I skogen 20m SSV for høyspentmast nr 45 på trase 66kv J-L finneset kryss mellom to hulveier. Hulveien går i retning N-S og følger raryggen. Lengst i N er denopptil 7m br, 1m dyp. I S smalner den inn til br 2,5m, dybde 0,5m.Den forsvinner inn i hogstfelt med tett kratt. I N er den brutt av kjerrevei. På andre siden av denne ligger det mye kvist. Begge veiene går gjennom bøkeskog med noe innslag av gran. Hulvei N-S 75m.
Flaten som lokaliteten ligg på er ei mindre hylle som skrånar slakt opp mot eit ovanforliggjande jorde. Lokalitetsområdet er slik avgrensa i nord av bergknausar og i sørvest av ein terrassekant. I austre del av flaten går ein mindre flaumbekk som har vaska vekk all overflatemasse i ein del av området. Totalt er vel lokaliteten på 30 kvadratmeter. Det vart tatt to funnførande prøvestikk på lokaliteten. Lagdelinga vser ikkje eit klart markert kulturlag sjølv om det er funne brent nøtteskal og trekolbitar. Under torva er det i hovudsak dyrkingsjord og grus. Funna er gjort i dette laget. Funnstaden har nok tidlegare vore oppdyrka likt med flaten ovanfor.
Ute i dyrket mark synes tydelige spor på flyfotoet etter 6 ut-pløyde gravhauger med fotgrøft. De ligger kant i kant på rekkeN-S. En av haugene kan være identisk med haugen som er registrert i 1930. En haug er synlig i halvsirkel og er brutt av veien. Se litteratur.D målt på flyfotoet: inntil 15m.
Hellerar finst i eit lite dalsøkk opp frå Sørevågen like N for kaia. Dei er små og kan berre ha gitt høve til stutte og tilfeldige opphald. Har ikkje vore undersøkt vitenskapelig.
På høydedragets høyeste del og NV for og inntil dyrket mark:1. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sand. I SV-kant rund grop, d 2m, dybde 1m. Bevokst med gress, busker, bar- og løvtrær. D 25m, h 2,5m. 10m SSV for 1:2. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sand. Bevokst med gress, busker, bar- og løvtrær. Hele haugen er dekket av halm. Antatt d 20m, h 1,75m. De øvrige haugene som var registrert på Brånes nordre i 1930 ernå fjernet ved dyrking.
På raryggens høyeste punkt og ut mot den bratte skråningen i SV: Gravfelt bestående av: 21 rundhauger og 5 langhauger. Haugene er bygget av sand og stein.De fleste har fotgrøfter. Haugene må karakteriseres som klartmarkerte, men alle unntatt 4 som er restaurert, er svært ødelagtav plyndringsforsøk og masseuttak. Haugene er bevokst med løvtrær.Rundhaugenes d 6-30m, h 0,3-1,75m.Langhaugenes l N-S 6-12m, br Ø-V 3-5m, h 0,3-0,5m. På kartet i Reisefører til fortiden s 110, er det avmerket engravhaug S for R03 og N for Oscarsgt. Denne haugen er imidlertiden naturdannelse jordfast stein, dekket delvis av jord oppbrakt av røtter.
Lokaliteten er påvist gjennom eit prøvestikk på flaten. Flaten er vel 100 kvadratmeter stor og er naturleg avgrensa av skrentar i nordvest, nord og vest. I vest ligg ein høgare bergkolle som gjev god ly for vestavinden. Lagdelinga i prøvestikket var noko vanskeleg å observere då den tette granskogen gav lite lys. Avsetningane var noko grunnare enn på lokalitetane lenger nord og søraust. Lausmassen var finkorna sand, gråleg på farge. Like under rotlaget fekk ein eit klart markert utvaskingslag. Flaten har truleg vore dyrka i nyare tid.
På den øverste og Ø-ligste terrassen under morenens, Raets rygg:Gravfelt bestående av:Minst 36 gravhauger, derav 30 rundhauger, 1 langhaug, og 4 grav-hauger som er så ødelagte at formen ikke kan bestemmes nærmere. Alle haugene har spor av plyndringsforsøk eller masseuttak. Haugene er bygget av sand og stein. De er klart markert, men endel er sterkt tilvokst av løvbusker. Minst 15 av rundhaugene har fotgrøft.Rundhaugenes d 5-13m, h 0,3-1,3m. Langhaugenes l N-S 12m, br Ø-V 4m, h 0,5m. Midt gjennom feltet og i SV-retning går en hulvei. Den kan sporesfra 150m SV for amfiscenen der den tar av for den eksisterendestien og fortsetter 75m SV for og utenfor gravfeltet, der den så er blitt gjenfylt. Rett SV for gravfeltet blir den brutt i 3m br av eksisterende sti. Hulveien fremtrer tydelig i terrenget selv om den er en del tilvokst av løvbusker, og består av opptil 3 parallelle spor somsammen danner en bred grøft i opptil 17m br og 2m dybde. Hulveien l 125m, br 6-17m, dybde 1-2m.
Flaten ligg inne i ei grop i terrenget der ein har naturlege avgrensingar mot nordvest og vest. Nordre og austre del er oppmura og denne delen har slik fått ein flatare karakter enn det topografien vil tilseie. Det er tatt 4 funnførande prøvestikk i området, noko som visar at lokaliteten dekker heile arealet på vel 300 kvadratmeter. Det er ikkje synlege nokon konstruksjon i overflata som kan knytast til lokaliteten. I prøvestikka vart det påvist eit svært funnrikt kulturlag. Lagdelinga viser først eit lag med torv og dyrkingsjord; dette er vel 20 cm tjukt. Under dette kjem eit tjukt kulturlag som særleg i prøvestikk 2, 3 og 4 er markert. I prøvestikk 2 er kulturlaget vel 55 cm tjukt. I prøvestikk 3 og 4 høvesvis 35 og 45 cm. I prøvestikk 1 er det kolhaldige laget vel 5 cm tjukt og ein har her truleg ein ytterkant av lokaliteten. Øvre del av kulturlaget er nok noko omrota av dyrking, noko som prøvestikk 4 kan vise gjennom at det er funn i lag 2 som er gamal åkerjord. Ved prøvestikk 2 og 3 er likevel laget av torv og matjord så tjukt at ein har minimale forstyrringar. Åkeren ser ut til å ha vore attlagd i vel 30-40 år.