På en N-S-gående fjellrygg: 1. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Jevnt avrundet profil, enkelte stein i overflaten. Fordypning i midten, d 2,5m, dybde 0,2m. Bjørkekratt i N-kant. Bevokst med bringebær, gress og urter. D 7m, h 1m. 7m N for 1: 2. Rundhaug. Som 1, men er litt avflatet på toppen. Stein langs markering i V-kant, kan være utglidd fotkjede. 3 store bjerker i V-kant. Undervegetasjon som 1. D 11m, h 1,25m. Kant i kant med og N for 2: 3. Rundhaug. Som 1. Svak forsenkning i sentrum, d 1,5m, dybde 0,1m. D 6m, h 0,75m. 17m NV for og litt lavere enn 3:4. Rundhaug. Som 1, men dårligere markert. Hele den V-re halvparten av haugen er fjernet ved gammelt masseuttak. I snittveggen kan sees at haugen er bygget opp av store rundkamp. D 9m, h 0,75m. 5m N for 4: 5. Mulig rundhaug. Som 1. I sentrum er satt ned en lysstolpe. Hele V-re delen som 4. D 6m, h 0,75m.
NØ-kant av bergplatået, svakt skrånende, liten, S-hellende grusbakke. Grustak i halvsirkelformet skjæring i grusbakken. Fornminne: Steinalderboplass, delvis rasert av grustaket. Flint konstatert innenfor området på: lengde 12 m N-S, bredde 10 m Ø-V, i selve grustaket og i kanten av dette, i overgangen mellom grus og torvdekke. En del flint funnet i veiskjæring i området kalt "Værnesvegen", må antas å stamme fra dette stedet. Funn fra lokaliteten: 3 spåner av flint, steinalder. Ved vårt besøk på stedet funnet enkelte flintstkr. Innlevert V.O. Trondheim 10.10.1968 ved registreringstjenesten, O.E. Opplysning ved skoleelev Steinar Nilsen, Hestvika.
Fetts fk. 4/8, hustuft, ligg på knausen O for vika. Tett sør for tufta registrerte Bente Magnus eit båtopptrekk og eit anna inst inne i botnen av vika. På sørsida av vika registrerte ho dessutan tre hustufter.
Boplassen ligger i en senkning mellom 2 grusrygger. Den ene grusryggen, i NØ, danner skillet mot boplassen 7030 O16 R06 = Nåvårseter VI. Den andre ,i SV, er større og mer markert. Området er uten vegetasjonsdekke og funnene lå ved registreringen i 1967 fremme i dagen. Det ble også funnet skjørbrent stein. Ved kontrollregistrering av lokaliteten 20.09.2006 ved Hilde R. Amundsen, Oppland fylkeskommune ble det funnet til dels mye spredt kokstein i overflaten, spesielt i den delen av lokaliteten som ligger nær vannet. Ingen artefakter ble observert under registreringen. Spesilet nedre del av lokaliteten, dvs. langs strandlinjen, er til dels utvasket som en følge av bølgeslag, både naturlige og som et resultat av vassdragsreguleringen.
Lengst i NØ:1) Rundhaug, noe uklart markert men godt synlig. Torvdekket og grasbevokst. Mange steiner synlige i SV. Et søkk i midten. En rogn vokset på toppen. Omrotet. D. ca 12 m, h. 1,5-2 m.Ca 5 m VSV for 1:2) Rundrøys. Uklart markert og lite synlig i terrenget. Steiner i dagen. Synes omrotet. Grasbevokst. D. ca 3 m, h. ca 0,3 m. Ca 2 m V for 2:3) Langhaug. Uklart markert men godt synlig. Noen ganske få stein i dagen. Bevokst med blåbærlyng og gras. Fleire store og små rogn vokser på den. Synes urørt. Orientert Ø-V, 1. ca 13 m, br. ca 5 m, h. 0,75-1 m. Ca 5 m SØ for 3:4) Rundhaug. Noe usikker som fornminne. Fra SØ-kant er gravet inn en tuft, orientert ØSØ-VNV, 1. ca 10 m, br. ca 3 m, murenes h. 0,75-1,75 m. Det vokser flere rogn på den. Nuværende d. ca 14 m h. ca 1,75.Ca 5 m V for 4 ligger en potetkjeller. Den har inngang mot S. Lengden på rommet orientert N-S ca 3 m, br. ca 1,10, h. ca 1,3 m. Heller synlige over inngangen.Om nr. 4 forteller eieren (Tønnes S. Bjørnemo) at det har vært et fjos der, over den høyloftet. Mellom nr. 4 og eplekjelleren har det vært ei stove og ytterkantene er delvis klart markert. Graskledd.Ved kontroll 6/1-77 ble bare den NNØ-lige halvdel av Nr. 1 gjenfunnet. Resten fjernet ved dyrkning i 1973-74 iflg. oppl. av Kåre Bjørnemo.
