I Ø-re utkanten av myrlendt granbestand: Jernvinneplass. Tydelig i terrenget og lett synlig. Slagghaugen avlang, VNV-ØSØ-orientert l 8m, d 5m, h 1,2m. Vegetasjon: store grantrær, tyttebærlyng og mose. Revehi på toppen. Slagg i dagen på Ø-siden. Trekull i bakken ved haugens NØ-ende. Tørrere furubestand V for haugen. Påvist av Bjarne Arnesen, 2480 Koppang. 7m Ø for haugen: Avlang haug som ved prøvestikk viste seg å inneholde slagg.
Helleristningsfelt.
1963: Gruppe A består av ca 22 båtfigurer og en rekke dyrefigurer (firbente dyr med horn?). De fleste båtene har kun kjøllinje og mannskapsstreker og er NV-SØ-orientert. Et par skålgroper lengst i SØ. I S er det en kretsformet figur som er vanskelig å tolke. Lengst i NV er det et fangstredskap? Berget er temmelig forvitret, litt avskallet og figurene er grunt hugget.
Gruppe B, ca 10 m S for A: Felt med 4 (5) båter som er orientert i vidt forskjellige retninger. I feltets SV-del mot skråningen av berget er det en solfigur med stråler. Dette feltet måler 2,5 m NV-SØ.
Gruppe C, 5 m SØ for B: Felt som måler ca 5 m N-S og består av 7 figurer hvorav 3 båter, de andre er visstnok dyrefigurer.
I tillegg skal det ligge et felt mellom gruppe B og C, men dette var ved registreringen dekket av en grushaug.
2001: Ristningslokalitet med 58 ristninger totalt som kan deles i minst 3 ulike felt.
Flate 1 (tilsvarer gruppe A): 46 enkeltfigurer hvorav 41 skip med kjøllinje og mannskapsstreker (5 med menneskefigurer stående i skipene), 2 skålgroper, 1 dyrefigur, 2 svake, utydelige sirkelfigurer. Enkelte av skipsfigurene er svakt hugget og kan bare anes i lyskasteren i mørket. Berget er temmelig forvitret og litt avskallet.
Flate 2 (tilsvarer nedre del av gruppe B), ca 10 m S for A: 6 skipsfigurer, 1 ubestemmelig figur, 1 mulig fragmentarisk dyrefigur og 1 menneskefigur med abnorm fallos.
Flate 3 (sør for felt 2): Delvis tildekket i 2001, kun tre skipsfigurer synlig. Tilsvarer øvre del av gruppe B.
2020: Flere ristningsgrupper på lave bergflater i de øvre delene av to fritidseiendommer. Ristningsflatene ligger i flukt med bakken delvis i den gruslagte gårdsplassen og delvis i gressplenen. Terrenget faller bratt ned mot hytta i SV.
Gruppe A: 37-43 skipsfigurer, 1 mulig dyrefigur, 2 skålgroper og mange linjer og fragmenterte/uferdige figurer på en slak, NV-vendt bergflate NØ for hytta. Ristningsflata ender i en ca. 3 meter høy, loddrett bruddflate ned mot hytta i VSV. Berget har en svært forvitret overflate med kraftig lavvekst. De fleste av figurene er utydelige, og de fleste er også fragmenterte eller har mindre skader fra avskallinger.
Feltets utstrekning er 5-6 meter i retning ØSØ-VNV.
Gruppe B: 7-9 skipsfigurer, 1-3 dyrefigurer, 1 skålgrop og flere furer og udefinerte figurer på en slak, V-vendt bergflate 9-10 meter S for gruppe A. Ristningsflata ligger midt i gangveien fra den gruslagte gårdsplassen til trappa ned mot hytta, og det ligger mye grus utover berget. Enkelte av figurene er svært utydelige og fragmenterte.
Solhjulet beskrevet som del av feltet i 1963 ble ikke gjenfunnet, det ligger trolig skjult under jord, planter og et lag med strandrullede stein SV for figurene.
De gjenfunne deler av feltet har utstrekning 2,6 meter Ø-V og 1,6 meter N-S.
Gruppe C: Ristningene ble ikke gjenfunnet, men den jevne bergflata fortsetter inn under grus og torv mot SØ, så figurene ligger trolig skjult under dette.
Lokalitet bestående av i alt 35 synlige røyser, til dels godt markert og synlige i beitemark. Lokaliteten ble først erkjent ved LiDAR og en visuell overflateregistrering bekreftet at det var tale om røyser. De fleste strukturer tolkes som rydingsrøyser, men ved 4 røyser er det uklart om der er tale om grav- eller rydingsrøyser.
