Kullgrop. Ligger på en ubebygd tomt i boligfelt. Ca 5 m i ytre diameter, 2,5 m i indre diameter. Bolleformet. Det ligger en del steiner nord for gropa. Tydelig voll i vest, sør og øst. Terrenget faller mot sør. Noe hogstavfall i bunn av gropa.
Lokalitet 1 ligg i nordre del av Søvikneset, og har ei utstrekning på om lag 4900 kvadratmeter. Lokaliteten er påvist i form av funn av artefakter og trekollag på fleire overlappande flater, der høgda over havet varierar mellom 11-14 meter. Då desse flatene overlappar, var det meir hensiktsmessig å knyte dei saman til ein lokalitet enn å dele dei opp i mange små. Det vart grave 44 prøvestikk på lokaliteten, og av desse var 17 positive. I tillegg vart det grave tre sjakter, og alle desse var positive.
Lokalitet 2 ligg på ei lita flate nordvest på Søvikneset. Lokaliteten er avgrensa i nord av ei bratt skråning ned til sjøen. I vest er den avgrensa av berg, og elles av negative prøvestikk. Det var eitt funnførande prøvestikk på lokaliteten (PS 1), og i dette vart det påvist eit trekolhaldig lag, moglegvis ein eldstad. Det vart funne ei kjerne i kvartsitt med påbyrja flateretusjering, og flateretusjeringsfliser i kvartsitt.
Lokalitet 3 ligg vest på Søvikneset, like aust for ein kolle og ved kanten av ei myr. Lokaliteten er påvist i eitt positivt prøvestikk (PS 1) og delvis i sjakt 10, og er avgrensa av negative prøvestikk. PS 1 var om lag 35 cm djupt. Under torva låg mørk brun sand med noko spreidd trekol. Under dette låg rustraud sand med noko grus. I lag 2 vart det funne eitt avslag av rhyolitt og eitt av kvarts. Sjakt 10 vart grave i retning NA-SV i ei slak skråning ned mot myra, noko søraust for PS 1. Sjakta var om lag 8 meter lang og 3 meter brei. I SV ende var sjakta 20-25 cm djup, i NA ende har terrenget skråna bratt nedover. I SV ende av sjakta vart det funne eit avslag i rhyolitt.
BILDEN, gnr. 111 Bilden østre (Tingelstad sogn). På 1570-tallet lå kirken som anneks til Gran hovedkirke, og inventaret var overført domkirken på Hamar av Mester Ture i 1572 (St. 190). På 1590-tallet ble det trolig ikke lenger holdt tjeneste i kirken (JN 17, 285). En innførsel i St. fra 1600-1650 viser at Bilden kirkes fabrica da var lagt til Gran hovedkirke (St. 190), hvilket betyr at kirken da var nedlagt. Materialer fra kirken skal fortsatt ha vært oppbevart på gården i 1822 (NG 178). I 1743 het det at kirken var en trekirke ”bygt af reiseplancker med spise taarn paa” og at den da var nedfalden (Røgeberg 2004:177). Kirken var trolig en stavkirke. I 1723 var kirken forsvunnet: ”(den) kunde ’meget vel mindes af gamle folck at have staaen’” (Bugge 1932:268). Kirken stod på (gnr. 111) Bilden østre (NG 178). Kirkene på Dvergsten, Kjos, Horgen, Bilden og Bjørge ble av sogneprest Hammer i 1743 betegnet som tidligere capeller (Røgeberg 2004:203). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Eldre beskrivelse: På bakkekammen ligger tufta etter Bilden stavkirke fra middelalderen. Øde i 1598, nedfalt i 1743, revet rundt 1865. Stedet er merket med fredningsskilt ved Riksantikvaren. Bakkekammen er overgrodd av nypekratt og høyt gress. Anbefales synfart med lav vegetasjon.
Lokaliteten strekker seg 30 m i N-S og 20 m A ¿ V. Ligg i dyrka mark, no nytta til beite. Sju funnførande prøvestikk og avgrensa av sju negative utanfor funnførande område. Funnførande lag ligg på ca. 10-30 cm djupn. Dagens matjordlag er 10 cm, dinest kjem ca 20 cm med mørk, gråbrun porøs jord med mykje småstein trekol, dels store bitar og stein. Funna ligg i dette laget. Ingen funn i undergrunnen som består av fin, raudbrun sand. Ikkje stein i moldlaget og undergrunnen. Grunneigar meiner det vart brent og sprengt her i tidlegare generasjonar.
Gravhaug, klart markert, med grøft. Bygget av fin sand og noe stein. I toppen grop, d 2m, dybde 1m. Mindre innskjæring i NØ-kant, kan være et rotvelt. D 7m, h 1-1,5m.
Kontrollregistrering utført 24.03.2025 av Morten Kutschera og Gjermund Christensen, Agder fylkeskommune:
Klart markert gravhaug, men betydelig skadet av moderne inngrep. Formen er i dag uregelmessig. Omtrent 1,5 meter høy, beliggende på en forhøyning ved jorde. Haugen består av morenemasser, bevokst med relativt tett blandingsskog (gran, furu, bjørk).
Mål: ca. 12 x 11 meter. Der plyndringsgropen trolig har vært, har det blitt gjort et betydelig innhugg. Tyskerne skal ha hatt en type installasjon her under krigen. Vegen som går like sør for haugen har trolig kuttet opp mot 50% av opprinnelig haugkonstruksjon.
Innmåling ble gjort med CPOS og justert etter LiDAR. Haugen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
-----------------------
Eldre beskrivelse:
Rundhaug, klart markert. N-lige halvdel fjernet. I midten rund torvdekket steinoppbygning som stammer fra tysk kanonstilling. Gjessing grov haugen ut i 1920; da var den 16m x 16,5m. Nåværende D 20m, H 3m. Seinere ble den brukt som sandtak.