Beskrivelse fra lokalitet:
Rydningsrøyslokalitet med ca 70 registrerte rydningsrøyser. Røysfeltet er avgrenset, men ikke totalregistrert. Det ligger trolig mellom 150 og 200 rydniingsrøyser i området. Røysene er tette, lave og overtorva. Mål: fra 1,5 - 3m dm. Opptil 0,5 meter høge.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rydningsrøyslokalitet med ca. 70 registrerte røyser. Røysfeltet er kun avgrenset og ikke totalregistrert. Det ligger trolig mellom 150 og 200 rydningsrøyser i området.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rydningsrøyslokalitet med ca 20 registrerte røyser. Røysfeltet er kun avgrenset og ikke totalregistrert. Det ligger trolig flere rydningsrøyser i området. Røysfeltet er skadet av plantefelt. Røysene er lave og overtorva, mellom 1,5 og 3 meter i diameter og opptil 0,6m høge.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røysfelt med ca 20 registrerte rydningsrøyser. Lokaliteten er skaldet av plantefelt.
Prøvestikk på Torbusetra i fremkant av løa til Gustav Haarstad. Prøvestikket er tatt 4 meter fra kanten ned mot stranda, ca. 10m fra vannkanten. 4m. xx for et u - formet søkk i strandkanten. Det u - forma søkket kan være en eldre båtstø, eller en eldre nausttuft. Funn: 1 kjerne i mørk kvartsitt. 2 avslag i mørk kvartsitt.
Lokaliteten er et funnstedet/aktivitetsområde i erosjonssonen til Langvatnet med flint i dagen. Lokaliteten ble først meldt inn av Trond Kaarvand i 2006, og ble registrert av Ragnar Orten Lie i 2007. I 2007 ble det satt 6 prøvestikk i området, og det ble funnet 16 flintavslag. Under befaringen i 2023 av Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet ble det satt 1 prøvestikk og samlet inn 13 flintavslag på et område som dekket 44,5m2. De fleste avslagene ble plukket opp i utvaskede grusmasser, men de skarpe eggene tyder på at materialet ikke har ligget i utvaskingslaget særlig lenge. Flere av flintavslagene som ble funnet i 2023 ble funnet under et tynt humusholdig lag. Tatt i betraktning at flere av disse avslagene ikke var tilsynelatende vannrullet, kan det tolkes at avslagene som ble funnet i prøvestikket har ligget in situ.
Område:
På flyfoto fra Torbudalen i 1942 kan man se at lokaliteten ligger mellom to gamle elveleier, som har ledet ned til et større tjern mellom lokaliteten og Langvatnet. Rundt lokaliteten kan man også se at det ligger minst tre vannfylte dødisgroper. Det er også tydelig at området har vært preget av erosjon fra elva som renner ned fra Sivtjønna og Håkodalen. I dagens erosjonskant kan man se hvordan elven har gravd seg ned i løsmassene, og i de gamle flyfotoene kan man se at elva har skiftet retning flere ganger på flaten nedenfor funnstedet. Før oppdemmingen lå lokaliteten over 900 meter fra breddene til Langvatnet.
Etter oppdemmingen av Langvatnet har de gamle landskapstrekkene forsvunnet, og i dag oppleves funnstedet som strandbunden til Langvatnet. Funnstedet ligger i den mest utsatte utvasking og erosjonssonen, der både is og bølger får hard skuring. Sør for lokaliteten er det en bratt stigning opp til en grusrygg. 3-4meter nordvest for lokaliteten er det en stor dødisgrop. Ca. 9 meter nordøst for lokaliteten er det et lite bekkeleie.
Landskapet rundt lokaliteten er i stadig endring på grunn av magasinreguleringene, men ved registreringen i 2007 og 2023 var vannstanden så lav at terrenget fikk form av et slags nes, som strakk seg ut mot Langvatnet i nordvest. Hele neset er dekket av utvasket morenegrus og blokkstein, men har flekkvis bevarte flekker med humusholdig sand. Enkelte steder kan en også skimte rester av gammel overflatevegetasjon.
Avgrensning:
Lokalitetsflaten som ble påvist i 2023 stemmer godt med kartfestingen fra 2007. Alle funn ble gjort innenfor et relativt lite område på 44,5 m2¬. Kjerneområdet ligger ganske sentralt i lokaliteten og det er mulig at dagens spredning representerer den faktiske funnspredningen fra en aktivitetsplass, selv om mange av funnene som ble funnet på grusen, nok er flyttet fra sin opprinnelige kontekst.
Stratigrafi:
Innenfor et lite område med ca. 2-5 cm tykke lag av utørket slam/sand (prøvestikk) ble det funnet en konsentrasjon av avslag på den naturlige undergrunnen som er tolket å ligge in situ.
Datering:
Datering av lokaliteten avhenger av diagnostiske artefakter og avslag. Lokaliteten ble estimert til å være tidlig-mesolittisk i 2007
Gjenstandsfunn:
Funnsammensetningen fra lokaliteten er hovedsakelig avslag, men det er minst én flekke. Det er både grov og finkornet flint, i brun og grå farge. Det er ikke funnet kvartsitt på denne lokaliteten.
Tilstand:
Den utsatte posisjonen i erosjons/utvaskingssonen har trolig skadet lokaliteten mye siden oppdemmingen for snart 70 år siden. Som det ble vurdert i 2007 er lokaliteten svært skadd, men det er kvaliteter med lokaliteten, slik som funnspredning og områder med humusholdig overdekning, som viser at noe likevel er bevart.
