Rundhaug. Klart markert. Inngravning i N, 5m NV-SØ, 4m NØ-SV. Noe Ø for midten er det også et mindre søkk. I NV-kant noe mindre rullestein i dagen. I S-kanten er det lagt opp en forstøtning, mur av kvadratisk stein, den går i retn NØ-SV i kanten av en gårdsvei. Den tar noe av haugen. Veien Sira-Lende tar også noe i Ø, retn N-S. I N og V noen løvtrær, ellers er haugen gressgrodd. D 17m, h 2m.
Boplass fra steinbrukende tid, svært funnrik, datering fra seinmesolittisk opp til mellomneolittisk tid. Ble ikke nærmere undersøkt i forbindelse med Bjorøy-prosjektet. 2016: Buplassen er kontrollregistrert i samband med planlagt vassleidning i området. Det vart teke 10 prøvestikk i 2016, korav 3 var negative, 3 var positive men hadde fullstendig omrota massar. Ytterlegare 4 stikk er positive med intakte massar. Geometri er oppdatert i tråd med nye data. Buplassen har fått større utstrekning mot vest, sør og aust. Sørlegaste delen er øydelagt av veg bygd allereie før buplassen vart påvist i 1989, men vestlege og nordlege del synest å vere intakt. I aust er buplassen avgrensa topografisk av steinblokker og skrinne massar (torv på berg), i nord av berg, skrinne massar og to negative stikk, i søraust av negativt stikk, og i sør topografisk av bratt terreng. Mot nordvest er det torv rett på berget. Buplassen kan strekke seg lenger vestover inn i hyttetomta nedover i draget, men her er det lite truleg å finne intakte lag.
Bosetningsområde fra steinalderen med to separate lokaliteter beliggende på skogkledd flate ut mot Andelva. Bosetningsområdet ligger ca 200-250 m SV for Steinodden, like nedenfor en mindre skogsbilvei. Området er småkupert med mindre flater, avskilt med svaberg og knauser. Vegetasjonen på stedet består av tett granskog. Undervegetasjonen av kløver og bregner. De to lokalitetene ligger kun ca 30 m fra hverandre, men topografien på stedet er slik at funne må representerer to separate lokaliteter. Spesielt lokalitet 2 er meget godt avgrenset i terrenget, med svaberg og knauser på flere sider.
Estimert lokalitetsutbreiing er sett til 70m2. Lokaliteten har ikkje status som kulturlagslokalitet. Forstyrrelsar av dei funnførande laga er ikkje påvist. Funnspreiinga på lokaliteten dannar eit logisk mønster i alle høve horisontalt. Den vertikale funnfordelinga internt i prøvestikka gir eit meir diffust bilete. Det funnførande laget består av eit kolblanda grått sandlag med forvitra stein, og verkar ikkje forstyrra. Det er ikkje påvist funn i torvlaget på lokaliteten. Den vertikale avgrensinga består av synkande funnfrekvens, då det finst store mengder lausmassar på lokaliteten er ingen av prøvestikka avgrensa på bergoverflata. Funnmaterialet består hovudsakleg av flint, 77%. I tillegg finst kvarts 22% og bergkrystall 3%. Bipolar teknikk er tilstades både i form av avlag, kjernar og kjernefragment. Det er ikkje påvist plattformteknikk eller flekkeproduksjon i materialet. Den lokale strandforsyvingskurva syner at lokaliteten ligg omlag 4,5 meter over tapes maksimum. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten blir dermed 9800 BP. Det arkeologiske materialet er ikkje i samsvar med det nivået det ligg på. Lokaliteten vert difor kun generelt datert til stienalder, men er truleg ikkje eldre enn atlantisk tid.
