Lokaliteten består av restar av eit dyrkingslag frå sein-mellomalder og inn på 1600-talet. Lokaliteten er avgrensa i manglande funn mot nord og aust. I sør og vest heldt dyrkingslaget fram ut av planområdet og er ikkje avgrensa den vegen.
Dyrkingsrestane som er funnen opptrer usamanhengande i nordaustleg del av sjakt 12. Laget er mest samanhengande og synleg i nordvestleg sjaktekant.
Dyrkingslaget er mørkegrå, trekolspetta silt og ligg på 27-33cm djupne.
Lokaliteten ligg i relativ flat slåttemark, men området ber preg av moderne inngrep. Slåttemarka grensar til eit inngjerda beiteområde. Beiteområdet består av kupert terreng med elve- og isbreavsetjingar i form av store og små graskledde grushaugar. I grensa mellom beite og slåttemark kan ein tydeleg sjå ein sårkant der det er grave opp mot ein halvmeter ned på slåttemarka. Truleg har det kuperte terrenget haldt fram utover dagens slåttemark og i moderne tid blitt skava ned og planert ut. Det vart observert plogspor som gjekk djupt ned i undergrunnen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug - "Topphøgjen". 12 m i tverrmål, 2 m høg
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Topphøgjen vart registrert av Per Fett. Haugen ligg 100 m SA for brua. Den er 12 m i tvm og 2 m høg. Haugen kan vera overpløgd, men er godt synleg i terrenget. Det ser ikkje ut til å vera stein i haugen.
Lokaliteten består av flerfaset bosetning spredt over og rundt gårdstunet bestående av kulturlag, dyrkingslag, stolpehull, grøft og kokegroper. Det ble også gjort funn av et fragment av brent keramikk i en kokegrop på vestsiden av lokaliteten. Østsiden av lokaliteten, på den høyeste flaten, er det påvist et større areal med gårdshaugmasser. De øverste lagene inneholder store mengder glasert rødvare-keramikk og dyrebein. Sentralt på gårdstunet er det funn av minst to faser, muligens tre, med kulturlag og en ytterligere aktivitetsfase påvist av stolpehull under et dyrkingslag. Mot vestsiden av lokaliteten ble det påvist 4 faser av dyrkingslag med et askeholdig brannlag i bunnen hvor flere kokegroper ble funnet i tillegg til partier med synlige ardspor i bunnen av/under dyrkingslagene. På nordsiden av lokaliteten ble det påvist ytterligere dyrkingslag og kokegroper.
Feltet omfatter: Hovedsakelig på Kaupangkilens NV-side: 1. Handelsplassen som markerer seg som et område med svart jord, som inneholder bygningsrester og funn i tilknytning til disse. Knausepartiet Bikjholbergene hvis N-ende ligger ca 40m SØ for våningshuset på 1029/5, og som gjennomskjæres av veien ut til Lamøya. Følgende beskrivelse er tatt fra Kaupangundersøkelsens nettsider http://www.kaupang.uio.no/om/bakgrunn.html. Det er skrevet av prosjektleder og professor Dagfinn Skre: "Ny arkeologisk utforsking av Norges første handelsplass, vikingenes by Hva var Kaupang? Handelsplassen i Sciringes heal (Skiringssal), nåværende Tjølling, nevnes i den beretningen som kong Alfred av England lot nedtegne da handelsmannen Ottar fra Hålogaland besøkte kongens hoff på slutten av 800-tallet. Stedet betegnes som án port, en havn med bebyggelse, hvor det foregikk laste- og lossevirksomhet, handel og håndverk. Stedfestingen av Skiringssal-kaupangen var lenge et stridsemne blant historikere og arkeologer, men i dag er det ikke lengere tvil om at den lå på gården Kaupang i Tjølling. Stedet er det eneste i sitt slag i Norge, og Sverige (Birka) og Danmark (Ribe) har også bare én hver. De store mengdene med til dels sjeldne og flotte funn, de tykke kulturlagene med omfattende rester etter hus, veier, brygger og virksomhet av mange slag, og de mange vitnemålene om kontakter med hele det nordeuropeiske området, gjør Kaupang til den uten tvil mest interessante arkeologiske arbeidsmark i norsk vikingforskning. Funnene fra Kaupang. Det er flere ganger tidligere foretatt arkeologiske undersøkelser på Kaupang. I 1867 kartla antikvar Nicolay Nicolaysen en av gravfeltene omkring handelsplassen, og han