Lokaliteten er et funnstedet/aktivitetsområde i erosjonssonen til Langvatnet med funn av kvartsittflekker i dagen. Lokaliteten ble først meldt inn av Trond Kaarvand i 2006, og ble registrert av Ragnar Orten Lie i 2007. Det er ikke nevnt noen prøvestikk i rapporten fra 2007, men det ble funnet 3 mikroflekker i hvit kvartsitt i 2006 og ytterligere 6 mikroflekker i kvartsitt i 2007. Under en befaring av området i 2023 av Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet ble det gjort funn av ytterligere 4 fragmenter av mikroflekker i kvartsitt, men i et annet område enn der lokaliteten lå markert på kart i Askeladden. Alle flekkene ble funnet innenfor et området på mindre enn 1m2, som blir tolket som «kjerneområdet» til lokaliteten. Utenfor dette kjerneområdet ble det også funnet et flintavslag og et lite stykke kvartsitt som kan være avkastet råstoff for flekkeproduksjon. Alle funn på lokaliteten ble gjort på overflaten i utvaskede grusmasser, men konsentrasjonen tyder på at flekkene sannsynligvis lå nære sin opprinnelige kontekst.
Området
Lokaliteten ligger på samme høyde som lokalitet ID 113027 (Langvatnet 1), og kjerneområdet til ID 113029 (Langvatnet 2) ligger ca. 27 meter sørvest for denne. Denne avstanden stemmer omtrent med beskrivelsene fra 2007, men ikke med kartfestingen i Askeladden. På flyfoto fra Torbudalen i 1942 kan man se at lokalitetene ligger mellom to gamle elveleier, som har ledet ned til et større tjern mellom lokaliteten og Langvatnet. Kjerneområdet til lokaliteten ligger på en liten forhøyning over en stor dødisgrop som ligger ca. 15 meter mot vest. Ca. 2-3 meter mot sør faller terrenget ned til en mindre dødisgrop.
I 2007 gjorde funnet av en steinblokk sør på lokalitetsflaten, at det ble tolket som en arbeidsplass. Denne tolkningen virker rimelig med tanke på den relativt store konsentrasjonen av flekker som ble funnet innenfor et område på bare 1 m2 i 2023.
Avgrensing
I 2007 ble Lokalitetsflaten tolket som usikker, men angivelig innenfor et kjerneområde på ca. 14m2. Den gangen ble ett løsfunn av kvartsitt funnet 6 meter vest for kjerneområdet. Lokaliteten ble ikke tegnet, og kartfestingen ble gjort med ett enkelt punkt, fra håndholdt GPS. I 2023 ble alle funn av kvartsittflekker gjort innenfor et område på ca. 1m2. En kvartsittstein med noen mulige slagarr, ble funnet 16 meter vest for funnkonsentrasjonen i kant med dødisgropen, og et flintavslag ble funnet 14,5 meter sørøst for funnkonsentrasjonen.
Alle funnene er benyttet til å avgrense lokaliteten, men det er noe tvil om flinten hører til den ellers rene samlingen av kvartsittflekker. Det er òg gjort funn av en flintkjerne i 2007 i nærheten av flintavslaget som ble funnet i 2023. Dersom det kommer flere funn av flint fra dette område bør det vurderes om det har sammenheng med Langvatnet 1 eller om det representerer en egen lokalitet.
Lokaliteten er ikke tegnet, men den er målt inn etter funnkonsentrasjoner som er kartfestet med CPOS ned til ca. 2 cm nøyaktighet.
Stratigrafi
I 2023 kunne vi ikke finne noe av opprinnelige vegetasjonsdekket bevart i kjerneområdet til lokaliteten. Overflaten er i store deler av lokaliteten steinete og grusholdig og fremstår som fullstendig utvasket. Alle gjenstandene ble funnet på overflaten i den rødbrune grusen. Denne lokaliteten har også flere og større stein enn på lokalitet 1.
Gjenstandsfunn
Lokalitet 2 er tolket som en ren kvartsittlokalitet, og avslagene er tolket som er rester etter mikroflekkeproduksjon. Dette stemmer med tolkningen fra 2007.
I 2007 ble det også oppført en liten flintkjerne på lokaliteten, men denne er senere drøftet som et løsfunn mellom Langvatnet 1 og 2, som sannsynligvis tilhører førstnevnte.
I 2023 ble det gjort funn av 4 flekker av hvit kvartsitt, i et område på under en meter i diameter. Litt lengre mot øst ble det funnet et stort stykke ubearbeidet kvartsitt av samme kvalitet som flekkene (mulig råstoff). Et stykke lengre inn mot erosjonskanten i sør ble det funnet ett flintavslag. Dette nye avslaget hører antagelig sammen med flintkjernen som ble funnet tidligere, men det er usikkert om de hører til resten av funnsammensetningen.
Tilstand:
Den utsatte posisjonen i erosjons/utvaskingssonen har trolig skadet lokaliteten mye siden oppdemmingen for snart 70 år siden. Som det ble vurdert i 2007 er lokaliteten svært skadd, men det er kvaliteter med lokaliteten, som viser at noe likevel er bevart. Se små lette flekkene er sannsynligvis utsatt for flytting av is og bølger, men en med en så stor konsentrasjon av disse innenfor 14m2 er det lite sannsynlig at de har flyttet seg langt fra sin opprinnelige plassering på «knakkeplassen».
Leger formet av store blokker danner et tørt rom med plass til en person eller to. Legeret er kjent av fjellfolk og jegere. Legeret ligger rett ved siden av og synlig fra den gamle ferdselssåra som går ved siden av vannet.