Steinkirken på Nes hadde opprinnelig rektangulært skip med smalere, rektangulært kor samt tårn i vest, og et sakristi med spissbuet tønnehvelv på korets nordside. I tårnets sørøsthjørne, og med åpning fra skipet, løp en vindeltrapp opp til tårnets øverste kant. Korportalen hadde stiltrekk som peker i retning slutten av 1000-tallet eller tidlig 1100, og også åpningen mellom tårn og skip viste alderdommelige trekk (Bugge 1957:475ff). En rekke stiltrekk viser at veggåpninger og andre elementer ved kirken bør være ombygd rundt midten av 1200-tallet, mens selve kirken nok ble reist rundt 1100. Kirken fikk i nyere tid påbygd tverrskip mot nord (1698) og sør (1704), og på korets sørside et steinhvelvet sakristi. Kirken brant i 1773 (Schøning II:34). Kirken står på (gnr. 569) Nes klokkergård. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Nes klokkergårdgård også (dagens gnr. 36=568) Ullinshov (Nes prestegård) samt trolig enkelte andre gårder kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Nes er bygdenavn (NG 47). I 1743 fantes kun Næs og Ballishoel kirker (Røgeberg 2004:110). Et stykke nordvest for kirken ligger Prestmoen under Ullinshov.
NES ST. PETER OG ST. PAULUS, gnr. 72 Nes søndre (Nes sogn). Den romanske steinkirken fra midten av 1100-tallet har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med dyp innvendig apside (Nygaard 1996:51). Kirken står på (gnr. 72) Nes søndre, men til opphavsgården Nes i tiden da kirken ble reist må føyes (dagens gnr. 71) Kirkestuen, (73) Nes nordre, (70) Vestgarden og (69) Østgarden. Dette fordi samtlige av disse ifølge ØK ligger nær sagt i teigblanding. I 1398 ble prestbolet ført et stykke ned i fortegnelsen over mensa som prestbolæt, uten navn og med skyldstørrelse (RB 8), og i 1472 i bestemt form som prestgardenom a Nese (DN XI:231). På 1570-tallet lå Ness prestegaardt med bygsel til mensa ved Saude hovedkirke (St. 46). Det er ikke kjent på hvilket tidspunkt før 1472 Nes kirke ble anneks til Sauer hovedkirke. Det kan ha skjedd allerede før 1398, for plasseringen av prestbolet her som tredje innførsel i fortegnelsen over mensalgods, for øvrig ved siden av en skyldpart i Næsino (Nes søndre), kan antyde at prestbolet da kun var en skyldpart og ikke et bosted for prest. I 1472 var prestbolet et bruk av Nes steint og reint, men siden det var presten ved Sauer kirke som da var på prestgardenom og utferdiget et brev, viser det at det da ikke var egen prest til Nes kirke. Kirken var da helt klart anneks under Sauer, og trolig ble prestbolet på Nes brukt under prestegården ved Sauer kirke. "Paa loftet i Nes-kyrkja ligg ein stubb av ein utkrota krosstolpe" (Gunnhejm 1915:69). Rester av et stort gravfelt er synlig noen titalls meter nord for kirken, og en haug (25 m diameter, ca. 2 m høy) ligger på kirkegården inntil kirken i sør, slik at en skalk av haugen i nord er fjernet da kirken ble reist.
Middelalderkirkegård som ikke lenger er i bruk (ingen graver synlige over bakken). Er nå en del av et haveanlegg. Den tidligere parken som var anlagt ovenpå kirkegården ble planert og gjort om til plen. Kirkegården er en del av hageanlegget på Nes gård. Kirkegrunnmuren beskrevet i 1743 er fjernet.
Det ser ut til at ruinen, og likeså (deler av?) kirkegården, befinner seg i hagen på Nes gård, like nord for nåværende kirke (Lange 1980). Ved NIKUs registrering av middelalderkirkegården i 2006 var det ikke synlige spor av kirkeruinens murer i overflaten. Det er imidlertid mulig at det fortsatt er spor av tuften under gresstorven.
Avgrensingen av tuftområdet er endret i forhold til den som lå under ID 52647, der den gikk utenfor grensene for den registrerte middelalderkirkegården i vest og syd, ca. 15x35 m orientert øst-vest. I steden for å vise tuften som en flate, er den nå representert ved et punkt. En nøyaktig avgrensing må gjøres i felt. Lokaliten er utvidet til å omfatte den tidligere tuftavgrensingen i vest.
Beskerivelse overført fra ID 52647: Avmerkningen dekker anslagsvis utstrekningen av ruinene etter Nes gamle kirke, middelaldersk steinkirke som ble revet rundt 1730. Stedet er påført masse og ligger nå som plen mellom hovedbygningen og kirkegårdsjordet. Det er godt håp om at store deler av kirkegrunnmuren fremdeles skal ligge intakt (Fett 1978). Skilt med opplysning om fredning er satt ned i NØ-kant av området v/ Riksantikvaren.
Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Nesi, BK 39a), men prest nevnes allerede i 1322-23 (sira Andres a Nese, DN VII:98). Det ser ut til at nykirken ble bygd rett sør for/inntil den gamle stavkirken.
Kirkegården har alltid vært for grunn, og i 1909 ble det påført store jordmasser. I 1966 ble en utvidelse vigslet etter at ny mur var bygd og jordmasser igjen påført (Fossøy & al 1986:22).
Kulturlandskapstype: Kystsamisk bosetning. Fornminne: Tuft (K5), oval, 10 x 6 m, orientert i Ø/V, med inngangsparti i N. Synliggjøres ved at tufta er omkranset av en godt markert voll og en nedsenkning i den delen mot Ø. K5 ligger 70 m V for K2 (eget skjema), 50 m Ø for Snekkernesveien og 10 m S for skogkant. Tufta kan være fra 17-1800 tallet.
2020: Endret geometri på fellesgammen. O.M.Siri.
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2007. Avgrenset av kirkegårdsmur i S, Ø og V. Sirkulær kirkegårdsmur. Avgrenset i N ved fortsettelse av kurvatur.
Stavkirken sto på toppen av en gravhaug, og denne har utgjort grunnlaget for kirkegården – som rimeligvis er sirkelformet.
I brev til Nesland Sokneråd i 1968 nedla Riksantikvaren forbud mot gravlegging i stavkirketuften, RA arkiv jnr 1235 A-177 STM:LHH 24.06.1968.
Grov lokaliseringen av kirketuften er gjort på bakgrunn av J. N. Prans tegning av stavkirke og kirkegården i 1844. Omtrentlig størrelse på stavkirken har innvendig skal ha vært ca. 8 x 5 m (13,5 alen lang og 8,5 alen bred) - tuften er gjort noe større. I brev til Nesland sokneråd i 1968 nedla Riksantikvaren forbud mot gravlegging i kirketuften, RA arkiv: jnr 1235 - A-177 STM:LHH 24.06.1968.