DALE ST. NICOLAS, gnr. 45 Heltne (Dale sogn). Eldste omtale av kirken er 1306 (Dala kirkiu, DN III:65). Steinkirken på (gnr. 45) Heltne har rektangulært skip (14x11 m utv.) og smalere, nær kvadratisk kor (8x7,5 m utv.). Skipet har portaler kun mot sør og vest, koret mot sør. Den hadde tidligere altere med baldakiner på hver side av skipets østvegg, og det er spor etter dører i korbueåpningen. Det er brukt kleberkvader i veggåpninger og hjørner, og trolig er den hogd i et lokalt brudd (Klebergseggi, nordøst for stølen Dale på indre Hafslo). Portalen vest i skipet er en praktportal med flere recesser, søylekapiteler, rik dekor og spissbue. Sørportalen er enklere men med rikt uthogd og lett spisset bue. Korportalen i sør er enkel og nærmest rundbuet. Skipet og koret har doble og triple vinduer mot sør, trolig nyhogde kopier på 1900-tallet, og buene her er også tilnærmet runde. På grunnlag av stiltrekk og dendrokronologiske dateringer er det rimelig å tidfeste bygningen til 1200-1250 (Hoff 2000, Aaraas & al 2000b:238ff). Muligens kan byggestarten trekkes ned mot 1180, da så vel skipets sørportal som korportalen har langt mer diskrete gotiske trekk enn vestportalen. Før ca. 1340 lå det kun tre gårdparter til mensa og én til fabrica (BK 39b-40a). Prestebol til Dale kirke er et seint fenomen: i 1306 skulle leiepresten ha bordhold hos Bjørn bonde prestebror (DN III:65), i 1320 hadde han ei preststofu (DN II:146), og først etter 1600 heter det at det var prestegaard til kirken (JBB 148). Rundt 1340 (BK 39b-40a) kan det se ut til at Dale kirke da ble betjent fra Fortun kirke, idet presten sira Biornn a Fortuni var den som da bevitnet en avtale mht. jordegods og det samtidig ikke nevnes egen prest ved Dale kirke – om da ikke også han hette sira Biorn (BK 40a). Men det kan også være, som i 1306 (DN III:65), at leiepresten ved Dale kun hadde begrensede oppgaver ved kirken. Kirken lå allerede i 1306 til biskopen (DN III:65), og i 1329 hadde fortsatt biskopen kallsrett men da var sognet eksplisitt blitt et kannikgjeld. Etter 1340 er det ikke belagt prest ved kirken. 9 oktober 1438 var det visitas på Dale (DN I:765). Ca. 1600 var Dale hovedkirke med annekser på Gaupne, Nes, Saue og Fortun (JBB 146ff). Dedikasjonen er basert på en runeinnskrift til høyre for skipets sørportal, der det heter at kirken er viet til St. Nicolaus (Aaraas & al 2000b:243). I 1743 var Dale (Luster) hovedkirke med annekser på Fortun, Gaupne og Nes (Løyland 2006:283). To våpenskjold som tidligere hang i koret kan tidfestes til 1230-90 og knyttes til ridderen Audun Vigleiksson, og videre til en lavadelsslekt med deleierskap i 1324 til gården Dale (Anker 2000:73ff m/ref.). Muligens kan en utskifting av skipets portaler knyttes til denne slekten. I første halvdel av 1800-tallet ble kirkegården kraftig påfylt da det var stor plassmangel. Deretter ble det i 1857 opprettet en hjelpegravplass nordøst for prestegårdshusene, og denne ble utvidet i 1923, 1930 og 1964. Rundt den gamle kirkegården ble det på 1960-tallet murt opp ny steingard av flate heller mot nord (Hoff 2000:87f, 103). Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2010 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse vra da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, Ø og V, anslagsmessig avgrensning i S. Avgrensningen lokalisert ved hjelp av en gjenmurt portåpning i nordre del av kirkegårdsmuren.
