Middelalderkirkegårdern var ikke i bruk ved registrering i 2009. Da var det ingen gravleggelser fra tiden etter 1945. Avgrenenset av kirkegårdsmur i V og S, anslagsmessig avgrensning i N og Ø. Avgrenset ved hjelp av plantegning utført av Litleskare, 1931.
Middelalderkirkegråden er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i Ø og N, av terreng i S. Anslagsmessig avgrensning i V.
Loft på underbunad. Svalganger kappet av slik at det er kun den tømra kjernen i to høgder som står igjen. Findalslaft i mye av tømmeret. Teglsteinstak.
Fornminne 1: Resten av rundrøys av stor og middels rundkamp, iblandet noe mindre steinmateriale, noe jordblandet. Klart markert, meget dårlig synlig i terrenget. En del stein fjernet, vesentlig del brukt til grøfting. Trolig bare bunnlaget intakt. Utseende nå som flat, rundaktig steinlegning med kompakt sentrumsparti. Overvokst med lyng, mose noe lav. En del rundkamp synlig i kanten, særlig mot S. Mål: diameter 5,5 - 6 m, høyde 0,4 m. I kanten av knausen mot NNØ, på jevn, NV-hellende myrslette (nydyrkningsfelt), noe lavere enn fornminne 1: Fornminne 2: Rund steinlegning dekket av tett, ganske tykt, noe uregelmessig torvlag. Fremtrer som en svak, noe uformelig forhøyning i terrenget. Rekke av mindre rundkamp markerer kanten mot NØ-Ø, ellers uklart markert. Meget lite tydelig i terrenget. Urørt. Frodig lyng, mose vegetasjon dekker torven. Antatt mål: diameter 4,5 m, høyde 0,3 - 0,4 m.
Akershus, borganlegg påbegynt under Håkon 5 rundt 1300 og ombygd til et renessanseslott under Christian 4.
Akershus slott omfatter det opprinnelige middelalderske borganlegget med senere tilføyelser og forandringer. Slottets hovedelementer er bygningene som omkranser borggården, med Nordfløyen, Romeriksfløyen, Sydfløyen og de to trappetårnene Romerikstårnet og Blåtårnet som dominerende blikkfang. Med til slottet regnes murene mot vest og syd og de innenforliggende gårder Jomfrugården og Stallgården. Slottsområdet avgrenses mot syd av Munks tårn og mot nordvest av Knutstårnet. Med til slottet hører også de gjenfunnede ytre ringmurer fra middelalderen mot nord og øst.
Indre bastionsfestning (Hovedfestningen) med de nærmeste utenverker omfatter resten av det muromkransede festningsområdet. De viktigste festningsverkene er: Hornverket og Den nye tenalje, som begge er utenverker foran bastionsfestningen. Videre Skarpenords-, Kronprinsens-, og Prins Carls bastion, Romeriksbastionen og Det dobbelte batteri, som med mellomliggende kurtinemurer definerer bastionsfestningen. Kilde: Forsvarsbygg vernepla, desember 2016.
Under den annen verdenskrig ble festningen brukt som forlegningssted (kaserne i Skolebygningen, bygning 49 og brakker ved Festningsplassen og på Grev Wedels plass). Ingen av tyskernes brakker er bevart.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Kongeborg, bygget som erstatning for den befestede kongsgården i Oslo. Sete for høvedsmenn, lensherrer og stattholdere. På 1600-tallet omformet til renessanseslott, omgitt av en bastionfestning, etterhvert utbygget med utenverker rundt retransjementet Hovedtangen. Fra 1624 citadell i byfestningen Christiania. Nedlagt som operativ festning etter 1814.
VERN
Akershus festning er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Festningen er tatt med i St. meld. nr. 54 (1992-93) - Nasjonale festningsverk. Middelalderdelene av Akershus er automatisk fredet.
Merknad:
Det er utarbeidet verneplan for Akershus festning som ble godkjent av Riksantikvaren i 1998.
Fornminne: Pen rundrøys av middels og stor rundkamp. Klart markert og tydelig i terrenget. Spor av grøftering mot N. Kan være gammel dyrkingsgrøft. Grunn grop i toppen, og en lignende mot SV. Flatt sentrumsparti. Delvis gress og mosebevokst. Et stort rognetre i S kant. Steinmaterialet åpent i dagen mot S. Ellers tynt, men kompakt torvdekke. Mål: diameter 9 m, høyde 1,8 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Murene fra "den gamle bispegården" fra 1200-tallet utgjør kjelleren til dagens hovedbygning, oppført 1725 (enkeltminnenr. 4)
Beskrivelse fra Bygg:
Oslo Ladegård oppført i 1725 oppe på resterne av m.a. bispegård.
