Rett vest for Rønneldveien 95 Bråten er det eit lite parti dyrka mark som har gnudd seg inn i planområdet. Det er ikkje store flekken, men topografisk tykte vi den var såpass interessant at vi ville sjakte der.
Terrenget er høvesvis flatt. Jordet stikk som ein ivrig finger inn mellom berg og stigande terreng i vest, nord og aust. I sør skrånar det svakt nedetter. Sjakta i vest ga lite, det var ein del moderne forstyrringar her, m.a. ei stor grøft. I tillegg var det ein del vegetasjonsmerker frå skogen som har vekse tett ved.
Sjakt 2 i vest var derimot ein annan sak. Her dukka det opp ein del strukturar. Grunna tørke, laus sand og ein del moderne uro, var det litt krokete å få styr på heilheita her, så vi opna opp ei sjakt til rett vest for sjakt 2. Her såg vi meir av det same. Det er i all hovudsak stolpehol vi finn her, samt nokre groper utan kjent funksjon. Det kan vere kokegroper, eldstadar eller anna. Det er ein del brent leire i fleire av strukturane, noko som er svært vanleg rundt forhistoriske gardsbusetnadar. Stolpeholet A13 inneheldt nokre grovmagra bitar keramikk. Vi sendte ei kolprøve frå gropa A16 til radiologisk datering.
Kullholdig gruslag med innslag av oransjebrun sand og stein. ganske porøs. Antas å være en rest av et kulturlag med større utstrekning. Datering foreløpig usikker pga. moderne rør like ved. begrenset til sørvestlige del av sjakten og antas å fortsette videre sør. Kan ikke undersøkes pga. hage.
Blesterovner, store slaggblokker, slette med tynt lag av røsta myrmalm, dunge med røsta malm og jernholdig myr som ser ut til å være bearbeidet.
Målinger av magnetisk susceptibilitet viste at jernvinneområdet dekker et areal på ca. 2200m2, og enkeltutslag ca 30 og 50 meter lenger sør ser ut til å indikere plasseringen av assosierte røsteplasser.
Lokaliteten vart fyrst påvist med eit funnførande prøvestikk med eit avslag av flint og eit mogleg avslag av kvartsitt, samt ei urnegrav i botnen, med ei god ladning keramikk og brente bein. Berre det som var laust i såldet vart teke med, resten av strukturen ligg att in situ. Vi sendte inn litt brente bein til radiologisk datering. Flinten derimot, her og i fire funnførande prøvestikk til, ga eit inntrykk av ein strandbunden lokalitet på rundt 67 moh. Då er vi attende til eldre steinalder og mellommesolitikum – Trinnøksfasen – ca. 7000-5600 fvt.
Flata skrånar svakt mot sør. Det er berg i aust og vest, som saman med funntomme prøvestikk avgrensar lokaliteten i dei retningane. I sør er det funntomme prøvestikk og sjakter som set grensa. Her er også jordmassane meir myrprega, med svart torv og grå sand. I nord er det meir flatt. Når vi kjem nokre titals meter nordover, endrar terrenget seg med at det vert klart veldig steinete og meir mørkt og myrprega i jordmassane. I området mellom dette og dei funnførande prøvestikka, fann vi det opportunt å rulle inn gravemaskina. Det ga resultat på direkten, med fleire kokegroper og eldstadar, samt ei grøft vi er litt usikker på betydinga av. Vi sendte inn ei trekolprøve frå kokegropa A30 til radiologisk datering.
Vest i lokaliteten, kloss ved og på kvar side av vegen, fann vi tre gravrøyser. Dei er låge og ikkje heilt enkle å få auge på sånn heilt utan vidare. Tett vegetasjon og haugar med tilført kvist bidrar lite for det visuelle aspektet. Som gravrøysene ligg i terrenget, har dei godt utsyn mot særleg sør. Det er også gode moglegheiter for at det har gått førhistoriske ferdselsårer i dette området, og at det er dei gravrøysene er knytt opp til. Og moglegvis er urnegrava og kokegropene ein del av same hending, medan flinten representerer aktivitet som er fleire tusen år eldre.
Slaggklump som er 16 cm lang, 12 cm bred og inntil 5,5 cm tykk. Brun med svarte kanter. Funnet i reguleringssonen i det som ser ut som et ildsted. Funnstedet ligger rett ved Vasskarelva som er rød av antatt myrmalm.
Steinsatt tuft, oval, orientert N-S, utgang mot Ø. Lengde 5 m, bredde 4,5 m, vollhøyde 0,70 m, vollbredde 1 m. Gress, mose og bregner vokser i tuften, stein kan kjennes rundt hele syllen.
Lokaliteten ser ut til å bestå av flere tufter og strekke seg både sørover og østover for de to registrerte tuftene. Fylkesveien kan representere et inngrep i den opprinnelige lokaliteten.
Tuft med 3 godt synlige voller, men på ene kortsiden mangler voll, her sees 2-3 større steiner. Vollene på langveggene måler 3,75 m mens kortveggen måler 3 m. Vollene har en bredde på 0,9 m og en høyde på 0,1 m. Vollene består av stein og torv. Område er noe erodert, men mest av alt har vannet tilført en del sand og grus som dekker over deler av tuften som inne i tuften.
Fangstgrop med sekundær bruk som kullgrop.
Strukturen har ytre mål på ca. 7,5 meter og indre mål på ca. 3,5 meter. Den er 1,3 meter dyp, og vollene strekker seg rundt hele strukturen med en bredde på ca. 3 meter. Vollen i sørøst er omtrent 1 meter høy, mens den i vest er ca. 0,5 meter høy. Terrenget i vest ligger på omtrent samme nivå som gropens kant, mens det i øst faller nedover.
Strukturen ble først tolket som en fangstgrop, men ved bruk av spade ble det avdekket et tykt lag med trekull, som begynner ca. 34 cm under overflaten og fortsetter minst 30 cm ned. Dette tyder på at gropen har hatt en sekundær bruk som kullgrop. Til tross for dette har strukturen fortsatt karakteristiske trekk som støtter tolkningen som fangstgrop.
Fangstgropen har en diameter på ca. 5 meter. Den er anlagt tett inntil en fjellskråning i nord, og vollene er tydeligst utviklet mot sør og vest, hvor de måler omtrent 1,3 meter i bredde. Det finnes også noe voll mot øst, men denne er mindre markert. Gropens dybde er ca. 60 cm, og bunnen er flat med et innvendig mål på ca. 1,8 × 1,8 meter. Det er synlig avfall både i og rundt gropen, noe som tyder på at den har blitt delvis fylt opp i nyere tid. Gropen er godt synlig i terrenget.