Røysa er 8 m i tverrmål og den er opptil 1 m høg. Stein kan vera tatt i austre kant i gamal tid. Midt i røysa synest væra eit 2 m langt og 1 m breitt A-V gåande kammer, nokolunde firkanta i form, med stein eller helle over. Kammeret er ikkje opna i nyare tid. Røysa er delvis overvakse med tildels stor lauvskog og steinane er elles mosegrodd. I vestre kant av røysa er det lagt ein bosplass.
Frå Aksdal, 2004: Opp etter tida er det gjort fleire funn av flintavslag og skrapere. Derav ei mogleg skeiforma skrape. Staden ligg på ein flate vel 30 moh. Staden bør undersøkjast for å få ei avgrensing, eventuelt sikra data. Lokaliteten er ikkje utsett for nokon umiddelbar fare. Men med ei intensiv oppdyrking av flaten, vil lokaliteten kunne verta skipla og me bør difor koma inn på eit tidleg tidspunkt.
Lokalitetavgrensing ble utvidet i 2024 etter ny registrering hvor også id. 319107 ble påvist. Det ble gjort funn i 3 prøvestikk med funn av flint, kvarts og rhyolitt. En flintknoll ble levert inn av en lokal. Til saman 9 funn. Lokaliteten er typologisk datert til neolitikum (VLFK rapport 7, 2024).
Frå Aksdal, 2004: Torleiv Sydnes gjorde i samband med husbygging funn av ei vestlandsøks og noko seinare nakkedelen til ei tjukknakka bergartsøks. Inne på tunet kan me finna flint- og kvartsittavslag i jorda. Buplassen er truleg mestedels øydelagt av huset og garasjen, men deler av lokaliteten kan ligga nokolunde bevart.
Frå Aksdal, 2004: Her er funne ei vespestadøks av sandstein, to store flintavslag og ei kjerne truleg av mylonitt. Flaten er oppdyrka og deler av lokaliteten er nok forstyrra. Jordlaget er likevel så djupt at deler av buplassen er inntakt. Me bør også her få avgrensa lokaliteten i flaten og sikra eventuelle data om denne type kulturminne.
Lok. 1 er ein heller, 5 x 3 m, NV-SA. På framsida er det ein låg steinmur/voll langs dråpefallet. Her vart funne glass og bein. Lok. 2 er ein hole. Framfor hola er det murt opp ein voll, som i dag delvis er dekt av gras og mose. Hola er omlag 4,5 m djup frå inngang til botn (A-V). Taket er særs lågt, og det er ikkje råd å stå oppreist her. Det vart funne ein beinbit djupt nede i eit prøvestikk. Lok. 3 er ein liten heller, 6 x 6 m, N-S. I eit av prøvestikka vart det påvist ei nedgraving. Dette var fullt av trekol og koks. Her vart det funne slagg, mogleg pilspiss av jern, keramikk og glas.
Rett rapportreferanse er: Rapport 25-2002
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av et ildsted. Gravd flere sjakter rundt uten å påvise flere strukturer.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Et ildsted som målte 80 x 65 cm. Dybden var kun tre cm og strukturen ble tolket som bunnen av et ildsted.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten bestod av kun en kokegrop. Sjakten ble utvidet, men ingen flere strukturer ble påvist.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop som målte ca 55 x 45 cm i diameter og var 15 cm dyp. Endel skjørbrent stein. Ingen funn i strukturen.
Røys I er ca. 10 x 8 m (N-S / Ø-V) i tverrmål. Høyden varierer, men den er opptil 1,5 m høy på det høyeste. Den er fri for jord og består av dels kantete, dels avrundete, mosegrodde steiner av varierende størrelse. Ei stor eik har stått midt i røysa, der bare stubben er igjen i dag. Flere av steinene virker som om de er lagt på i nyere tid. Røys II ligger 12-13 m N for røys I. Mye stein er kastet utover slik at dens størrelse og form er vanskelig å bestemme, men den må antas å ha vært noe mindre enn røys I. Steinene i røysa har samme karakter som i røys I. Det er en ca. 5 x 2,5 m stor utkasting i midten av røys I, i området rundt eikestubben. Røys II er nesten helt utkastet.