DOLM ST. COLUMBA(?) (HITRA), gnr. 20 Dolm (Dolm sogn). Eldste sikre omtale av steinkirken på (gnr. 20) Dolm er i sogneprest Johan Størens beskrivelse av Hitra prestekall i 1774 og hvor den kalles Dolmøe Kirke. Reformatsen av 1589 omtaler kun hoffued kircken i Hijtterens prestegieldt. Inntil da hadde benevnelsen vært amundaas (AB s. 117, 117) i 1432, Amundaraas prestdøme (DN V:630) i 1433, Amundoss prestageld (DN V:868) i 1470 og Amundaas prestegeld (OE s. 79, 81, 91) i 1533. Første gang prestegjeldet kalles Hitra (Hytterenz prestegeld) er i 1558 (NRJ V:32b). Eldste betegnelse på Dolm som prestegård er i 1723, og for så vidt i 1661 (Dolme och Wnddaas prestgrd). I og med at Reformatsen 1589 ikke fører opp Undås som annekskirke under hovedkirken i Hitra prestegjeld må kirken på Undås innen denne tid være nedlagt. Trolig kan vi sette nedleggelsen av Undås kirke og Dolm kirkes overtagelse av hovedkirkestatus i samband med navneskiftet fra Amundaraas til Hijtterens prestegjeld. Dette ser ut til å ha skjedd en gang mellom 1533 og 1558. At Dolm ikke er nevnt med skatteytere i 1520-21 har nok sammenheng med at den var en kannikgård. Steinkirken på Dolm er blitt utsatt for lynnedslag og brann ved flere anledninger (1674, 1704, 1771, 1848, 1920) og dermed kraftige gjenoppbygginger. Kirkens skip er temmelig bredt i forhold til lengden, og koret er bredere enn det er langt. Murene er tynnere enn på de vanlige romanske trønderkirkene (1,2-1,3 m). Fortanningsstein som stikker ut av skipets østvegg i sør viser at skipet er bygd før koret. Skipet har motstilte portaler mot nord og sør og har trolig ikke hatt vestportal. Den eneste portalen som trolig er opprinnelig, korets portal mot sør, er rektangulær i utvendig åpning. Her er også det eneste stedet vi finner anvendt enkelte kvader (kleber), i de øvrige portalene og de utvendige hjørner er det kun tuktet bruddstein. Det øvrige murverket består av mye store steiner, og generelt har steinene uregelmessig størrelse. Utvendig på korets nordvegg stikker det fram fortanningsstein for et sakristi som aldri ble bygd. Samlet gir dette et klart inntrykk av at Dolm kirke er bygd i seinmiddelalderen. På grunnlag av skriftlige kilder er tiden rundt 1500 et sannsynlig byggetidspunkt, uansett etter 1432 da Sundulma på dette tidspunkt ble bygslet bort. Dette understøttes av at Dolm var hovedkirke i et seinmiddelaldersk kannikegjeld. Det er ingen tydelige indikasjoner verken i bygningen eller i de skriftlige kilder på at den nåværende kirke skulle være en ombygd eldre kirke, slik Logtun er det. Fram til den siste brannen hadde kirken en døpefont i kleber, daterbar til etter 1300, rimeligvis overført fra den nedlagte kirken på Undås tvers av Dolmsundet (Brendalsmo 2006:411ff m/ref.). I 1589 var Dolm hovedkirke i Hitra prestegjeld (Thr.R. s. 74f). Den hadde da seks annekskirker: Sula og Titran ute på Frøya, Kvenvær og Ulvan på Hitra samt Hemne og Vinje inne på fastlandet. I følge Strøm (1933:3) skal Dolm kirke ha vært viet St. Colban: “Dolm kirke, som i middelalderen var kaldt St. Colbans kirke på Hitr, skal i følge sagnet oprindelig være opført omkring 1250”. I en oppgave over husmannsplasser under Dolm i 1701 (ref. i Fugelsøy 1962:221), finner vi på Hebersvåg husmannen Colbanus Nilsen, f. 1645. Et slikt uvanlig navn på en husmann på Hitra støtter opp under den lokale tradisjon om kirkens dedikasjon. St. Colban kan være en forkortning for den irske helgen St. Columba of Iona, da det ikke finnes noen helgen ved navn Colban (Farmer 1992). Et kirkeflyttingssagn knytter Dolm kirke til kirken på Undås (Bang 1780): “Fra Undaas, beretter man, at Dolmø Kirke skal være flyttet strax før den Sorte Død, og i Begyndelsen være bestemt til en Kirke og et Kloster tillige”. Klosteret kunne ha sitt utgangspunkt i bygningsmessige sider ved kirken, for eksempel sakristiet som ikke ble reist, men mer trolig refererer tradisjonen til at det på gården fantes et herberge for reisende. På 1700-tallet gikk fortsatt leia for jektefarten gjennom Dolmsundet (Schøning II:138). Rett opp/nordvest for kirken heter det Kjerkhaugen, mot nordøst ligger Kjerkvatnet, og en odde i øst heter Likberget. Ingen av topografene har opplysninger om førkristne graver i umiddelbar nærhet av kirken på Dolm. Langs sundet rett ned for kirken, på begge sider, samt på små holmer i sundet, finnes det derimot et større antall røyser og hauger. (Kildegjennomgangm til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Kirkegården ligger i tunkontekst på en lav rygg i dyrkingslandskap på en elveslette, nær fjorden. Middelalderkirkegården ser ut fra flybilde Nordland 2015 å være lite brukt. Tilstand 27.08.2012 gjelder kirkegårdens tidligere plassering i nordøstre del av dagens kirkegård.
