Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Utsjånad: Bautasteinen er 1,15 m høg, 30 cm brei og 15-17 cm tjukk. Han smalnar av mot toppen der han er ca. 20 cm brei. Steinen vender breisiden mot N og S.
Bautasteinen som vert kalla Kyrkjesteinen, er 2 m høg over marka, mellom 1,10-1,20 m brei og 15-30 cm tjukk. Breisidene vender mot O og V. Steinen står på slåttemark.
Røysa er 8 m i tverrmål og kring 0,5 m høg. Ho tykkjest vera noko avskaven, då toppen er flat. Røysa er dekka av mose- og grastorv, men det stikk nokre få steinar i dagen. Kring røysa veks det bjørk, hassel, rogn og einer.
Røysa har opphaveleg vore ei langrøys der no berre den nordlege delen ligg att. Røysa er i dag 11 m lang N-S, 8 m brei og opp mot 1 m høg. Det som er att av røysa, er omrota og det er kasta stein innpå. Ho er graskledd.
Bautasteinen er 2,75 m høg og 0,55 m brei. Han smalnar av mot toppen der breidda er om lag 0,25 m. Steinen vender breisidene mot O og V. Steinen er heller tunn og overgangen mellom breisidene er avrunda.
Gravhaugen er om lag 7 m i tverrmål. Kantane er delvis markerte av steinar og tuver. Haugen elles er heilt utkasta med unnatak av i nordaustre delen der det ligg att nokre blokker, opptil 1 m store. Haugen er følgjeleg lite synleg i terrenget. Mellom blokkene veks det to rognetre og ein hassel. Elles er det som er att av haugen, overvakse av gras.
Samling ligg innan eit område som er ca. 80 m NV-SO og ca. 60 m SV-NO. Den austlegaste røysa, fk. 4/1, ligg ca. 120 m SSO for det søraustre hjørnet på utløa og ca. 45 m VNV for det nordlegaste av husa på skytebana. Ho er 15 m i tvm. Høgda er ca. 2 m i S, elles 1,0 - 1,5 m. Røysa er bygd av tildels store steinar. Nordlege delen er noko uryddig, og her er påfylt rydningsstein. Ho er mosegrodd og tilvaksen med lauvtre. Røysa er bra markert og godt synleg i terrenget. Røysa fk. 4/2, som ligg 35 m NV for fk. 4/1, tett O for markavegen, er 17 m i tvm. og ca. 2,5 m høg. Her skal vera påkøyrt ein del rydningsstein. Ho er bygd av til dels store steinar. Overflata er noko ujamn. Midt i røysa er det ei oppmuring, ca. 1 x 1 m vid. Denne oppmuringa må vera laga i nyare tid. Røysa er mosegrodd og det veks bartre og lauvtre i kantane. Ho er bra markert og godt synleg i terrenget. Røysa fk. 4/3 ligg ca. 20 m NV for fk. 4/2. Ho er ca. 10 m i tvm. og 0,5 m høg. I S ligg nokre større steinar i dagen. Ho er elles heilt tilgrodd med mose. Også her er det påført masse, og eit hol i sørlege delen syner mindre steinar inni røysa. Ho er omgjeven av bartre og lauvtre. Røysa er noko uklårt markert og ikkje så godt synleg i terrenget. Røysa fk. 4/4, ligg 90 m SSV for utløa og 20 m NNV for fk. 4/3. Rett S for røysa går ein markaveg. Ho er kring 15 m i tvm. og ca. 2 m høg. Både i nordlege og sørlege delen ser det ut til å vera påført masse. Ho er elles bygd av til dels store steinar og blokker. Steinane er mosegrodde og det veks lauvtre rundt kanten. Røysa er bra synleg i terrenget.