Feltet består av minst 8 rydningsrøyser og et gardfar.Gardfaret går i feltets SV-kant. Begynner i SØ ved en stor stein og en røys, NV for og kant i kant med steinen. Gardfaret er uklart markert og lite synlig. Delvis graskledd. Det går først ca 41 m SØ-NV. Her forsvinner det i terrenget, men ca 10 m N fortsetter det fra en større stein.ca 50 m i SSØ-NNV retning. Her ender det ved to store steiner. Videre fortsetter det ca 50 m herfra mot NNV, men er svært uklar her. Br. 0,5-1,5 m, h. 0,1-0,4 m.Røysene er vekslende markert. De fleste lite synlige. Delvis graskledde med en god del stein i dagen. En av røysene ligger over gardfaret omlag midt på dette (i lengderetning). De andre røysene ligger alle med et par unntak inntil større steiner. D. 3-4,5 m, h. 0,2-0,4 m.
Juni 2025. Lokalitetens geometri ble noe justert. Tilfeldig oppdaget at den lå inne feil etter å ha vært i området. Utvidet til å inneholde noen av røysene. Nordlig del er dyrket bort en gang mellom 1974 og 2004
Fornminnefelt: 3 gravrøyser, minst 7 andre røyser, gammelt vegfar, funnsted. OPPLYSNINGER I ØK-REGISTRERINGSBOK
Kontrollregistering 2025, RFK: 11 enkeltminner i form av 3 gravrøyser og 8 røyser, herav 3 mulige ble gjenfunnet og målt inn med CPOS-GPS. Vegfar kunne ikke gjenfinnes i terrenget. Geometri oppdatert.
Lokaliteten består av ti enkeltminner som utgjer eit gravfelt, og førhistoriske dyrkingslag. Enkeltminna består av gravminne, kokegrop, kulturlag og grøft. Gravfeltet er typologisk datert til eldre jarnalder (truleg romartid) basert på keramikken som vart funne i nokon av gravane. Dyrkingslag aust for gravfeltet er datert til romartid og vikingtid. Lokaliteten er ikkje avgrensa mot nord, og det er rimeleg å anta at det er fleire funn i den retninga. Omtrent 35 meter nord for lokaliteten skal det ha vore ei kyrkje frå mellomalder (id. 84477). Det er og mogeleg at det har vært fleire funn sørover. I dag står det eit næringsbygg sør for lokaliteten, og i tillegg går vegen her. Vest og aust for lokaliteten er den avgrensa med negative sjakter.
Lokaliteten ligg på Indre Hamre i Leikanger, Sogndal kommune. Terrenget er flatt der strukturane vart funne og dei vart funne relativt grunt. På begge sider av flata heller terrenget nedover slik at ein får ei forhøgning som truleg har vore tydeleg og markert i førhistorisk tid. Aust for flata og gravfeltet er det dyrkingslag i djupe sjakter
Lokaliteten på Nordhamna ligger på en 50 meter bred og 25 m lang utstikkende klippe på 7-9 meter over havet. På denne klippen er det kjent tre russertufter med tilhørende kulturlag, tre graver, et jernkors med innhegning, anneksjonsskilt, selvskudd for isbjørn med lokkestokk og spor etter anneksjon og nyere norsk aktivitet (se id 92949, 116432 og 213777).
Lokaliteten er sterkt truet av erosjon og det ble derfor gjennomført en arkeologisk undersøkelse i 2015 for å sikre en grav (116432-2) som stod i ferd med å gå på havet, samt for å kartlegge lokaliteten som tidligere kun var overflatebefart.
116432-1 2 meter høyt jernkors omgitt av fire hjørnestopler i tre og innhegning av kjetting. Reist av kaptein Abaza på den russiske krysseren Svetlana i 1899 på stedet hvor han skal ha funnet et russisk skjelett. Et prøvestikk ble gravd innenfor innhegningen uten funn. Sterkt truet av erosjon.
116432-2 Grav som ble utgravd i 2015. Skjelett gravlagt i grunn grop med tverstokk og grovt tilhugga plank/dekkbord over. Ingen tekstiler bevart. Ung individ ut fra tenner og suturer i skallen.
116432-3 Steinpakning som er tolket som grav synlig like sør før 116432-1. Funnet i 2015.
For mer informasjon se rapport fra undersøkelsene i 2015 (ved Arild Vivås).
Lokaliteten på Nordhamna ligger på en 50 meter bred og 25 m lang utstikkende klippe på 7-9 meter over havet. På denne klippen er det kjent tre russertufter med tilhørende kulturlag, tre graver, et jernkors med innhegning, anneksjonsskilt, selvskudd for isbjørn med lokkestokk og spor etter anneksjon og nyere norsk aktivitet (se id 92949, 116432 og 213777).
Lokaliteten er sterkt truet av erosjon og det ble derfor gjennomført en arkeologisk undersøkelse i 2015 for å sikre en grav som stod i ferd med å gå på havet, samt for å kartlegge lokaliteten som tidligere kun var overflatebefart.
