Fellesgamme.
Fellesgammen er meget godt synlig i landskapet og er bygget av torv/jord, og har to rom - en boligdel og en fjøsdel. Fellesgammen måler (ytre mål) N-S 4,9 meter og V-Ø 6,8 meter. Veggvollene måler (ytre mål) inntil 90 centimeter bred, og høyde inntil 100 centimeter. Begge rom har døråninger; boligdelen har døråpning mot V og har en bredde på 1,2 meter, og fjøsdelen har døråpning mot S og har en bredde på 1,20 meter. Stikk med jordbor i boligdelen påviste et løselig kompakt humuslag 15-20 centimeter under næværende markoverflate, med et løselig trekullag som går fra markoverflaten og 4-5 centimeter ned. I fjøsdelen er det ikke tegn til trekull, men et markant humuslag.
Hellerlokalitet med funn av kull, brente bein og slagg. I to prøvestikk ble det funnet betydelige mengder trekull og i ett av disse var det også mye brente bein og en større bit slagg. Det ble også funnet to små biter brent flint i stikket. Prøvestikket lå under en lent blokk i den østre delen i helleren, noe som vanskeliggjorde utvidelser eller videre undersøkelser av stikket. Den lente blokken er den ytterste av flere store steiner som fyller den østre enden av helleren. Basert på funnet av slagg og de brente beinene ble det tolket som mulig del av en smie. Ved nærmere vurdering av steinblokkene som ligger i helleren så fremstår de som "nyere" nedrast. Pga mye varme fra anlegget har taket i denne delen av helleren trolig rast ned og lagt seg over smieanlegget. I løpet av undersøkelsene ble det observert flere steder hvor det jevnt og trutt rant vann fra taket, noe som også kan ha bidratt til nedrasing. Steinene, som trolig er del av en stor blokk, dekker et område på omtrent 5x2 meter. Det andre stikket ligger lenger mot vest i helleren og det ble kun funnet kull i det. Stikket ble utvidet og i profilen kunne en avgrensning ses, men den fulle utstrekningen er uviss. Ettersom det ikke ble gjort noen andre funn i helleren vurderes også denne kullforekomsten å være tilknyttet anlegget. Helleren, som er stor og romslig med god takhøyde, ligger i et ulendt og bratt terreng. Uten dagens vegetasjon vil det være god utsikt over Heigravatnet i vest.
Fornminne: Gravhaug, noe uklart markert, men tegner seg tydelig i terrenget. Bygget av sand/mold og stein. Rund i plan. Bratte sider, avflatet, svakt forsenket topparti, visstnok ikke etter tidligere graving (ifølge Th. Petersen). Helt dekket av gresstorv. Mål: diameter ca 10 m, høyde 1,3 m.
Samling fornminner bestående av bygdeborg og 3 gravrøyser. Knausen måler ved bunnen 130 x 70 m NNØ-SSV. Fornminne 1: Bygdeborg. Borgen ligger på den ulendte toppen av knausen, som er stupbratt mot alle sider, unntatt mot N. Mot N er et lavereliggende, lite platå av en mur, bygget langs skrenten av kanten. Muren er buet, konvekst mot N. Den ytre kordelengde er ca 30 m. Muren er ca 3 m bred, lav og flat, 0,5 - 0,7 m høy, og bygget av kuppelstein med tverrmål opptil ca 0,5 m. Noen steiner er rast utover skrenten med rotvelter. To stier krysser muren fra N og NNØ. Mot S støter platået mot den høyereliggende toppen av knausen. NV-halvdel av skrenten opptil toppen er dekket av stein som må være en utoverrast mur som har ligget langs kanten av toppen. Denne muren er ca 10 m lang, orientert NV-SØ, og opptil 4-5 m bred, bygget av samme materiale som foregående. Den bringer tanken hen på en beskyttelse av en indre kjerne ("donkejon"). I Ø er toppen beskyttet av en mur, ca 2 m lang, 1 m bred, mellom stupet og skrenten på toppen. Området er svært uoversiktlig pga vegetasjon, slik at det er vanskelig å se sammenhengen skikkelig. Ikke minst av den grunn var det i 1973 ikke mulig å påvise alle de murene som Gaustad skisserte i 1951. Sammenligning med Petersens rapport er umulig, pga at innberetning ikke finnes. Toppen på knausen er en NØ-SV-gående kam, hvor det ligger 3 gravrøyser. I NØ: Fornminne 2: Røys, temmelig uklart markert, og utydelig i terrenget. Den er rund og utoverkastet. I midten en stor grop. Bygget av kuppelstein, mold noe bruddstein. Mål: diameter ca 6 m, høyde ca 0,8 m. Fornminne 3: Røys, ligger ca 2 m mot SV. Uklart markert og utydelig i terrenget. Rund med ujevn, flat profil. Sentrum synes noe forsenket. Bygget som foregående. Mål: diameter 6 m, høyde 0,6m. Fornminne 4: Røys, et par meter SØ for fornminne 2, en mer usikker røys. Uklart markert og utydelig i terrenget. Synes rund, med bratte sider. Mål: diameter 5-6 m, høyde 0,5-0,7 m. Røysene kan forklares som gravrøyser, men kan muligens også være lagre med kastestein. Det ble ikke funnet spor av vannkilde eller brønner på knausen. I brev av 22.12.1948, skriver Sverre Heyeraas at Storberget hver vinter raser ut, slik at gravrøysene på toppen står i fare for å utslettes. Se skisse i Inderøy, bind II.