Beskrivelse fra lokalitet:
Berget er 14 m NNO-SSV. Breidda er frå 3,5 - 7,0 m. Gropene ligg på den sørlege delen av berget. Det er i alt 8 groper som ligg ganske nær kvarandre (kring 5 cm mellom kvar grop). Den største gropa er 8 cm i tvm. og 3,5 cm djup. Den minste er 4,5 cm i tvm. og kring 2,0 cm djup. To av dei andre gropene er svært grunne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Berget er 14 m NNO-SSV. Breidda er frå 3,5-7 m. Gropene ligg på den sørlege delen av berget. Det er i alt 8 groper som ligg ganske nær kvarandre (kring 5 cm mellom kvar grop). Den største gropa er 8 cm i tvm. og 3,5 cm djup. Den minste er 4,5 cm i tvm. og kring 2,0 cm djup. To av dei andre gropene er svært grunne.
Slaggforekomst. Lengst V på Ø-V-gående rygg, opp fra N-S-gående myrdrag, 133 g fra hytte tilhørende Grøndalen 86/1. På åpen, liten kolle, Ø for myra: Slaggforekomst, tynt lag med slagg og lite kol i NV-skråning av kollen. Renneslagg iakttatt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gropene ligg på overflata av ein stein som såvidt stikk opp av jorda. Steinen har i seinare år for det meste vore dekt med grasvaksen bø, men kjem fram i samband med pløying. No er det åker rett nedanfor og grunneigaren hadde difor grave av steinen i det høvet. I samband med registreringa vart heile overflata av steinen frilagd. Steinflata er 1,0 x 0,8 m. Han er orientert NO-SV. På sørvestre del av steinen ser det ut til å vera flakna av eit tunt lag, likevel ikkje tjukkare enn at botnen på gropene synest. Gropene tykkjest vere hogne i 3 rekkjer i steinen si lengderetning. Lengst mot NV går ei rekkje med 6 groper. Parallelt med denne rekkja ligg det på den nordaustre halvdelen av steinen ei rekkje med 4 groper. I mellom desse to rekkjene ligg to enkle groper. Frå midt på steinen mot SV ligg det ei ny rekkje med 4 groper. Heilt i vestre hjørne på steinen ligg ei grop for seg sjølv. 10 cm SO for den midtre rekkja ligg 4 grunne groper i ein halvsirkel. 15 cm O for desse ligg ei grop for seg sjølv og på den nordaustlegaste delen av steinen ligg to groper for seg. Dei 24 gropene er mellom 3 og 7 cm i tvm. og 0,5 - 3,0 cm djupe. 37 m VSV for gropesteinen skal det vera skålgroper på eit fyllittberg, som idag er dekt med grasvaksen bø.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gropene ligg på overflata av ein stein som såvidt stikk opp av jorda. Steinen har i seinare år for det meste vore dekt med grasvaksen bø, men kjem fram i samband med pløying. No er det åker rett nedanfor og grunneigaren hadde difor grave av steinen i det høvet. I samband med registreringa vart heile overflata av steinen frilagd. Steinflata er 1,0 x 0,8 m. Han er orientert NO-SV. På sørvestre del av steinen ser det ut til å vera flakna av eit tunt lag, likevel ikkje tjukkare enn at botnen på gropene synest. Gropene tykkjest vere hogne i 3 rekkjer i steinen si lengderetning. Lengst mot NV går ei rekkje med 6 groper. Parallelt med denne rekkja ligg det på den nordaustre halvdelen av steinen ei rekkje med 4 groper. I mellom desse to rekkjene ligg to enkle groper. Frå midt på steinen mot SV ligg det ei ny rekkje med 4 groper. Heilt i vestre hjørne på steinen ligg ei grop for seg sjølv. 10 cm SO for den midtre rekkja ligg 4 grunne groper i ein halvsirkel. 15 cm O for desse ligg ei grop for seg sjølv og på den nordaustlegaste delen av steinen ligg to groper for seg.Dei 24 gropene er mellom 3 og 7 cm i tvm. og 0,5-3 cm djupe.37 m VSV for gropesteinen skal det vera skålgroper på eit fyllittberg, som idag er dekt med grasvaksen bø.