undersøkte 79 gravhauger. Kort etter århundreskiftet fortsatte professor Gustafson utgravningene på gravfeltene. Siden gjorde folk på stedet nye og til dels rike funn under jordarbeid. I 1950 startet Charlotte Blindheim sine undersøkelser, som fortsatte frem til 1967. Disse tok i første gang sikte på å kartlegge gravfeltene i området. Deretter, i perioden 1956-67, ble det foretatt en utgravning i svartjordsområdet, der selve bosetningen hadde ligget. Området kalles svartjordsområdet fordi kull, aske og annet avfall fra vikingtidsbyen har farget jorden svart. Ved disse utgravningen ble det funnet to bryggeanlegg, seks hustufter, frankiske keramikkskår, perler, mynter, smykker, gjenstander av jern, bly, bronse, sølv og gull, fragmenter av vevredskaper, spinnehjul, ferdigprodukter (bl.a. gryter og støpeformer), halvfabrikata og avfall av kleberstein og et betydelig innslag av glasskår og glasstaver. Undersøkelsene har brakt fram mer enn 10.000 funn. Mange av disse belyser kaupangens handels- og kulturkontakter med utlandet. Mot Birka i Mälardalen peker funn av ringspenner og bronsebeslag, mot Russland og Orienten funn av arabiske mynter, mot Rhin-egnene glass- og keramikkfunn, mot Frankerriket, Irland og England mynter, smykkesaker og skålvekter. Det er også gjort funn av norske eksportartikler, bl.a. kleberkar og jern. Nye undersøkelser 1997-2006. I 1997 overtok 1. amanuensis Dagfinn Skre ledelsen av Kaupang-undersøkelsen etter Charlotte Blindheim. Han har la planene for nye undersøkelser på Kaupang. Hovedmålet for den nye Kaupang-undersøkelsen er å vinne ny innsikt om handelsplassen fra vikingtid på Kaupang i Tjølling, Vestfold, om dens betydning og sammenheng med lokalområdet omkring, med innlandet innenfor, og med det kulturfellesskap den inngikk i omkring Skagerrak, Nordsjøen og Østersjøen. Deler av den nye undersøkelsen startet allerede i 1998. I 1998 og 1999 gikk vi manngard over åkrene på Kaupang for å lete etter oldsaker og spor etter menneskelig aktivitet. Resultatene fra denne undersøkelsen overgikk selv de mest optimistiske forventninger. I løpet av disse åkervandringene fant vi mer enn 1300 vikingtidsgjenstander på overflaten av åkrene. Blant de mest spennende var funnet av et oppløyd glassmakerverksted med ca. 150 glassperler og produksjonsavfall. Hovedundersøkelsen var en stor utgravning i svartjordsområdet. Utgravningen varte i 3 år, fra 2000 til 2002. Ny digital teknikk gjorde det mulig å gjennomføre undersøkelsen på en effektiv måte. Samtidig ble resultatene fortløpende gjort tilgjengelige for publikum. Utgravningen i svartjordsområdet var åpen for publikum i 2001 og 2002, og en del ble utstilt etterhvert som de ble gravet fram. Den nye kunnskapen om Kaupang skal også gi et bedre grunnlag for å sikre bevaringen av kulturlagene i svartjordsområdet, gravfeltene omkring og kulturlandskapet, og bidra til at det etableres varige ordninger for skjøtsel og formidling på stedet. Dagfinn Skre, prosjektleder for Kaupang-undersøkelsen"
Rundrøys av middels rundkamp, noe bruddstein, bekket av tynt torvlag. Bygget omkring stor flyttblokk, kalt "Kista". Uklar markering untatt mot V. Dårlig synlig i terrenget. Delvis dekket av åkerstein, røtter, jord og stubber, sammenkjørt med bulldozer i forbindelse med nydyrking. Noe gressdekke, mose og småbuskas. Mål (anslått): Diam 12 m, h. 1 m. (Se skisse: Sætran (71/1) V66 414 306 R12).
Oval haug orientert N-S av rødmold og sand, noe middels og mindre rundkamp og bruddstein. Noe uregelmessig form. Ganske flatt ryggparti, tildels bratt skrånende sider. Markering uklar. Ikke særlig tydelig i terrenget. Sterkt rasert. I V-N og Ø-kant, endel fyllmasse fjernet til bruk ved bygging av merkvei. Denne har dessuten skåret bort en del av NV-kant av haugen. (l. 6 m, br. 2 m, dybde 0,6 m). Litt S for sentrumspartiet, oppstikkende bruddstein. Gressbevokst, noe mose, enkelte gamle stubber. Usikkert fornminne. Mål (anslått): L. 12 m, br. 9 m, h. 1 m.
