Fornminne: Tilnærmet rund røys. Ganske god markering, noe uregelmessig i kantene. Ganske tydelig i terrenget. Toppet profil. Rund- og bruddstein synlig over hele røysa (tverrmål ca 0,2-0,4 m). Større bjørk og rogn på toppen av røysa. Gress og mose. Urørt. Mål: tverrmål ca 5 m, høyde ca 1-1,2 m. Formen virker mer regelmessig enn vanlig i en rydningsrøys. Ifølge grunneieren skal her muligens ha vært en liten husmannsplass. 30 m ØNØ for røysa ligger: Fornminne 2: Nausttuft, orientert N-S med åpning mot N. Gravet inn i bakken og i de 3 veggene ligger tørrmurer åpen. Foran naustet og i flukt med dette, ligger støa til det. Lagt opp av kuppelstein. Nyere tid. Mål: 3,5 x 7 m, dybde 1 - 1,2 m.
Middelalderkirkegården er i bruk. det har vært 8 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 1969. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Kirkegården er blitt utvidet seks ganger, i 1834, i 1859 (½ mål sør for 1820-kirken), i 1877 (4/5 mål mot øst), i 1910 (1 mål langs hovedveien i hele kirkegårdens lengde), i 1923 (1940 m2 mot nord til den nåværende veien), i 1942 (2,5 mål mot sørvest) og i 1977 var ny utvidelse nær forestående (Måseide 1977:31).
Steinen reiser seg 2,65 m over bakken. Han er jamnt over 50 cm brei, med største breidd 48 cm, og 25 cm tjukk. Steinen står på sjølve gravplassen på grasdekt mark.
Harkmark kirke er ei langkirke. Hoveddelen av kirka blei bygd i 1613 eller like etter, men følgende blei gjort i 1845: Koret, som var fra kirka som stod før 1613, blei revet i 1845 og erstatta med et nytt kor. I 1845 blei det bygd trev (galleri). I 1845 blei det bygd tårn over våpenhuset. I 1845 blei veggkledninga, som bestod av vannrette tjærebredde bord, erstatta av loddrette hvitmalte bord. I 1845 blei det satt inn større vinduer. I 1845 blei kirkebenkene endra, og sovestolene fremst blei fjerna. Mye kirkeinventar har kommet bort opp gjennom tidene, bl.a. blei ei gammel kirkeklokke tidlig solgt, et Jomfru-Maria-maleri av Rembrandt forsvant i 1830-åra, den praktfullt utskårne korbuen blei solgt i 1845, likeens vinduer, timeglass, gapestokk, tremerr og øresmekke. I behold er alteret fra 1597, altertavla som kom fra Oddernes i 1704 (med innfelt bilde øverst fra den eldre altertavla i Harkmark), alterduken fra 1600-tallet og ei miniatyrskute (laget av Torkjel Harkmark, miniatyr av et dansk-norsk krigsskip 1702-1707).
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S, og V, anslagsmessig avgrenset i Ø.
HASLUM, gnr. 1 Haslum (Haslum/Østre Bærum sogn). Den romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. I løpet av middelalderen ble det bygd på tverrskip slik at den fikk korsformet grunnplan (NK 369). Kirken står på (gnr. 1/1) Haslum vestre. Utfra lokaltopografi og navnetyper kan det være at (dagens gnr. 21) Hosle var del av opphavsgården da kirken ble reist (jfr. NG 129). Haslum kirke ble ført opp ca. 1400, men landskylden ble ikke ført (RB 114). På 1570-tallet lå det en skyldpart i Hasslim til Asker hovedkirkes mensa, ført først i fortegnelsen (St. 1). I Asker sogn, som for enkelte andre i St., ser det ut til at bygselretter ikke ble ført. Derfor lar det seg ikke gjøre å bruke denne skyldparten som annet enn en mulig indikasjon på at det i middelalderen var prestbol til kirken på Haslum. I 1400 skulle biskopen under visitas lligge firi Haslæim æina nat og han tok 2 huder i katedratikum (RB 551). Det er bevart fragmenter av en middelaldersk døpefont i kalkstein (NK 372). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
HAUG, gnr. 134 Løken (Haug sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, nær kvadratisk kor. 1712 ble koret utvidet både i bredden og lengden, slik at kirken nå framstod med rektangulært grunnplan uten synlig utvendig skille mellom skip og kor. 1878 ble koret utvidet ytterligere mot øst og det ble bygd til et lite sakristi i øst og våpenhus i vest. Kirkegården ble på 1700-tallet påført masser fra en stor gravhaug ”strax ved kirken”, og den ble utvidet i 1828, 1912, 1938 og 1963 (NK 186ff, 195). Kirken står på (gnr. 134) Løken. På 1570-tallet lå det en skyldpart i Løckenn til mensa ved Norderhov hovedkirke (St. 193), en indikasjon på et tidligere prestebol ved Haug kirke. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør (135) Holmestuen (”Almuestuen”) og (136) Haug ha hørt under Løken i tiden da kirken ble reist. Sognet benevnes ofte Vangs sókn, ifølge Rygh et gammelt bygdenavn (NG 58). Kirken er tydeligvis reist midt i et større gravfelt, og der rester av dette finnes rundt kirke og kirkegård i kortere og lengre avstand (10-100 m). (kartreferanse: CK 051-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Opprinnelig hadde den romanske steinkirken rektangulært skip og smalere, nær kvadratisk kor med apsidal avslutning samt tårn i vest. I løpet av middelalderen ble koret forlenger og fikk rektangulær form. I 1861-62 ble skip og kor revet slik at kun vesttårnet står igjen av middelalderkirken. Den nye kirken ble reist på den revnes fundamenter. Slik kirken nå står, er den like lang som middelalderkirken, kun et moderne sakristi i øst når utenfor den gamle grunnplanen. Kirkegården ble utvidet mot nord i 1857, 1879 og 1902. Den eldre del av kirkegården hegnes av mur mot vest og syd, for øvrig har den nettinggjerde (1986). De arkeologiske undersøkelsene 1961-62 viste at det høyst sannsynlig har stått en kirke med jordgravde stolper før steinkirken ble reist (NK 356f). Kirken står på prestegårdens grunn, og gårdsvallet utgjøres av en stor odde mellom Honselva, Drammenselva og Vestfosselva. 1378 var Haug stevnegård (DN XIII:35), og den lange rekke brev skrevet på gården antyder at denne funksjonen var langvarig. 1323 bestemte pave Johannes XXII, med utgangspunkt i en klage fra erkeprest ved Oslo bispedømme Thorkel Mattul, at siden Haugs kirke hadde så ringe inntekter skulle den for bestandig legges til erkeprestembedet i Oslo, mot at denne skulle holde en leieprest der (DN VI:107). Begynnelsen av fortegnelsen over landskyld til kirken ca. 1400 mangler (RB 86), så det gis ingen opplysninger om prestbol. Likevel må det holdes for sikkert at et slikt da fantes, for det kan belegges både før og etter ca. 1400. I 1400 skulle biskopen ha 3 nattleger på Haug og han tok 8 huder samlet i katedratikum for kirkene på Haug, Fiskum og Berg (RB 553). Kirken har en døpefont i kleber, trolig fra 1300-tallet (NK 366). Trolig er et kirkeflyttingssagn knyttet til så vel Berg som Kirkås (se nedenfor) og Haug kirker (NK 399).
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2010 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av steingjerde i N og S, anslagsmessig avgrensning i Ø og V.