Ved graving av grøft for noen år siden støtte man på en grav? med tømret kiste eller en tømmerstokk uthulet til kiste. Det var beinrester i den, og tømmeret var meget forvitret. Man la da grøften utenom og dekket til graven igjen.
Busetnadsspor frå overgangen yngre bronsealder-førromersk jernalder. Funn av 10 stolpespor, 2 kokegroper, 1 eldstad, 1 udefinert nedgraving, 1 kultur/dyrkingslag, 1 flintøks, tykknakka type B + noko flint og keramikk. 10.10.2011: Metallsøkerfunn av mulig vektslodd i bly funnet av Jon Anders Lerhol og Simen Magnussen i Mauern 4H våren 2011. Blykula veier 22 g (3/4 oz).
Lengst Ø på toppen av kollen: Firkantet steinlegning. Fotkjede meget tydelig og rett i S, ganske klar i Ø, noe mer utflytende i V og N. I 2m bredde langs kanten og innover ligger stein under/i grastorva, mot midten hvor det er en ganske grunn forsenkning, d 1m, dybde 0,1m, trer steinen ikke fram i samme grad. Orientert 10 grader N - 210 grader S, 96 grader Ø, 296 grader V. Mål: N-S 10m, Ø-V 10m, h 0,3-0,5m.
Gruven er den første som ble opprettet i Longyearbyen. Oppfaring startet i 1906 av det amerikanske firmaet Arctic Coal Company; selve kullproduksjonen ble iverksatt i 1908/1909. Store Norske overtok driften i 1916. Produksjonsmetoden var et område med rom- og pillardrift og et område med avanserende longwall strossedrift. I en kullstøveksplosjon 3. januar 1920 omkom 26 mennesker; fire av disse er gravlagt i Longyearbyen. Daganlegget ble ødelagt i eksplosjonen. Alt løsøre som ikke ble ødelagt i ulykken ble flyttet til Gruve 2. Gruve 1a ble stengt for godt i 1923.
Gruven er den første som ble opprettet i Longyearbyen. Oppfaring startet i 1906 av det amerikanske firmaet Arctic Coal Company; selve kullproduksjonen ble iverksatt i 1908/1909. Store Norske overtok driften i 1916. Produksjonsmetoden var et område med rom- og pillardrift og et område med avanserende longwall strossedrift. I en kullstøveksplosjon 3. januar 1920 omkom 26 mennesker; fire av disse er gravlagt i Longyearbyen. Daganlegget ble ødelagt i eksplosjonen. Alt løsøre som ikke ble ødelagt i ulykken ble flyttet til Gruve 2. Gruve 1a ble stengt for godt i 1923.
Gruve 2a. Oppfaring startet i 1913 av amerikanerne; Store Norske fortsatte dette arbeidet fra 1918. Etter ulykken i Gruve 1 i 1920 ble arbeidet med etableringen av Gruve 2 forsert. Selve produksjonen tok til i 1921 og ble nedlagt i 1937. Produksjonsmetoden var retirerende longwall strossedrift, men også noe rom- og pillardrift. I området for daganlegget ligger 6 gruveåpninger samt rester av stasjon for fjellheis og fjellconveyor.
Produksjonen i Gruve 1b startet i 1939 med longwall strossedrift. Anlegget ble dimensjonert for en produksjon på 100 000 tonn. Samtidig ble det bygd en ny bydel, Sverdrupbyen, i nærheten av gruva. Gruva ble besluttet nedlagt i 1958 på grunn av geologiske vanskeligheter som førte til en lite rasjonell drift. Daganlegget ved gruva ble revet og fjernet samtidig med at bydelen ble utradert i 1985-1986. I dag finnes bare rester av anlegget igjen; det meste er ryddet sammen i en stor fylling nedenfor fjellsiden.
Gruve 2b ble anlagt i 1937 med produksjonsmetode retirerende longwall strossedrift. Kullet ble skeidet for hånd og fordelt i siloen med et transportbelte; derfra ble det fraktet med taubane til lager. I 1941 brøt det ut brann i gruva. Kullsiloen ble skutt i brann under tysk angrep i 1943; brannen utviklet seg slik at det tok fyr i øvre fløts. Brannen varte til 1962. Delene av daganlegget som ble ødelagt ble bygd opp igjen etter krigen. I 1952 var det en gasseksplosjon i gruva, mens det i 1959 var brann i skeidetippen nedenfor gruva. Gruva var utdrevet i 1968. I forbindelse med det nye utslaget for Gruve 2 ble det bygget en ny brakkeby, Nybyen.