Eldre russertuft antakelig 1700-tall består av to tufter (id. 92949-1 og 6) nord på klippen med kulturlag (id. 92949-7) på nord og vestside. En stolpe mellom tuftene indikerer sammenbygging eller nyere aktivitet (id. 92949-4). En liten del av kulturlaget ble gravd ut for å sikre det, ellers ble det gravd prøvekvadranter for å påvise/avgrense laget. Det ble gravd en smal sjakt inn i den ene tufta for å avgrense tuften mot erosjonskanten. Sjakten avdekket tregulv og ovnsfundament i sørvestre hjørne.
Yngre russertuft antakelig 1700-tall består av en avlang tuft med tre rom sør på utstikkeren (id. 92949-2 og 3) med kulturlag på nord og vestside (id. 92949-7). Det ble gravd prøvekvadranter for å påvise/avgrense kulturlaget og det ble tatt prøver fra et anneksjonsskilt i det østre rommet. I østre rom av tuften står det et stativ fra russisk anneksjonsmerke fra 1899 (id 92949-8).
Grav etter engelsk sjømann fra St. Sebastians forlis 1938 (id. 92949-5) ble identifisert i 2015.
For mer informasjon se rapport fra undersøkelsene i 2015 (ved Arild Vivås).
Grav De tre overvintrerne døde under oppholdet i Sivertsenhytta (D2-003), og er gravlagt i en røys like ved. På røysa er det satt opp et kors (nå liggende på graven) med innskriften: Her underviler de norske fangstmænd Johan Sivertsen Olaf Korneliusen Oskar Olsen Døde i 1909. 23.08.96 Rundtur-96. 24.08.96 Trekors rep. og brakt tilbake til graven. GPS posisjon på graven: 80 grader 30,336 min Nord Ovn: 19 grader 38,970 Øst (28.08.97) 29.08.97 Graven OK. Funnet rester etter hus og sannsynlig tomt etter hus 15 m lenger inn fra sjøen?
Befart i fm Rundtur 1996. Samling med inskripsjoner på strand. En rekke fartøynavn er her skrevet med rekker av stein på stranden i storformat. De eldste navnene er fra 1898. Lokaliteten og navnene er omtalt i Svalbardboka 4 (Birger Amundsen), men er såvidt jeg kan se ikke registrert i SMS arkiver, selv om det finnes en del bilder. Inskripsjonene ligger på V-siden av tangen lengst S på Chermsideøya, mot Beverlysundet, på en slett homogen flate av småstein og grus. Bokstavene er forseggjorte, og mellom 0.5 og 1 m store. Plasseringen av dem er vist på øyemålskisse i Notat 96/00710-4. Den eldste innskriften er: RAN H.PALME JADERIN 1898 "RAN" var et svensk marinefartøy som ble benyttetsom ekspedisjonsskip for den russisk-svenske gradmålingsekspedisjonen, med kaptein Harald Palme. Jäderin var svenske, bl.a leder av overvintringsekspedisjonen i Gradmålingshuset i Sorgfjorden 1899 - 1900. Med kyrilliske skrifttegn har den berømte USSR isbryteren "Krassin" lagt igjen visittkort, sammen med "Røde Bjørn", datert 1928. "Krassin" er den legendariske russieke isbryteren som til slutt plikket opp det havarerte mannskepet på luftskipet "Italia" i 1928. Like over den russiske innskriften står BLÅSEL LARS-KYRRE 1937 I hht artikkelen i Svalbardboka er dette navn på norske fangstskuter. Det yngste elementet på lokaliteten var altså et hakekors fra 1939, som nå er rasert og høsten 1998 restaurert uten medvirkning fra SMS. Der hakekorset var finnes nå en steinrøys. Steinene i røysa kommer sannsynligvis fra hakekorset. Hakekorset er dokumentert på bilder i SMS arkiv, samt bilde i Svalbardboka 4. På samme stranden finnes en røys med en stolperest inntil en større steinblokk, tydeligvis et fundament. Dette likner et russekorsfundament, men dette er usikkert. Like ovenfor fundamentet ligger en 4 - 5 m lang stolpe, og det er mulig at det er denne stolpen som har stått her. I så fall er dette en annen innretning enn et russekors, trolig en flaggstang (KDa 1998) Dette er meget spesielt kulturminne, kanskje mer som en kuriositet enn som viktig for forståelsen av Svalbards historie. I alle fall er det talende eksempler på den sterke trangen mange som ferdes her har til å legge igjen et minnesmerke - i det ytterste av menneskenes verden. Hakekorset ble observert under Inspeksjonsrunden 1995, den 20. august. Foreløpig er dette den siste observasjonen før raseringen. Etter som jeg forstår er det begrenset trafikk så sent på året, og det er derfor trolig at raseringen har skjedd i 1996. Saken har vært under etterforskning hos SMS, men ble henlagt. Notatet om saken er datert 29.08.1996, samme dag som den fatale flystyrten på Operafjellet. Dette er årsaken til at det ikke var mulig å følge opp saken. Høsten 1998 ble det nnet en ny innskrift "ORIGO". Innskriften ble fjernet uten at forholdet ble anmeldt. (KDa 1998)