Lite er kjent om kirken eller kirkestedet i middelalderen: eldste omtale av sognet er i 1544 (Veffsne sokenn, DN XIII:676, 677), kirken i 1589 (Dolstad kircke wdi Wefftzen, Thr.R. 79).
Lokaliseringen av den gamle kirkegården er uavklart, men et maleri fra ca, 1860, antyder at den kan ha ligget i kort avstand fra østre korsarm på dagens kirke. Dette var da et område utenfor daværende kirkegårdsmur (Jacobsen 1985:57).
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2007. Avgrenset av terrengnivåforskjeller i N, lokallitteratur om kirken i Ø, samt kirkegårdsmur i V og S.
Kulturlandskapstype: Sjøsamisk. Fornminne 1: Hustuft, gammetuft, rund, vises som en C-formet voll i terrenget. Terrengets helling gjør at det ikke er noen voll i N-enden. Vollen er bygd opp av stein og torv. Bregne og gressbevokst, og det står en selje på vollen i SØ. Mål: 3,5 m i diameter. Vollhøyde ca 0,3 m. Vollbredde ca 1 m. Ca 20 m ..... SV: Fornminne 2: Båtstø. Vises som to rekker med større og mindre stein fra litt over flomålet og ned. Støa er rydda for stein og det er fortsatt noen lunner der ettersom den brukes til hytte på stedet. Et søkk i terrenget ovenfor støa kan være et ryddet båtoppsett. Fra flomålet til botn av båtoppsettet er det 5-6 m.
DYPVÅG, gnr. 25 (=88) Prestegården (Dypvåg sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 88) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Dypvåg (NG 36), er rundt 1620 (Dybwog kiercke, St.S. 194). Sognet nevnes i 1489 (Dybuogss sogen, Reg. 615), ogkirken har en døpefont i kleber datert til 1150-1200 (Solhaug 2001:36). Kun deler av skipet står igjen etter den middelalderske steinkirken, da koret ble revet i 1759 (Ekroll 1997:242). Nåværende kirke har korsformet grunnplan der det middelalderske skipet utgjør vestre korsarm. Det gjenværende murverket gir ikke grunnlag for nærmere datering, men ut fra det at middelalderkirken ser ut til å ha vært bygd med et smalere og mindre korparti i forhold til skipet, er det rimelig å anta at den er samtidig med eller noe eldre enn døpefonten. Rundt 1620 var Holt hovedkirke med annekser i Tromøy, Østre Moland, Dypvåg og Flosta (St.S. 193ff). Til samme tid var det 13 gårder i Dypvåg sogn, og det ble kommentert at «Her saaes lidet eller jnthett» (St.S. 197). Også i 1561 var det kapellanen ved hovedkirken på Holt som betjente Dypvåg kirke (DN XXI:1097). Under bnr. 4 av (87) Reinsfjell ligger Kirkemyra. Rett vest for kirken heter det Kirkåsen, rett i sør Prestekjærr og tvers av Dypvågkilen i øst Kirkefjell. Rett under Kirkefjell ligger Kobbervikdalen som munner ut i Dypvågkilen, og navnet viser trolig til tidligere sted for utveksling (kaup). Også lenger sør for kirken heter det Prestekjærr, og ut for dette ligger Presteholmene. Disse navnene mer enn antyder at kirken hadde egen prest i tida fram til rundt 1400. (kartreferanse: BU 015-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårderav NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)