Hvelvet rom fra m.a. bispegård i N-fløyens Ø del, innebygget i kjeller til Ladegården. Hvelvene seinere. Identifisert som kapell, men dette tvilsomt. Rommet fremgravd og demontert, deretter gjenreist. Eldste omtale av en bispegård i Oslo er trolig i 1177 i forbindelse med et av kong Sverres angrep på Oslo: «Bisp Nikolas var ridande, og han hadde nokre klerkar i følgje med seg; han var oppi stretet utanfor garden sin da åtaket tok til» (Sverre-soga kap 135). Som Fischer (1950:102) påpekte er det sannsynlig at denne «gården» hadde samme lokalisering i byen som det seinere bispeanlegget, men at den på dette tidspunkt trolig ikke var befestet og hadde bygninger av tre (Dahlin 1990). Bispegården lå dermed tvers overfor byens domkirke, St. Hallvardskirken, skilt fra denne av Nordre strete. En østfløy i stein, to bygninger inntil hverandre, hvorav den ene et forsvarstårn, ble bygget på slutten av 1100- eller begynnelsen av 1200-tallet. På et seinere tidspunkt ble det bygd ei bro eller overbygd gang som førte fra bispegården over til domkirken. Etter kampene i 1240 ble broen av tre erstattet av en bro med bærefundamenter i stein. Bispegårdens nordfløy ble bygget i stein og tegl i to etasjer. Gerhard Fischer har antatt at det nordøstre rommet i første etasje var brukt somkapell. Rommet hadde lengderetning øst-vest med to små repositorier i østveggen, to vinduer i nordveggen, inngang vest i sørveggen og et trappeløp opp til hallen i 2.etasje bak vestveggen. Vest for trappen står ruinene av et tilsvarende rom i første etasje. Taket hadde krysshvelv i tegl. Bygningsteknisk ser kapellet ut til å være murt opp i førstningen av 1200-tallet, men hvelvene må være yngre, fra sent 1200-tall eller tidlig 1300-tall. På grunn av jernbaneutbygging ble deler av nordfløyen demontert rundt 1920. Rommet ble gjenoppbygd som en separat bygning oppå tunelltaket i 1961, noen meter høyere og litt forskjøvet i forhold til dets opprinnelige plassering, (Kartreferanse: CO 045-5-3)
Oslos m.a. bispegård, med bevarte rom og murer under barokkhagen og Ladegården. Bispegårdens største utstrekning ca 80x70 m i lukket firkant. I dag kun et område i N på 20x10 m synlig, dekket med bølgeblikk. S-fløyen tildekket under barokkhagen, som ble anlagt i 1999.
Hagefunksjonenene i området har trolig opprinnelse i klostertiden. I 1556 skriver biskop Frantz Berg om en kålgård og en urtehage like N for klosteret. Kartskisse fra 1700 viser 3 hager ved Bispegården: 1) Den gamle klostergård ("Skolegaarden"), 2) "Lillehaven" ved inngangspartiet til Bispegården. 3) "Storehaven" som strakte seg ca. 150 m nordover fra Bispegården og innbefattet Frantz Bergs urtehage. Kart fra 1779 viser klostergården som et typisk renessanseanlegg med 4 kvarterer ogen paviljong som aksial avslutning. I 1806 heter det at biskopen hadde en fin frukthage med aprikoser og andre "edle" fruktsorter. Kart fra 1860 viser at hagen var utvidet og omlagt i landskapsstil. I dag utgjør biskopens hage kun et mindre areal like N for hovedbygningen. Ved utgravning i 1927 ble spor etter stier og urtebed funnet samt en gammel dam, sannsynligvis en karussdam fra klostertiden.Urtehagen med dam ble gjenskapt av G. Fischer i 1929 i forbindelse med arbeidet med Minneparken. Bruun skriver at hagen omtales som en renessansehage men rekonstruksjonen viser en typisk middelalderhage lignende urtehagene fra St. Gallen. Verneverdi: nasjonalt - 3; regionalt -3. Tilstand: ca 1960 - 3; ca 1985 - 2.