Kontrollregistrering utført av Gjermund Christensen og Emma Norbakk, Agder FK, 17.-19.06.2025:
Lokalitet bestående av to slaggforekomster, åtte kullgroper, en mulig veggrøft og en røys av ukjent funksjon, påvist ved maskinell sjakting og visuell overflateregistrering. Lokaliteten befinner seg på en elveslette (Våland) på vestsiden av Brelandsvatnet. Like sør på samme slette er ble det også registrert en ytterligere slaggforekomst (ID 112391-1) og fire kullgroper (ID 331116-1), og disse må ses i sammenheng med hverandre.
Langs stranden i øst ble det funnet to slaggkonsentrasjoner (ID 78355-1 og -2) som er vasket frem i skjæringen mot vannkanten, samt flere slaggklumper liggende spredt, men jevnt over hele stranden (ikke innmålt). Slagget er hovedsakelig renneslagg. Det er uvisst hvor slagghaugene har vært, og de ble ikke avdekket under registreringen.
Kullgropene fremtrer som enkle groper i terrenget, med ingen eller svak antydning til voll. En av kullgropene ble snittet (ID 78355-4) med maskin, hvor profilen viste en opptil 35 cm dyp grop og med minst to tydelige kullinser. Det ble tatt ut en kullprøve fra kullgropa som er innsendt til datering. På flaten er det flere groper og søkk, men hvor det ikke ble påvist kull, og området er generelt nokså småkupert med søkk og tuer. Det kan ikke utelukkes at det finnes flere kullgroper enn det som ble funnet under registreringen 2025, og at noen av de registrerte kullgropene er feiltolket.
Det ble også registrert en mulig veggrøft (ID 78355-3, uavklart vernestatus) til en utvasket tuft. Grøften virker tydelig gravd og med oppkastede masser på det som ville vært innsiden av tufta, men tolkningen er usikker.
I tillegg er en steinsamling (ID 78355-12, uavklart vernestatus), formet som en sirkulær røys. Røysas funksjon og alder er uviss.
Elvesletta på Våland er generelt bevokst med bjørk, furu og gran, og med en underskog av lyng og gress. Store deler av sletta er myrete slåtteeng og gressbevokst, og det er et større felt med plantet granskog sentralt på flaten. Det er også et område langs Åstølvegen i vest som er planert og gruslagt.
------------------------------------
Eldre beskrivelser:
75 m S for moderne hustuft: Fornminne 1: Regelmessig oval grop 5,4 x 2 m N-S, dybde 0,3 m. Bratte kanter, men førhøyd grunn ved Ø-siden. Ett negativt prøvestikk viste steril undergrunn direkte under gresset. 28 m SØ for fornminne 1 og 20 m V for strandbrinken ligger: Fornminne 2: To grøfter som eventuelt har drenert hustuft, anlegg eller annen bygning. Grøftene danner N-V sidene i et rektangel 20 x 7 m N-S, og måler: bredde 0,8 m, dybde 0,3 m. Hele grøftene var gressbevokste. Det rektangulære området danner en tydelig terrasse mot lavere grunn i Ø. Opplagt jord fra grøftingen danner en gressbevokst forhøyning, innenfor grøftene: 0,8 m bred, 0,25 m høy. I denne "voll" finnes en tydelig åpning i rektangeles V-side, 6 m S for rektangelets NV hjørne, som måler 0,8 m i bredden. 2) Rektangelets sørligste del er ca 0,2-0,4 m høyere, så eventuelt bygning har ligget i dets nordlige del, 14 x 7 m N-S. Ett prøvestikk ble tatt innenfor "åpningen". Matjorden var 0,25 m tykk, med steril undergrunn bestående av sand. 0,2 m under overflaten ble påtruffet et noe utydelig lag av spredte kullbiter. I strandbrinken 20 m Ø for grøftene ble ikke påtruffet noe jernslagg. 16 m SV for fornminne 2 ligger: Fornminne 3:Regelmessig oval grop, 4,7 x 2,3 m N-S, 0,25 m dyp med hellende kanter. Gressbevokst. Prøve med jordborr var negativt. 19 m VNV for fornminne 3 ligger: Fornminne 4-5: To steinsamlinger; den østlige 1,8 x 1,1 m Ø-V, oval 0,3 m høy.Den vestlige uregelmessig med diameter 0,5-0,4 m , ca 0,1 m høy. De to steinsamlingene er ikke gressbevokste. For øvrig ble det i området notert 3 groper med diameter ca 1 m, 0,2 m dyp, hellende kanter, gressbevokste. Jordborr ga ikke noe indikasjoner. Konklusjon: 2 og 3 kan være helt tømte kullgroper, fyllt med sediment fra flommer. 2 kan være temmelig ....... (grøftene)temmelig påvirket av flommen og hører sammen med dyrking (evt.) 4 er sannsynligvis moderne rydningsrøyser fra oppryrking i 30-årene eller dannet i tilknytning til tunnelbygging ved Vålandshalsen.