3 gravhauger, runde, for det meste bygget av stein. Haug 1 er den nordligste, den ligger omtrent 55 m fra sjøen. Haugen er 7 m i diameter, 0,5 m høy, med dypt krater inn fra V. Haug 2 ligger 30 m SV for foregående, oppe på en liten knaus, ca. 75 m fra sjøen. Den er 6 m i diameter og 0,5 m høy, gravd i kantene, nå helt overgrodd med lyng og er vanskelig å se. Haug 3 ligger 35 m ØSØ for nr.1 og 50 m Ø for nr.2, omtrent 20 m fra sjøen. Dette er en lav uanserlig haug, 3-4 m i diameter og knapt 1/4 m høy. Den ble undersøkt av Simonsen i 1952. Han fant da en kiste, 2 m lang, NØ-SV, 1 m bred og 30 cm dyp. Kisten var dekket av to store heller. I kisten lå et skjelett og følgende saker: spinnehjul av skifer, beltespenne av bronse og 2 bronsehekter. Gravene dateres til Merovingertid. Ingen av disse haugene er omtalt av Nicolaissen.
Minst 4 rundrøyser, mer eller mindre godt markert. Godt synlige i terrenget. Torv-, lyng- og gressgrodde. Ligger direkte på fjell. En del stein stikker fram her og der, mulig fotkjede.Lengst i Ø ligger 1 rundrøys. En del masse er fjernet i SØ-sektor. D. 7 m, h. 0,5 m.Ca 5 m SØ for denne ligger muligens rester av rundrøys. Omrotet.Ca 10 m NV for røysa, 3 rundrøyser på linje Ø-V. Røysa i midten er urørt, de to andre omrotet i midten. D. 9 m, h. 0,5 m.Rett S for røysa lengst i V: En bergrygg som danner en naturlig vegg i vinkel. L SØ-NV 16 m, br. 6 m, h. 1-1,5 m.Parallelt med denne en overgrodd jordvoll, l. ca 9 m, br. 0,5 m, h. 0,2-0,3 m. Muligens langvegg i en tuft.30 m V for denne: Tuft, orientert NØ-SV. Ligger på fjell. L. 8 m, br. 4 m.Ca 6 m V for denne: Ditto tuft, på fjell. L. 8 m, br. 4 m.Gårdens eier (Arnold Toks) Kan huske at det har vært sommerfjøs og utløer ved Toksatjødna.
På en NV-hellende gressbakke mellom to bergknauser, ble det i prøvestikk funnet 5 flintavslag. Massen ble tørrsoldet, det ble ikke tatt flere stikk på stedet. Aks.nr.89/175.
På flat furumo ca 10m S for kraftlinja og rett Ø for vei til jordet på Hølmen, og N for Ø-V-gående brink ned mot Hølmajordet: Begge gravene har voll. De er klart markert og tydelige i terrenget. Gropene er delvis gjenfylt. Furu, gran, lyng, mose. Noe stein synlig. Vollens br 1,5-2,5m, h 0,1-0,3m. D 2-3m, dybde 0,7-1,3m. Påvist av Olav og Ottar Nymoen.