R 105910 består av fem tufter (S1-S3, S6 og S8), en oppmurt vei (S4), et steingjerde/oppmuring (S7) og en rydningsrøys (S5). To av tuftene (S1 og S2) er tidligere registrert i 2000 i forbindelse med Statnetts utbedringer av kraftlinja mellom Fardal (Sogndal) og Mel (Balestrand) (jf. Furnes 2001: XLVII). For plantegninger av S1 og S2 henvises det til registreringsrapporten fra 2001. De to tuftene ligger på en flate i sørvestre del av lokaliteten. Den ene tuften (S1) ligger i sørkanten av beitemark, med en gran- og bjørkekledd kolle 5 meter mot sør. Den andre (S2) ligger omtrent 35 m lenger mot sørvest i et område med åpen granskog der det mot øst, vest og sør skrår bratt ned. Omtrent 20 m nordvest for S1, like nedenfor en bratt bergknaus i ytterkanten av beitemarka, ble det registrert en oppmuring av stein (S7). Det er usikkert hva oppmuringen representerer, men er trolig rester etter et steingjerde. På oppsiden av den bratte bergknausen i åpen blandingskog, ligger S3 (tuft). Tufta er bygd opp mellom to bergrygger med en oppbygd vei (S4) som går ut mot øst. Like øst for denne veien ble det registrert en samling av stein som ble tolket som grunnmur etter en mindre bygning (S6). Omtrent 20 m nord for den oppbygde veien ligger en rydningsrøys (S5) og markerer trolig lokalitetens nordlige avgrensning. I vestre kant av elva, som også markerer vestre avgrensning av lokaliteten, ble det funnet en oppmuring som trolig er rester etter et kvernhus (S8). Et ildsted fra en av tuftene (S2) ble C14-datert på trekull til yngre romertid, mens trekull fra en annen tuft (S1) ble datert til folkevandringstid. S2 ble også datert til romertid ved registeringen i 2000 (tuft A). I Leikanger bygdebok står det om plassen Bjørge at sagnene forteller at det skal ha vært en gård der i eldre tid, men at gården ble liggende øde etter svartedauen (Bøthun 1965:299).
Seks tufter som ligg på ei rekkje frå aust mot vest. Tuftene er små. Den største, tuft 4 og 5 ei dobbeltuft måler 3 x 2,5 m i lengd/breidd. Tuftene framstår som uregelmessige til dels kvadratiske i forma. Tuft 1 og 2 og 4 og 5 er dobbeltufter som delar midtre kortside. 3 meter aust for tuft 6 ligg ei grop. Trekol vart ikkje påvist og gropas funkjson er derfor ukjent. Ingen C14 prøver vart tatt ut, lokaliteten bør derfor etterundersøkas med mål å produsere daterbart materiale. Ei kokegrop vart påvist i 2010 ca 16 m V for tuft S6. Gropa er C14 datert til romertid.
Rest av rundhau. Har vore ca. 11 m. i diameter og ca. 1,5 m høg.I vestenden ein stor stein. Kanten syner bra i nord, aust og sør. I midten større stein.
Lengst V i området.1. Høystakktuft, rund. Klart markert, lite tydelig i terrenget. Klart markert fotgrøft, bredde 0,4 m. Ligger på toppen av liten forhøyning i terrenget. I NØ del er tuften beskladiget av en inngravning på d. 1 m, dybde 0,2 m. D. 6 m, h. 0,2 m.Lengst N i området.2. Gardfar. Uklart markert, lite synlig i terrenget. Begynner ca. 100m VNV fra porten i enden av den nye gjeilen. Går ca. 45 m NØ-SV. Muligens av nyere dato. m for 1:3. Høystakktuft, rektangulær. ØV klart markert, lite synlig i terrenget. Uklar, lite dyp fotgrøft, br. 0,3. I S hjørne er tuften avflatet og fotgrøft mangler. En del stein i tuften 7 x 5 m, h.0,2 m.Kant i kant med 3:4. Gardfar. Uklart markert, lite synlig i terrenget. Gardfaret begynner i utkant av myr og går 34 m mot Ø forbi 3 og til jordfast stein. Her brekker det av mot ØSØ og går 12 m mot myrdrag, hvor det forsvinner. På den andre siden av ca. 15 m fortsetter det mot Ø. ca. 61 m hvor det knekker mot SØ ca. 4 m. Det fortsetter så mot NNØ ca. 3 m. Heretter er det vanskelig å følge. I området N og V for 4 ligger det minst 10 rydningsrøyser. Klart markerte, tydelige i terrenget. Overtorvet d. 2-4m, h. 0,3-0,5m. Fjernet ved IVAR- undersøkelseneCa. 30mm SSV fra enden av gardfaret 4, og på det høyeste punktet i terrenget.5. Røys. Rund. Klart markert, lite synlig i terrenget. Består av stein lagt inntil en jordfast stein SØ på 1,5 x 2 x 0,8m. Midten av røysen er overtorvet og ligger lavere slik at yttermarkeringen former en brem. D. 5 m, h. 0,2-0,3 m.I området rundt 5 ligger ca. 25 røyser. Klart markerte av varierende steinmengde. D. 2-5 m, h. 0,2-0,5 m.Feltet utgjør bare en del av det opprinnelige flyfoto/regnr. 2186 H6 X1, jfr. også X 11020052011 og R 11020052012.
Etablering av pumpestasjon Knutegarden for Sula Kommune. Branngrav fant i sjakt profil, med 7 jernnagler, en smeltet kobberobjekt, 2 trekullbiter og 17 brent bein fragmenter.