Lokaliteten ligger på slåttemark, et større gressbevokst jorde, med naturhavn i vest og sør. Lokaliteten er avgrenset av negative prøvestikk, men samtlige er i matjord så avgrensningen må betraktes som noe usikker. Med en strandlinje på ca 70 m over dagens nivå har flaten ligget strategisk til, ut mot et sund, på vei inn til et større fjordbasseng.
Massene i prøvestikkene består av ca ±20 cm matjord over rød/rødbrun sand. Det er til dels sterk jernutfelling under matjordslaget; til dels kompakt rød sand med begynnende aurhelle noen steder. Matjorden er utarmet, ganske grunn og har begynnende podsolering flere steder noe som indikerer at det er lenge siden det er pløyd der, og at dette neppe har skjedd med traktor. Samtlige funn er gjort i matjordslaget. Undergrunnen virker svært forstyrret og funnførende lag er sannsynligvis fullstendig gjennompløyd. Noen steder var undergrunnen litt annerledes: I negativt prøvestikk 261, 274 og 284 var det et kullag i bunnen av et tykkere matjord/omrota lag. En mulig forklaring på at matjorda var tykkere og hadde en noe annen karakter her kan være at alle de aktuelle prøvestikkene ble tatt ved siden av veiter (lukkede dreneringsgrøfter) som går over jordet flere steder. Kanskje er masse fra graving av disse kastet opp og planert ut?
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Den ligger imidlertid i et godt jordbruksområde. En yngre datering kan derfor ikke utelukkes. Med en tenkt strandlinje på ca 70 m over dagens vil en mulig datering av lokaliteten være siste del av TM. Kjernefragmentet fra en mulig mikroflekkekjerne indikerer imidlertid en datering til SM. Det er ikke usannsynlig at lokaliteten kan være flerfaset
Lokaliteten er en skrånende flate med naturhavn i sør. Med en strandlinje på ca 45- 50 m over dagens nivå har flaten ligget på et nes ut mot et sund, men med en havn vendt mot en trang fjordarm. AMS 42 ligger i skrånende terreng midt på flaten, mens AMS 43 ligger på en slags ”sideterasse” sørvest for AMS 42. Flaten er naturlig avgrenset av lave bergknatter i øst og av skrånende terreng i sør og vest. I nord er det tatt en del prøvestikk som alle var negative.
Flaten lokaliteten ligger på er egentlig en slags sadelrygg, men det ble ikke gjort funn i prøvestikk tatt på toppen, bare i skråningen i sør og på et litt flatere parti i nord, nedenfor selve ryggen. Disse to funnområdene utgjør lokalitetene AMS-13 og AMS-14. Den umiddelbare nærheten til hverandre gjør at disse muligens bør sees i en sammenheng.
Undergrunnen virker uforstyrret og det er podsolprofiler i prøvestikkene. Torva var ikke tykk, ca 5 cm. Flaten er beplantet med gran og det skjærer en traktorvei/sti over lokaliteten, like nord for AMS 42, denne følger terrenget opp mot toppen. Skogsdrift og anleggingen av veien kan ha forstyrret lokaliteten, uten at dette kunne påvises sikkert under prøvestikkingen. Det er imidlertid sannsynlig at i hvert fall deler av den opprinnelige undergrunnen er inntakt og det var ingen spor etter dyrking.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Det er ingen umiddelbar nærhet til gode jordbruksområder. Med en tenkt strandlinje på ca 45 m over dagens nivå vil en mulig datering av lokaliteten være mellom- mesolittikum.
Lokaliteten er trolig i stor grad uforstyrret. Den er også en av få lokaliteter som er blitt registrert på vestsiden av Åbyelva. Den ansees derfor å ha høyt kunnskapspotensial.
Lokaliteten er en stor flate, med to ulike ”funnområder”. Med en strandlinje på ca 80 m over dagens nivå har lokaliteten ligget mot et sund.
AMS 51 og 52 ligger på en egen ”terrasse”, nord på flata, nærmest en egen sadelrygg i seg selv, med naturhavner i nord og sør. I øst er denne delen av flaten skjermet av en bergvegg med overheng, i vest av bergknatter. Det er også en del lave bergknatter midt på flaten.
