Midt inne i den knausete skogsmarken ligger en liten N-S-orientert,brattsidet kolle som utgjør en:Bygdeborg. Sidene i V-N-Ø er stupbratte. Langs Ø-side to mindreskar, som lengst SV begynner i dalbunnen og hever seg inn mottopplatået i NØ-lig retning, avbrudt av 3-4m høye loddrette berg-hyller. Fra N-lig dalbunn et meget trangt rettsidet skar maks br0,5m, som hever seg bratt inn mot toppen.Borgens indre område dannes av en N-S-gående rygg med et tydeligsøkk midt i topplatået, hvor vannsamling ville la seg gjøre.Skaret lengst N kan følges over hele platået.Bevoksning er noe sparsom, men enkelte gran- og furutrær med littløvkratt dekker platået unntatt de høyeste knauser.Indre områdets utstrekning: N-S 68m, Ø-V 50m. Kollens S-side er en glattslipt berghelling. Antatt hellingsvinkel30 grader. Fra SV-ligste stup og i Ø-lig retning, en sterkt utrast mur somender langt Ø på ein Ø-vendt hylle, som faller stupbratt av motdalbunnen. Muren lagt opp av løssprengte bruddstein fra knatten,deriblant noen meget store flatsidede blokker.Fra V er den ikke synlig i 4m's lengde. Trer så frem nærmest somsammenkastet røys i 2m's lengde. Herfra har muren seget/rast ned-over berget, og mye av materialet ligger spredt nedover bergsiden,sperret av store blokker. Noen småstein markerer murens opprinnelige leie.Etter 5m skråner muren opp til opprinnelig nivå. Her pent tørr-murt i 2 lag, 2m l (h 1m). Toppen av denne delen flater ut inn-over i 1,5m's bredde. Videre fortsetter den 2-3m med enkeltespredte stein. De siste 3m ut mot stupbratt heng - helt forsvunnet.Maks h ved tørrmuringen 1m, ellers fra 0,2-0,5m.Maks br ved tørrmuringen 1,5m, ellers fra 0,3-0,7m. Man kunne ikke konstatere noen port eller tydelig sti inn fra N,men det glatte, lett bestigelige berget vil ikke etterlate videre spor. De andre adkomstmulighetene langs V-siden og fra N har ingenspor etter forskansning - det forutsettes at slike anlegg måha eksistert. Bygdeborgen ble påvist av postmester Kolbjørn Slettsjø, 3272 Kvelde.Han gikk på forhånd ut fra at det her dreide seg om bjørnestilling- iflg ham skal borgmuren ha vært brukt som det i nyere tid.
UTSTREKNING Samling dyregraver NØ-SV 95m. Dyregravene ligger på linje NØ-SV.1. Rund dyregrav med skrånende vegger. Bevokst med mose og lyng. Furu rundt kanten. D 1,5m, dybde 1m. 42m SV for 1:2. Oval dyregrav, orientert Ø-V. Skrånende vegger med en del rundkamp. Mose og småfuru langs kanten. L 5m, br 3m, 17m SV for 2:3. Dyregrav. Sammenrast. Bevokst med mose og småfuruer langs kanten. D 1m, dybde 0,5m. 22m SV for 3:4. Rund dyregrav med skrånende vegger. Flere store rundkamp synlig, men ikke tegn til muroppbygging. Bevokst med lyng, mose og furu langs kanten. Ytre d 3,5m, d i bunnen 2,5m, dybde 2m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring.
