusen. Forholdsvis liten funntetthet og mengde. Fem små flintsplinter funnet i tre prøvestikk. Prøvestikk innenfor et område på ca 50 x 50 cm. Ingen funn av kull eller skjørbrent stein.
Middelalderkirkegården er ikke i bruk. Ved registreringen i 2009 var kirkegården er ikke i bruk, men ny aktiv kirkegård ligger i tilknyttning til den gamle umiddelbart Ø for denne. Avgrenset av kirkegårdsgjerde i V og S, terrengnivåforskjell i N, anslagsmessig avgrensning i Ø.
Middelalderkirkegård i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i S og V, av murknekk i V-mur samt topografi i N og topografi i Ø.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registyreringen i 2009 var det 3 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i V, anslagsmessig avgrensning basert på terrengnivåforskjeller og gravstøtter i N, S, og Ø.
Fornminne: Gammelt fellestun med svart jordlag. Før utskiftingen i 1902 sto alle husene på Solsem samlet her og på brnr 1, rett V for brnr 11. Da eieren gravde ut det nye fjøset, observerte han et opptil 0,7 m tykt, svart jordlag, dette er også observert i området ellers, men ikke så mektig. Følgende gjenstander fra uviss tid funnet: 5 vevlodd, 1 dorgesøkk (flatt steinstykke med to hull i nerkanten. Funnet der beboelseshusene på gården sto ca 1880-90.
AVALDSNES ST. OLAV (hovedkirke), gnr. 27 (=86) Prestegården (Avaldsnes sogn). Ifølge Snorre stod det kirke på (gnr. 86) Avaldsnes allerede tidlig på 1000-tallet: «Kongen og heile allmugen stod inne og lydde messa» (Soga om Olav den heilage, kap. 119). Steinkirken fra rundt 1250 har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor samt et kraftig tårn i vest. Straks sør for koret stod fortsatt rundt 1600 et lite åttekantet kapell, trolig et kapittelhus. I 1599 var kun koret i tilstrekkelig stand til å kunne benyttes for kirkelige handlinger. Kirken ble restaurert og istandsatt i 1839 og på 1920-tallet, og ved den siste anledningen ble tårnet fullstendig nybygd (Lexow 1958:50ff). Det lille kapellet er trolig identisk med hva Daae (1899:105) omtaler som «en anden mindre Stenkirke (Sognekirken)». Kirken ble 1745 beskrevet som en delvis ruin: «Den har været af en meget skjøn, stor og kostbar muret bygning, alt vinkelmæssige vekstene [kleberstein] udi alle hjørner, samt vindueshuller og døre, hvor kanterne inden og uden ere af vekstene indmurede i sirligste orden paa gammel gotisk brugelig bygningsmaade, med adskillige udhugne indhulinger og et højt taarn med vindeltrapper udi af skjønne tilhugne vekstene, dog er den store kirkemur forfallen og uden hvelving og tag». Kleberen skulle være tatt ut i et brudd ved gården Grønhaug i Skåre (de Fine 1870:154). Avaldsnes var gammelt krongods og en av Harald Hårfagres sentralgårder på Sørvestlandet (Bjørkvik 1999, Iversen 2008:21ff m/ref.). Kirken ble i 1305 anerkjent som et av de 14 kongelige kapeller i Norgesriket og i 1308 et av de fire blant disse med prestekollegium (DN I:113, 114). 15. mai 1301 var biskop Arne på visitas på Karmøy og gjorde opp regnskap for prestene på Avaldsnes, Bø, Torvastad og Åkra (DN IV:50). I 1531 var Mikkel Jude, en tro tilhenger av kong Christiern, blitt forlent med det kongelige kapell på Avaldsnes (Daae 1899:59). Rundt 1620 var Avaldsnes hovedkirke i et prestegjeld, men det lå ingen annekser til den (St.S. 132). Avaldsnes kirke og prest hadde store inntekter. Rundt 1350 dro de til sammen ca. 450 mmb i landskyld, og dette store bløpet skyldtes nok kirkens status som kongelig kapell. Til sammenligning disponerte Vang kirke (107 lauper smør) og prest (122 lauper) på Voss mest landskyld av samtlige landskirker i Bergen stift. Deretter kom Kinsarvik (102,5 mmb samlet), Ullensvang (110 mmb), Ulvik (63 mmb) og Hamre (41 mmb) (Bjørkvik 1999:49f). Bjørkvik regner derfor Vang, Avaldsnes, Hamre, Ullensvang og/eller Kinsarvik for hovedkirker. Avaldsnes kirke står på Prestegården hvis opprinnelige navn er Avaldsnes (NG 397). Under prestegården ligger (bnr. 3) Munkhaug, et navn som trolig refererer til bostedsområde for prester i middelalderen. Rett nedenfor kirken i sør er bevart enkelte bygninger fra en eldre prestegård. Kirken er bygd midt i et stort gravfelt, og fortsatt står en drøye 7 m høy bautastein inntil skipets nordvegg. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brednalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2016)
Fornminne: Rundrøys, uklart markert, dekket av lyng. Noe stein synlig i midtpartiet. Mål: diameter ca 2 m, høyde ca 0,3 m. Røysa kan være sammenplukket stein som er lagt på berget for å gi bedre tørkemuligheter for torva. I området rundt er det spor etter torvuttak.