Området er gjennomgravd av et omfattende system av åpne, parallelle dreneringsgrøfter. I tillegg til den visuelle befaringen ble de V-lige deler av planområdet, på gnr.140/32, undersøkt uten graving av fullverdige prøvestikk, men snarere ved en systematisk gjennomgang av dreneringsgrøftene og haugene med masseutkast, samt regelmessig opprensking av, eller graving inn i, grøfteprofilene. To funnførende områder ble påvist på løsmasseflatene V i planområdet, med funn av slått flint, kvartsitt, kvarts og bergkrystall. Funnene lå ofte i sammenheng med skjørbrent stein og av og til sammen med små kullbiter i sanden. Et fragment av skifer med mulige slipemerker ble også funnet, ikke langt fra et par stykker pimpstein. Samtlige funn ble gjort i fin sand, fra 0,25-0,4 m under dagens markoverflate, med unntak av løsfunn fra utkastmassene langs grøftene. En av grøftene snitter et oppmurt ildsted, synlig i grøfteprofilen i overgangen mellom sand og overliggende torv. Ildstedet ble vurdert som gammelt, uten at det ble gjort funn av tilslått stein i profilen. Funnliste Funn nr.2: Slått bergkrystall (1 stk.). Funn nr.3: Slått kvarts (1 stk.). Funn nr.4: Slått kvarts (1 stk.). Funn nr.5: Slått flint (2 stk.), slått kvarts (2 stk.). Funn nr.6: Skiferfragment med slipemerker (1 stk.). Funn nr.7: Slått flint (3 stk.). Funn nr.8: Skjørbrent stein. Funn nr.9: [utgår]. Funn nr.10: Slått flint (1 stk.). Funn nr.11: Slått flint (1 stk.). Funn nr.12: Slått kvarts (1 stk.). Funn nr.13: [utgår]. Funn nr.14: Ildsted med skjørbrent stein. Funn nr.15: [utgår]. Funn nr.16: Slått flint (1 stk.). Funn nr.17: Slått flint (1 stk.).
Området er gjennomgravd av et omfattende system av åpne, parallelle dreneringsgrøfter. I tillegg til den visuelle befaringen ble de V-lige deler av planområdet, på gnr.140/32, undersøkt uten graving av fullverdige prøvestikk, men snarere ved en systematisk gjennomgang av dreneringsgrøftene og haugene med masseutkast, samt regelmessig opprensking av, eller graving inn i, grøfteprofilene. To funnførende områder ble påvist på løsmasseflatene V i planområdet, med funn av slått flint, kvartsitt, kvarts og bergkrystall. Funnene lå ofte i sammenheng med skjørbrent stein og av og til sammen med små kullbiter i sanden. Et fragment av skifer med mulige slipemerker ble også funnet, ikke langt fra et par stykker pimpstein. Samtlige funn ble gjort i fin sand, fra 0,25-0,4 m under dagens markoverflate, med unntak av løsfunn fra utkastmassene langs grøftene. En av grøftene snitter et oppmurt ildsted, synlig i grøfteprofilen i overgangen mellom sand og overliggende torv. Ildstedet ble vurdert som gammelt, uten at det ble gjort funn av tilslått stein i profilen. Funnliste Funn nr.2: Slått bergkrystall (1 stk.). Funn nr.3: Slått kvarts (1 stk.). Funn nr.4: Slått kvarts (1 stk.). Funn nr.5: Slått flint (2 stk.), slått kvarts (2 stk.). Funn nr.6: Skiferfragment med slipemerker (1 stk.). Funn nr.7: Slått flint (3 stk.). Funn nr.8: Skjørbrent stein. Funn nr.9: [utgår]. Funn nr.10: Slått flint (1 stk.). Funn nr.11: Slått flint (1 stk.). Funn nr.12: Slått kvarts (1 stk.). Funn nr.13: [utgår]. Funn nr.14: Ildsted med skjørbrent stein. Funn nr.15: [utgår]. Funn nr.16: Slått flint (1 stk.). Funn nr.17: Slått flint (1 stk.).