AMS 53 ligger nærmest midt på den store flata, i svakt skrånende terreng. Denne flaten er avgrenset i øst- nordøst av berg, i sørøst og sørvest av litt lavere bergknatter, i nord ligger terrassen.
Det er tydelige podsolprofiler i prøvestikkene, men det er en del rotvelter på flaten. ”Terrassen” virker noe mer uforstyrret. Det er plantet gran på flaten og forstyrrelser fra skogsdrift kan derfor ikke utlukkes. Flaten virker imidlertid ikke pløyd. Det er mye stein i undergrunnen og flaten er trolig ikke ryddet. Torva var ca 5-10 cm tykk. Funnene er gjort i overgangen utvasking/anrikningslag og ned i anrikningslaget. Det er derfor sannsynlig at opprinnelig undergrunn er inntakt de fleste steder.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Med en tenkt strandlinje på ca 80 m over dagens nivå vil en mulig datering av lokaliteten være tidlig- mesolittikum. Et par av avslagene fra AMS 51 kunne minne om avfall fra skiveøksproduksjon, og støtter dermed opp om en slik datering. Materialet er imidlertid altfor sparsomt til å si noe sikkert.
Lokaliteten virker ikke å være forstyrret av nyere tids inngrep. Den tentative dateringen til tidlig- mesolittikum, indikerer at lokaliteten kan være godt egnet til å kaste lys over en periode i forhistorien som fortsatt er relativt lite kjent. Lokaliteten ansees derfor å ha høyt kunnskapspotensial.
Lokaliteten ligger på en liten sadelrygg med naturhavner i nord- nordvest og sør- sørøst. Med en strandlinje på ca 95 m over dagens nivå har flaten ligget på en øy i ytre skjærgård, men med andre øyer i forkant som bølgebrytere. Lokaliteten er naturlig avgrenset i øst og vest av lave bergknatter.
Undergrunnen virker uforstyrret, begge prøvestikkene hadde podsolprofiler. Torva var ca 10 cm tykk. Litt varierende tykkelse på utvaskingslaget i AMS 55, fra 5 til 15 cm. Lokaliteten ligger like ved en skogsvei, men det virker som den har ligget tilstrekkelig tilbaketrukket til at det skal ha hatt noen innvrikning. Funnene er gjort i overgangen mellom utvaskings- og anrikingslag.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Med en tenkt strandlinje på ca 95 m over dagens nivå vil en mulig datering av lokaliteten være tidlig- mesolittikum. Eggoppskjerpingsavslaget fra en liten skiveøks støtter opp om en slik datering.
Lokaliteten virker ikke å være forstyrret av nyere tids inngrep. Den tentative dateringen til tidlig- mesolittikum, indikerer at lokaliteten kan være godt egnet til å kaste lys over en periode i forhistorien som fortsatt er relativt lite kjent. Lokaliteten ansees derfor å ha høyt kunnskapspotensial.
Lokaliteten ligger på en sadelrygg med naturhavner i nord- nordøst og sør- sørvest. Med en strandlinje på ca 90 m over dagens nivå har flaten ligget på et nes i indre skjærgård. Lokaliteten er naturlig avgrenset, i vest av bergkoller og i øst av lave bergknatter.
Undergrunnen virker uforstyrret og består av grusholdig sand med podsolprofil. Torva var ca 5 cm tykk. Det er plantet furu på flaten, så forstyrrelser fra skogsdrift kan ikke utelukkes helt, selv om dette ikke var synlig, verken i overflaten eller i prøvestikkene. Det har imidlertid vært en del større rotvelter på flaten. Funnene ble gjort i utvaskingslaget og i overgangen mellom utvaskings- og anrikningslag. Det er rimelig å anta at opprinnelig undergrunn stort sett er inntakt.
Basert på terrenget, virker det logisk at lokaliteten er strandbundet. Med en tenkt strandlinje på ca 90 m over dagens nivå vil en mulig datering av lokaliteten være tidlig- mesolittikum. Tangespissen, med rest av mikrostikkelfasett og med dyp steil retusj, er et typisk redskap fra denne perioden.
Lokaliteten virker ikke å være forstyrret av nyere tids inngrep. Den tentative dateringen til tidlig- mesolittikum, indikerer at lokaliteten kan være godt egnet til å kaste lys over en periode i forhistorien som fortsatt er relativt lite kjent. Lokaliteten ansees derfor å ha høyt kunnskapspotensial.