Rund dyregrav. Gjengrodd med einer. Veggene synes nokså rette.Ingen synlige stein. N for grava er en bratt skråning.D 3m, dybde 1m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring
Flaten er naturleg avgrensa i nord og aust gjennom ein bratt fjellskrent. I sør er det ein overgang til bakken nedanfor som kan danne ein topografisk avgrensing av lokalitetsområdet. Området får slik ein storleik på vel 150 kvadratmeter. Jamføring med data frå registreringa til Bergsvik i 1988 kan dette vera ein del av lokalitet B14513, men denne ligg vel 10 meter lenger vest og noko lågare. Det er tatt to prøvestikk på flaten og begge har gjeve ein tredelt lagdeling. Rett under torva er det observert eit relativt plastisk lag av mørk fuktig jord - trekolhaldig. Dette laget er vel 20 cm tjukt. Under dette er eit brungrått sandlag som ikkje er funnførande. Det mørke trekolhaldige laget i prøvestikka kan ut i frå funna sjåast på som eit kulturlag. I det funnførande prøvestikket frå registreringane i 1988 er det rapportert (Bergsvik 1991:116) om at funnførande lag er grus.
Stratigrafien på funnstaden viser at ein har eit vel 10 cm tjukt torvlag i søraustre del av lokaliteten, som aukar i tjukne i prøvestikk 3 og 4 (her er det vel 20 cm tjukt). Under dette har ein eit 10-15 cm tjukt lag av sand, stein, trekol og anna organisk materiale. Dette laget er funnførande og ein må difor kunne sjå dette som eit kulturlag, dvs. eit stratigrafisk avskilt lag med funn av steinartefakter, trekol og hasselnøtskal. Under dette har ein eit lag av grov sand og stein. I dette laget er det ikkje funn i sørvestre del, men i nordvest er det funn i øvre del av dette laget. Det er likevel mykje truleg at dette laget er steril undergrunn, som funna i nordvestre del er trakka ned i. Dette er og den delen av lokaliteten, der slitasjen og må ha vore størst.
Delvis klart markert dyregrav, orientert N-S. Løftestore stein isider og bunn. S- og V-sidene ganske bratte. Mose og lyng. Bjerketrei midten.L 3,5m, br 2m. Indre sider 2 og 1m. Dybde 1,2m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring.
Rund dyregrav. Klart markert. Nokså sterkt skrånende vegger. Noen få mellomstore rundkamp spredt i den sirkelformede grava.Antydning til forhøyning langs kanten i Ø og NØ. Det er troliglaget en ekstra forhøyning i V ved anlegg av veien. I grava erdet enkelte grastuster, litt lyng og flere furutrær langs kanten.D 4,5m, indre d 1,5m, dybde 1,3m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring.
Oval dyregrav, orientert Ø-V. Skrånende vegger. Bevokst med lyng ogmose. Små furuer langs kanten.L 2,5m, br 1,5m, dybde 1m. L i bunnen 1m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring.
Rund dyregrav med sterkt skrånende vegger. Noen få flate stein spredt ibunnen. Regelmessig lav voll rundt kanten. Bevokst med lyng.D 4m, indre d 2m, dybde 2m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring.
Grunnflata er vel 15-20 kvadratmeter. Høgda over havet er vel 10 meter og draget ender ut i eit austvendt drag som skrår nesten heilt ned i Toskasundet. Avstandane bort til tomtene på bruk 83 og 84 er vel 100 meter nokolunde rett vest. I sørvest er det vel 150 meter bort til den gamle skulestova på øya. På flata er det tatt eit funnførande prøvestikk. Det vart også her påvist eit lag med trekol og brent hasselnøttskal som kan tolkast som eit mogleg kulturlag. Lokaliteten vart først tolka som ein eigen lokalitet, men nærleiken og råstoffa som finnes på lokaliteten gjer det mogleg å sjå funnstaden (lok. 1 og lok. 2) som den av ein større lokalitet. Funnstaden har ein meir komplisert stratigrafi i høve til lokalitet 1. Her har ein eit vel 10 cm tjukt torvlag. Under dette har ein igjen eit vel 10 cm tjukt lag av brun jord. Under dette er eit vel 5 cm tjukt lag av sand og jord, mørkt på farge på grunn av trekol i massen. Dette laget er også funnførande. Under dette eit lag med sand og grus, som ikkje er funnførande.