Estimert lokalitetsutstrekning er sett til 35m2. Lokaliteten har ikkje status som kulturlagslokalitet. Funna frå AN 6 låg rett under torva i sandhaldig mold. Funna frå AN 7 vart gjort mellom 50-55cm under overflata i eit sandhaldig gruslag. Begge prøvestikka er avgrensa vertikalt på bergflata. Det finst ikkje diagnostisk reiskapsmateriale frå lokaliteten, funnmaterialet er elles ikkje av særleg stort omfang. Alle funna er påverka av eld. Den lokale strandforsyvningskurva for Baraldsneset syner at lokaliteten ligg over 10 meter høgare enn tapes maksimum, dersom lokaliteten er strandbunden gir dette ein svært høg alder for bruksfasen. Den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten gir 10100 BP. Ut frå ei samla vurdering kan lokaliteten tilhøyre første del preboreal tid og tidlegmesolitikum, men funnmaterialet er for spinkelt til å vurdere dateringsspørsmålet.
Estimert lokalitetsutstrekning er sett til 30m2. Lokaliteten har ikkje status som kulturlagslokalitet. Funnområdet ligg i eit område kor det har blitt tatt ut torv. Det vart prøvestukke slik at overflatefunnet vart innlemma, og det vart påvist ein svak konsentrasjon av funn og vidare nedover i stikket. Funna låg i eit sandblanda moldlag men det vart og påvist funn i ein brun sandhaldig masse djupare nede. Den øvste delen av det funnførande laget kan difor være øydelagt av erosjon. Utover dette er det ikkje observert forstyrrelsar i dei funnførande laga. Begge prøvestikka er avgrensa vertikalt av marin leire. Det vart ikkje funne diagnostisk reiskapsmateriale frå lokaliteten, som totalt består av seks flintavslag. Likevel er funna frå KS9 svært homogene då tre av fire avslag truleg er frå den same flintknollen. Eit flekkelinande avslag frå KS syner spiss plattformvinkel, vingeforma plattformrest , og bruk av direkte hard (knakkestein) slagteknikk. Dette kjenneteiknar ein tidlegmesolittisk reduksjonsteknikk, men er og ein basisteknikk og utelukkar difor heller ikkje andre periodar. Den lokale strandforsyvingskurva for Baraldneset syner at lokaliteten ligg 12,5 meter over tapes maksimum (11,80), dersom lokaliteten er strandbunden gir dette ein svært høg alder. Ut frå ei samla vurdering vert lokaliteten difor datert til tidlegmesolitikum.
Estimert lokalitetsutbreiing er sett til 20m2. Den avgrensa flata er ikkje ein kulturlagslokalitet, det er i tillegg uvisst om deponeringa representerar ein in situ situasjon eller om funnmaterialet er redeponert. Flintavslaga er funne 30 cm under overflata i eit sand og kolhaldig moldlag som ligg på bergflata. Berget skrånar omlag i same retninga som lokalitetsoverflata. Det er ikkje funne tidsdiagnostiske reiskap frå lokaliteten, funnmaterialet er i tilegg svært lite. Eit retusjert avslag har ein jamn fin egg, og er truleg nytta som skrapar. Funnmaterialet er ikkje vassrulla eller påverka av eld. Ut i frå høgde over havet og lokal strandlinjekurve blir den bakre strandlinjedateringa for lokaliteten satt til 5200 BP. Ut frå ei samla vurdering kan ikkej lokaliteten datereast meir presist enn til neolitikum.
N i området: 1. Rundhaug, klart markert. Jevnt avrundet, flat på toppen. Steinblandet. Utkastet i Ø. Gress- og løvkratt. D 9m, h 0,5m. 2m SØ for 1: 2. Haug med bunker. Tvilsom som fredet kulturminne. 30m SSØ for 2: 3. Rundhaug, klart markert med deler av fotkjede. Jevnt avrundet. Steinblandet. Berg er synlig i S. Grunne forsenkninger i Ø. Stort bjerketre og løvkratt. D 13m, h 1m. Lengst S i området: 4. Rundhaug. Nokså uklart markert. Steinblandet. Tett bevokst med rogn og løvkratt. D 5m, h 0,5m. Noe tvilsom som fornminne.